64TE92B E5 Innføring i byggfag - 2026 Haust

Innføring i byggfag som gir studentane nødvendig kunnskap for resterande emne.

• Grunnleggande innføring i arkitektur og byggeskikk, materialteknologi og byggemetodar.
• Innføring i ulike tiltaksklassar (1, 2 og 3). Sutdantane skal kunne gjere greie for skilnaden mellom desse.
• Innføring i aktuelle lover og byggtekniske forskrifter.
• Energibruk i bygg.
• Isolasjon og U-verdier.
• Bruk av Simien for energisimulering.
• Lastberekning.
• Krav til tettheit ved montering av tekniske anlegg.

• Har kunnskap om byggemetodar, materialval, tekniske berekningar, energiberekningar og digitale verktøy, inkludert BIM, som er relevante for prosjektering, plassering og installasjon av tekniske anlegg.
• Har kunnskap om festemateriell og komponentkvalitet som vert brukt i tekniske anlegg, med fokus på montering på ulike konstruksjonar, innfesting og tettheit.
• Har kunnskap om tiltaksklassar, lover, forskrifter, planverk og støtteordningar som set rammene for prosjektering og søknadsprosedyrar i bygg.
• Har kjennskap til byggprosjekteringens historie, tradisjonar og eigenart, og kan vurdere nye og berekraftige løysingar innanfor ramma av norsk byggeskikk, bygningslovgiving og det grøne skiftet.
• Har kjennskap til energitiltak og energiramme som dokumentasjonsmetode.
• Har kunnskapar om bygningsmateriale og deira konstruksjonsmessige, bygningsfysiske og branntekniske eigenskapar.
• Kjenner til kva materialtekniske eigenskapar som ligg til grunn for brannteknisk klassifisering.

• Kan bruke digitale verktøy for prosjektering, produksjonsunderlag, energiberekningar og byggesøknad.
• Kan utarbeide, oppdatere og følgje nødvendige dokumentasjonssystem, inkludert KS-/HMT-system, framdriftsplanar, tilbodsarbeid, kalkylar, kvalitetskontroll og sjekklister ved overlevering, basert på gjeldande standardar og forskrifter.
• Kan reflektere over si eiga faglege utøving innan prosjektering og byggesøknad, justere denne under rettleiing, og vurdere relevansen av fagstoff frå lover, forskrifter, oppslagsverk og planverk.
• Kan rekne ut R-verdi og U-verdi for ein homogen konstruksjon.
• Kan bruke berekningsprogrammet "Simien".
• Kan bruke TEK 17 og NS 3031 som grunnlag for inneklima og miljø.
• Kan gjere greie for gjeldande brann- og lydkrav.
• Kan bruke plan- og bygningslova, byggesaksforskrifta og anna lovverk og normer som er nødvendige for å kunne planlegge og utarbeide søknad om byggeløyve for aktuelle tiltaksklassar.

• Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og sikre kvaliteten på arbeidsoppgåver og prosjekt, både individuelt og i team, i samsvar med gjeldande lover, forskrifter, HMT-/KS-krav og kundens behov.
• Kan bygge og oppretthalde profesjonelle relasjonar, og samarbeide effektivt med fagfellar og andre aktørar i byggeprosessen for å sikre god samhandling, sikkerheit i arbeid, og berekraftig praksis.
• Kan utveksle synspunkt, delta i faglege diskusjonar, og bidra til å løyse tekniske utfordringar innan prosjektering, byggesøknad, montering, installasjon, garanti, ansvar, forsikring og vedlikehald.
• Kan vurdere dei bygningsfysiske eigenskapane til eit bygg, og kunne foreslå eventuelle energi- og klimatiltak.
• Kan vurdere og forstå verkemåten til enkle, men samansette konstruksjonar.
• Kan fylle ut nødvendige søknadspapir i eit bygge- eller anleggsprosjekt.

Undervisningsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga. Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga som inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar, lesing av fagstoff på læringsplattforma og anna fagstoff, KI som er tilpassa denne utdanninga og dette emnet m.m.

Aktivitetar er Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet. I tillegg kan det vere bruk av eigen praksis i læringsnotat og oppgåver, Individuelt læringsnotat med tilbakemelding og vurdering av læringsnotat, delta i læringsgruppe. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta m.m.

Ingen spesielle utover inntakskrava.

Timeplanfesta timar er timane som ligg i timeplan på samlingar. Desse timane er på dagtid. Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium i form av førebuing til timar, lese fagstoff med meir.

Emnet har mappevurdering som vurderingsform.

Mappa inneheld:

• Ei individuell innlevering
• Ei gruppeinnlevering
• Eit individuelt refleksjonsnotat som bygger på gruppeinnleveringa

Karakteren vert sett etter ein heilskapleg vurdering av mappa.

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.