64TE92D E7 Prosjektering og montasje - 2028 Haust

  • Emnefakta

    • Fagområde
      Solenergi
    • Studiepoeng
      15
    • Studienivå
      Høgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
    • Studiestad
      Førde
    • Studieprogram
      Solenergi
    • Startsemester
      2028 Haust

Om emnet

  • Fagleg leiing
  • HMT/ KS
  • Plassering
  • Energiberekning
  • Arbeid i høgde
  • Stillasmontering og krav
  • El-tilsynslova og dei krav som stillast
  • Planlegging, risikovurdering og montering
  • Tilkopling til elektrisk anlegg og krav til bruk av registrert elektroforetak og krav til samsvarserklæring
  • Montering på ulike takkonstruksjonar, innfesting og tettheit
  • Komponentkvalitet
  • Nett-tilkopling (GRID og OFFGRID)
  • Garanti, ansvar og forsikring
  • Tilbodsarbeid, lønsemdsberekningar, kvalitetskontroll og sjekklister ved overtaking
  • FDV (Forvaltning Drift og vedlikehald)
  • Driftsoppfølgingssystem
  • Dataflyt i solcellesystem (Skytjenester og tryggleik)
  • Teknisk vedlikehald

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som vert nytta innan solenergisystem og tverrfaglegheit ved prosjektering og montering.
  • Har kunnskap om ulike typar solenergisystem og deira komponentar og funksjonar.
  • Forstår prinsippa for integrasjon av solenergisystem i bygningar, inkludert krav til tettheit og strukturell integritet.
  • Kjenner til nasjonale og internasjonale standardar og regelverk som gjeld for prosjektering og montering av solenergisystem, med fokus på elsikkerheit, verbestandigheit og snølast.

Ferdigheiter

  • Kan utarbeide detaljerte planar og teikningsgrunnlag for installasjon av solenergisystem, inkludert berekning av energiproduksjon, elsikkerheit, økonomisk lønsemd og vurdering av vêr- og vindbelastningar.
  • Kan gjennomføre installasjon og montering av solenergisystem i samsvar med leverandørens spesifikasjonar og sikkerheitskrav.
  • Kan berekne og vurdere ytre påverknader på solenergisystem og sikre at installasjonen er robust nok til å tåle lokale snøforhold.
  • Kan feilsøke og løyse tekniske problem, samt utføre regelmessig vedlikehald for å sikre god drift av solenergisystem.
  • Kan prosjektere, montere og dokumentere ulike typar solenergisystem på bygningar, enten det er tak eller fasade, samt på bakken eller på vatn, og sikre at alle krav til bygg og elektro blir overhaldne.
  • Kan bruke relevant programvare for å berekne ulike faktorar i eit solenergianlegg.
  • Kan rettleie kundar om økonomiske fordelar og riktig oppsett av solcelleanlegg, inkludert regelverk og støtteordningar.

Generell kompetanse

  • Kan planlegge, leie og gjennomføre prosjekt innan solenergi, både individuelt og som del av eit team, med fokus på kvalitet, tryggleik og effektivitet, og med spesiell merksemd på vêrbestandigheit og strukturell integritet.
  • Kan kommunisere med kundar, kollegaer og andre interessentar, og samarbeide på tvers av fagområde.
  • Kan planlegge, dokumentere og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt innan solenergi, både individuelt og i team.
  • Kan utarbeide detaljerte planar for installasjon, drift og vedlikehald av solenergisystem tilpassa kundens behov.
  • Kan etablere og oppretthalde profesjonelle relasjonar og samarbeide effektivt på tvers av tekniske disiplinar.
  • Kan utveksle synspunkt og delta aktivt i faglege diskusjonar for å løyse tekniske utfordringar.
  • Kan bidra til fagleg utvikling ved å integrere nye teknologiar som fremjar kvalitet og innovasjon.
  • Kan planlegge og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll.
  • Kan leie prosjekt og arbeidsgrupper, engasjere og motivere kollegaer, og bidra til organisasjonsutvikling.

Undervisningsformar og aktivitetar

Undervisningsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga. Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga som inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar, lesing av fagstoff på læringsplattforma og anna fagstoff, KI som er tilpassa denne utdanninga og dette emnet m.m.

Aktivitetar er Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet. I tillegg kan det vere bruk av eigen praksis i læringsnotat og oppgåver, Individuelt læringsnotat med tilbakemelding og vurdering av læringsnotat, delta i læringsgruppe. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta m.m.

Arbeidsinnsats

Timeplanfesta timar er timane som ligg i timeplan på samlingar. Desse timane er på dagtid. Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium i form av førebuing til timar, lese fagstoff med meir.

Vurdering

  • Vurderingsmappe med fire læringsnotat, eit gruppeprosjekt og to oppgåver.
VurderingPraktisk infoAnnet
Vurderingsform
Mappevurdering
Karakterskala
A-F

Arbeidsmengde

AktivitetAktivitetsdetaljerVarighetStudieformKommentar
Timeplanfesta timer
60 Tima(r)
Deltid
Eigenstyrt aktivitet
345 Tima(r)
Deltid

Obligatoriske læringsaktivitetar

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

Læringsaktivitetar

NamnKravKommentar
Skriftleg innlevering
2

Emneansvarleg

Lasse Stenseth
Marianne Kvalvik