64TE92C E6 Solenergianlegg - 2027 Haust

• Prinsipp for oppbygging og virkemåte til solceller.
• Ulike typar solceller, bruksområde, montering.
• Solfangarar til oppvarming av bygninar og vatn for lagring av energi.
• Ulike former for energilagring (batteri, energibrønnar, osv.).
• Solcelleteknologiar som konverterer solenergi til straum.
• Miljømessige fordelar ved å ta i bruk solcelle- og solenergi-løysingar.
• Planlegging og prosjektering av solcelleanlegg i bygg.
• Elsikkerheit ved solcelleinstallasjonar, det vil seie HMT, tiltak mot kortslutning og brann, og trygg utføring mot tettheit/råte, snø- og vindlast samt reglar knytt til el-tilsynslova.
• Byggetekniske regelverk ved solcelle- og solenergiinstallasjonar.

Har kunnskap om:

• ulike typar solenergianlegg, kva som er mest relevante og kvar dette kan monterast.
• montering, drift og vedlikehald av solenergianlegg, inkludert HMT, prosjektstyring/gjennomføring og krav til bruk av registrerte elektroforetak.
• energiberekning av solenergianlegg ut frå plassering og montering, samt at det vert teke omsyn til lastberekning, bygningsfysikk og krav til tettheit.
• relevant regelverk, standardar og avtalar for solenergianlegg og kan oppdatere si eiga kunnskap innan feltet.
• utviklinga i bransjen.
• politiske føringar nasjonalt, innan EU og på verdsbasis som påverkar utviklinga av solenergimarknaden samt berekraftige energisystem.
• overtaking og prøvedrift av tekniske anlegg knytt til solenergianlegg (ITB).
• saksbehandling og byggesak knytt til solenergianlegg.

• Kan reflektere over korleis solenergi kan bidra i eit nytt energilandskap.
• Kan reflektere over betydninga av sirkulærøkonomi, ettermarknad, EUs taksonomi og handlingsplan for berekraftig finans.
• Kan reflektere over sine faglege val i planlegging, prosjektering og verifisering av solenergianlegg og justere desse under rettleiing.
• Kan reflektere over eiga fagleg utøving innan solenergisystem og justere desse ved behov.
• Kan kartlegge eit konkret anlegg for solenergi og identifisere faglege problemstillingar og prosjektere ut frå dette.
• Kan oppdatere sin yrkesfaglege kunnskap.

• Kan planlegge og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til HMT og kvalitet for eit konkret solenergianlegg.
• Kan planlegge, prosjektere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt for eit konkret solenergianlegg åleine eller som deltakar eller leiar i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer internasjonalt.
• Kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på ny teknologi innan bransjen.
• Kan leie personar, enkelte lag og heile arbeidsstyrken på arbeidsplassen – engasjere og motivere samt bygge relasjonar på tvers av andre tekniske fag.
• Kan utveksle synspunkt på faglege problemstillingar med andre med bakgrunn innan solenergi og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis.
• Kan planlegge og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt som leiar, åleine eller som deltakar i gruppe, i tråd med el-tilsynsloven.

Undervisningsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga. Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga som inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar, lesing av fagstoff på læringsplattforma og anna fagstoff, KI som er tilpassa denne utdanninga og dette emnet m.m.

Aktivitetar er Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet. I tillegg kan det vere bruk av eigen praksis i læringsnotat og oppgåver, Individuelt læringsnotat med tilbakemelding og vurdering av læringsnotat, delta i læringsgruppe. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta m.m.

• Vurderingsmappe med fire læringsnotat og to oppgåver.

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.