64TE92A E4 Innføring i elektro - 2026 Haust

Emnet gir innføring elektro og skal gje studentane naudstynt kunnskap for seinare emne:

• Kretsteknikk i likestraumskretsar
• Kretsteknikk i vekselstraumskretsar
• Magnetisme og statisk elektrisitet
• Måleteknikk
• Analogteknikk
• Digitalteknikk
• Datakommunikasjon og bussystem
• Datalogging, skysystem og maskinlæring
• Grunnleggande programmering
• Oppbygging av ulike solcellesystem
• Likeretting og vekselretting
• BMS (Batteriovervakingssystem)
• Innføring i El-tilsynslova

• Har kunnskap om dei elektriske lovene og formlane som er relevante for design og drift av solenergisystem, og forstår korleis elektriske kretselement blir integrerte i solenergiinstallasjonar.
• Har kunnskap om DC-kretsar og AC-kretsar i solenergisystem, inkludert korleis resistansar, kapasitanser, induktansar, strømkjelder og spenningskjelder påverkar systemets effektivitet.
• Har innsikt i matematiske modellar og utrekningsmetodar brukte i design og optimalisering av solenergisystem.
• Har kunnskap om måleteknikkar og bruk av relevant måleutstyr for vurdering av ytelsen til solenergisystem, og feilsøke feil i slike system.
• Har forståing for krava til dokumentasjon og oppdatering av dokumentasjon innan solenergi.
• Har innsikt i gjeldande regelverk for elsikkerheit med særleg fokus på solenergi, og kan vurdere om dokumentasjon og installasjonar er i samsvar med normer, bransjestandardar og kvalitetskrav.
• Har kunnskap om korleis ein vel riktige komponentar som inverterar og festemateriell for solcelleanlegg
• Har forståing for teknologiske utviklingar og trendar innan solenergi, og kan kontinuerleg oppdatere si yrkesfaglege kunnskap om elektriske system knytt til solenergi.
• Har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter og karrierevegar innan solenergi og elektriske system, og forstår korleis desse kan påverke fagleg og karrieremessig framgang.
• Har kunnskap om korleis solenergisystem kan bidra til det grøne skiftet, og korleis teknologival og systemdimensjonering kan redusere karbonavtrykk og energiutgifter.

• Kan gjere greie for straumar, spenningar og effektar i samansette parallelle og seriekopla elektriske DC- og AC-kretsar, inkludert dei som inneheld resistansar, kapasitansar og induktansar.
• Kan velje og nytte simuleringsverktøy for utrekning og analyse av straumar og spenningar, og kan vurdere systema si effektivitet og pålitelegheit.
• Kan bruke relevant måleutstyr under laboratoriearbeid eller simulering for å måle og feilsøke elektriske kretselement, og vurdere måleresultat for å sikre optimal drift.
• Kan utføre og forstå utrekningar knytte til yting, energiproduksjon og effektivitet under ulike vêrforhold.
• Kan reflektere kritisk over måleresultat og justere systemkonfigurasjonar under rettleiing for å forbetre ytinga.
• Kan utarbeide, tolke og nytte teknisk dokumentasjon i praktisk arbeid og prosjektleiing.
• Kan finne og vurdere informasjon og fagstoff, og bruke dette i løysinga av yrkesfaglege problemstillingar.
• Kan identifisere faglege utfordringar og føreslå nødvendige tiltak for å forbetre systemet sin effektivitet og sikkerheit.

• Kan utarbeide planar og instruksar for installasjon, drift og vedlikehald av elektriske system, tilpassa kunden sine spesifikke behov og forventingar.
• Kan bygge og oppretthalde profesjonelle relasjonar i bransjen, samt samarbeide effektivt med fagfellar på tvers av tekniske disiplinar.
• Kan bidra til fagleg utvikling ved å halde seg oppdatert på og integrere nye teknologi som kan forbetre kvaliteten og fremje innovasjon i bransjen.

Undervisningsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga. Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga som inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar, lesing av fagstoff på læringsplattforma og anna fagstoff, KI som er tilpassa denne utdanninga og dette emnet m.m.

Aktivitetar er Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet. I tillegg kan det vere bruk av eigen praksis i læringsnotat og oppgåver, Individuelt læringsnotat med tilbakemelding og vurdering av læringsnotat, delta i læringsgruppe. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta m.m.

Ingen spesielle utover inntakskrava.

Timeplanfesta timar er timane som ligg i timeplan på samlingar. Desse timane er på dagtid. Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium i form av førebuing til timar, lese fagstoff med meir.

• Vurderingsmappe med fire innleveringar

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.