Boring Nygård - 2026 Haust

Utdanninga er retta mot kandidatar med fagbrev i boring eller sementering eller med annan relevant bakgrunn og praksis. Boring er ei fordyping som omfattar dei ulike fasane av brønnboring og klargjøring for produksjon. Utdanninga skal leie til at kandidaten kan utføre boretekniske arbeidsoppgåver og bidra til effektiv og sikker boring/brønnbygging etter operatøren, kundene og myndighetene sine spesifikasjonar og krav. Bestått utdanning saman med nødvendig praksis og nødvendige sertifikat tilfredsstiller kompetansekrava til arbeidsleiar, for eksempel assisterande borar og borar hos boreentreprenør. I tillegg kan utdanninga kvalifisere til stilling som fagsjef, for eksempel assisterande boresjef og boresjef hos boreentreprenør, eller assisterande boreleiar og boreleiar hos operatørselskap. Boreteknikaren vil også vere godt egna til andre stillingar i petroleums- og energisektoren.

Læringsutbytebeskrivingane viser det kandidatane skal kunna etter fullført fagskuleutdanning innan BORING, i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Studenten

• Har kunnskap om korleis ein planlegg å bore og vedlikehalde ein brønn på ein sikker og berekraftig måte.
• Har kunnskap om tekniske løysingar for å bore, ferdigstille og drifte ein brønn.
• Har kunnskap om barrierefilosofi i alle fasar av brønnen si levetid.
• Har kunnskap om utfordringar knytta til boreprosessen.
• Har kunnskap om økonomistyring, marknadsføring, organisasjon og leiing.
• Kan vurdere eige boreteknisk arbeid jamført med regelverk og standardar.
• Har bransjekunnskap og kjennskap til yrkespraksis innanfor boring.
• Kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin gjennom internopplæring, erfaringslæring og deltaking i faglege fellesskap.
• Kjenner til boreindustrien si historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet.
• Har innsikt i eigne mogelegheiter for fagleg utvikling innanfor boring og brønn.
• Forstår eigen bransje si historie og verdi for verdiskaping, samfunnsutvikling og framtidig energiomstilling.

Studenten

• Kan gjere greie for val i samband med løysingar og utstyr for boring av ein brønn med tanke på sikkerhet, energioptimalisering, klima og miljø.
• Kan reflektere over utføringa av ein boreoperasjon og justere ho under rettleiing gitt av leiande personell innanfor boring.
• Kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for ein boreteknisk problemstilling.
• Kan kartlegge ein operasjonell situasjon og identifisere problemstillingar med fokus på sikker og effektiv boring og bygging av ein brønn, og identifisere behov for iverksetting av korrektive tiltak etter regelverk og standardar.

Studenten

• Kan planlegge og gjennomføre boretekniske arbeidsoppgåver og prosjekter aleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krav og retningslinjer som ivaretar miljø, personell og materiell. 
• Forstår kva arbeidsoperasjonar knytta til boring, komplettering og brønnintervensjon har å seie for effektiv produksjon, ressursutnytting og ressursforvaltning.
• Kan bygge relasjonar med fagfeller i alle disipliner innanfor boring og brønn og med eksterne målgrupper.
• Kan utveksle synspunkt med andre innanfor boreindustrien og delta i diskusjonar om utvikling av operasjonell og sikker praksis. 
• Kan bidra til organisasjonsutvikling og HMS-arbeid gjennom aktiv bruk av bedriften sine styringssystem for HMS og kvalitet.
• Kan utvikle arbeidsmetoder, produkt og/eller tjenester med relevans for boring og brønn i form av kontinuerlig forbetring.

Opptak av studentar til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordna opptak for fagskule

Opptak av studentar skjer på grunnlag av poengutrekning og rangering. Dette gir mulighet til å sjå både tall og poengnivå på søkarar ved opptak til kvar fagskuleutdanning.

Ordinær søknadsfrist til fagskuleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finn ein på heimesida. Ved avvikande søknadsfrist blir dette kunngjort på heimesida.

Grunnlag for opptak til utdanninga er a) eller b) under:

a) Fullført og bestått vidaregåande opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning frå vidaregåande skule. Søkarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen og innan 1. oktober, kan få tildelt studieplass. Studenten mister plassen om han/ho ikkje består eller ikkje fullfører fagprøven.

b) Realkompetanse tilsvarande læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarar VG1 og VG2 i yrkesfagleg utdanningsprogram. Søker må ha fylt 23 år innan det året han/ho søker studieplass. Offentleg godkjend tverrfagleg eksamen i Vg2 Brønnteknikk kan bli erstatta av kursbevis frå bestått 420 timars grunnleggande kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1. august 2007.

• FU-operatør​.
• Skipselektrikarfaget.

For utfyllande informasjon sjå fagskulen.no eller Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fagskuleforskrifta § 2 bokstav b gir følgande definisjon av realkompetanse:

«Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.»

Fagskulen Vestland gjennomfører realkompetansevurdering i tråd med fagskuleloven §16 og fagskoleforskriften § 7. Søkaren sin kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevant yrkesutdanning. Søkaren må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag tilsvarande nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og ha fylt 23 år i søknadsåret.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanningen har følgande gjennomføringsmodell: 
•    120 studiepoeng fordelt over to år som heiltidsstudium. 

Utdanninga er bygd opp av emne. Emna er satt saman av fleire tema. Timebelastinga for eit studium på heiltid er 1700 timar pr. studieår. Det inkluderar all lærarstyrt rettleiing og undervisning, praksis og beregna sjøvstudium for studentane. 

It`s learning blir brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane. Studentane leverer oppgåver og får tilbakemeldingar på It`s learning. Vi bruker funksjoner som chat, deling av dokument og kommunikasjon gjennom samtale eller video og samtale. Rettleiinga kan vere samtale om kva studenten skal gjere for å utvikle seg vidare. 

Organisering av emne

Reiskapsemne

Reiskapsemna skal brukast som støtte i utdanninga. Reiskapsemna skal integrerast i dei øvrige emna.

Emnet kommunikasjon består av:

• Norsk kommunikasjon.
• Engelsk kommunikasjon.

Dette emnet skal gi studenten dei nødvendige språkferdigheiter og kommunikasjonsferdigheiter til å kunne vurdere, skildre, dokumentere og kommunisere emna i den aktuelle utdanninga på ein tydeleg og forståeleg måte. Emnet skal i tillegg gi kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv.

Emnet realfaglege reiskap består av:

• Matematikk.
• Fysikk.

Dette emnet skal gi studenten eit tilstrekkeleg grunnlag i matematikk og fysikk til å kunne utføre nødvendige berekningar, dimensjoneringar og andre reknetekniske oppgåver i den aktuelle utdanninga.

Leiing, økonomi og marknadsføringsleiing (LØM-emnet)

LØM-emnet skal gi studentane kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innan leiing. LØM-emnet består av temaene:

• Marknadsføringsleiing.
• Organisasjon og leiing.
• Økonomistyring.

Det blir trekt veksler på praktisk erfaring frå arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst muleg grad blir yrkesretta og integrert i opplæringa. Planen for LØM-emnet dekker Meisterbrevnemnda sine krav.

Grunnlagsemne, fordjupingsemne og lokal tilpassing:

Grunnlagsemne er nemninga på emne som er felles for fleire utdanningar. I grunnlagsemne skal det vere praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.

Fordjupingsemne er nemninga på emne som er spesifikke for den enkelte utdanning. I fordypningsemne skal det vere praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.

Lokal tilpassing skal bidra til fagleg bredde eller oppfylle opptakskrav for vidareutdanning i inn- og utland og/eller bidra til fagleg fordyping.

Hovudprosjekt

Hovudprosjektet er eit eiget emne som blir gjennomført mot slutten av studiet. Gjennomføringa omfattar blant anna forbereding og planlegging, gjennomføring og ein presentasjon.

Til kvart emne skal det utarbeidast obligatoriske læringsaktivitetar. Studentane sitt arbeid i forhold til disse skal samlast i ei mappe for kvart emne.

Tverrfaglege problemstillingar er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egna til å demonstrere heilskapen i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha ein sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukast som eit ledd i utdanninga. Dette skal da vere relevant i forhold til studenten si fordjuping. Det må utarbeidast ein plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk blir benytta for å få betre samanheng og heilskap i læringsprosessen. Dette blir oppnådd ved at arbeidsoppdrag ikkje er avslutta i det øyeblikk dei er leverte, men at det blir brukt som eit ledd i læringsprosessen og som eit grunnlag for rettleiing til studenten om kva det må arbeidast vidare med.

Målet er ein tettare dialog mellom lærar og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skulen vil nytte ulike læringsformer:

• Lærarstyrt undervisning og forelesingar.
• Prosjektarbeid og prosjektoppgåver (både gruppe og individuelt).
• Individuelle arbeidsoppgåver.
• Presentasjonar.
• Nettbasert undervisning.
• Rettleiing.
• Simulatorøvingar.
• Lab-øvingar.

Til kvart emne blir det satt opp obligatoriske læringsaktivitetar som skal vere gjennomførte som grunnlag for vurdering.

Deltaking i simulator og lab-øvingar ved fagskulen er obligatorisk og inngår som ein del av obligatoriske læringsaktivitetar for å kunne stille til eksamen. 

Arbeidsformene skal vere relevante og hensiktsmessige i samsvar med læringsutbytebeskrivingane for utdanninga. Dette innebærer at studentane i tillegg til fagleg utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal videre utvikle evne til å se teknologien i eit breiere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Tverrfagleg prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillingar som utfordrar studentane til å søke gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid blir styrka. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjektene.

Andre læringsformer blir nytta for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane bli motivert til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det blir forutsettatt at studentane viser initiativ og tar ansvar for eigen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer

Lærarstyrt undervisning og forelesing

Ein undervisningsform der lærar presenterer og diskuterer eit fagleg emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesingar på samlingane. Nettbaserte forelesingar ved Fagskulen Vestland kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesingar er videosnutter / opptak av forelesingar som blir lagt ut på læringsplattformen og kan sjåast på eit passande tidspunkt. Enkelte emne tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Nokre forelesingsøkter kan og vere hybridundervisningar der ein har studentar som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressursar

Undervisningsmateriell blir produsert eller delt av lærar og lagt tilgjengeleg for studentane på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressursar kan inkludere dokument, lenker til nettsider, videosnuttar, opptak av forelesingar m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan vere både lærar- og studentdrive, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løysing av ein oppgåve eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i eit virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovudprosjektet er eit større, tverrfagleg gruppeprosjekt som skal leverast avsluttande skuleår.

Rettleiing

Rettleiing kan foregå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærar. Rettleiing kan bli tilbydd både under samlingar og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentane tilbakemelding på studentarbeid som t.d. skriftlege oppgåvesvar eller munnlege presentasjonar. Tilbakemeldinga kan bli gitt både skriftleg og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det kan også bli tilbydd rettleiing i sanntid via webkonferanserom kor student og lærar kan møtast til fastsatte tidspunkt.

Sjølvstudium

Sjølvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbodet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressursar, arbeid med oppgåver etc.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for kvart emne, i samsvar med læringsutbytebeskrivingane. For å bestå emnet må obligatoriske læringsaktivitetar vere utførd. Vurderingane bygger på emneprøver, obligatoriske læringsaktivitetar, lab og simulatorøvingar spesifisert under kvart emne.

Mappevurdering er ein vurderingsform som skal sjå betre heilskapen i læringsprosessen. Studenten sitt arbeid blir samla i ei arbeidsmappe og det skal vere tett dialog mellom faglærar og student om progresjon og utvikling i læringa. Dette skal/kan bli nytta for å dokumentere at studenten ser samanhengen mellom teori og praksis. Mappevurdering kan nyttast saman med andre obligatoriske læringsaktivitetar i emna.

Det skal foretakast både underveis- og sluttvurdering. Den kan vere både munnleg og skriftleg og skal vere dokumentert. Dette kjem i tillegg til den daglege kontakten mellom student og lærar. Underveisvurdering har til føremål å gi lærarane og studentane informasjon om studenten sin kompetanse slik at rettleiinga kan tilpassast studentane sine behov. Presise og relevante tilbakemeldingar skal motivere studentane til vidare innsats og vere til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må sjølv medvirke aktivt i underveisvurderinga.

Det er forventa at studenten tar ansvar for eiga læring. Dette innebærer at studenten må vere tilstade på forelesingar og løyse oppgåvene som blir tilrettelagt av faglærar. Ved godkjent fravær må studenten sørge for å oppdatere seg på gjennomgått stoff og arbeide med oppgåvene som blei gitt. Studenten må sjølv kontakte fag­lærar dersom hen opplever utfordringar med hensyn til læring og progresjon i faget.

Studenten må delta i minimum 80 % av tilrettelagt undervisning for å vere kvalifisert til vurdering i faget. For studentar som jobbar offshore parallelt med studiet vil godkjend fravær baserast på ein turnus der studenten møter til undervisning i fire av seks veker. Offshore-arbeid utover ein slik normal turnus vil medføre fravær, med mindre det finner sted i skulen sine ferier.

Sluttvurderinga har til føremål å dokumentere studenten sitt læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Studentene blir tatt inn til toårig heiltidsutdanning. For å kunne fortsette etter halve studieløpet, kan man berre ha ikkje bestått i eitt emne jf. Forskrift Fagskulen Vestland. Alle dei andre emna må vere bestått.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  

Studentene skal gjennomføre minst 4 eksamenar. For å bli oppmeldt til eksamen, må studenten ha bestått emnet, jf. Forskrift for Fagskulen Vestland.

Eksamen blir gjennomført etter følgande minimumsplan:

1. Hovudprosjekt. Hovudprosjektet blir avslutta med ein tverrfagleg prosjekteksamen som inneheld eit individuelt refleksjonsnotat og ein munnleg eksamen. Det blir gitt ein samla karakter.
2. LØM-eksamen. Emnet som omfatter dei tre LØM-faga (organisasjon og leiing, økonomistyring og markedsføringsleiing) blir avslutta med ein tverrfagleg sentralgitt skriftleg eksamen.
3. Andre emne. Studenten skal ha lokalgitt eksamen i minimum to av dei andre emna.

Studentane skal sikrast ein upartisk vurdering av deira kunnskaper og ferdigheiter, derfor blir eksterne fagkyndige personar oppnemnt som sensor.

Vurdering blir gjennomført slik at skulen kan vurdere på eit sikkert grunnlag om studenten har tileigna seg kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som er skildra i det overordna læringsutbyte. Det skal bli nytta bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikkje er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanninga vil få utdelt vitnemål og oppnår graden fagskuleingeniør og tittelen Fagskuleingeniør Boring

Vitnemålet skal inneholde:

• Fagskulen, utdanninga og kandidaten sitt namn.
• Beskriving av karaktersystemet som blir nytta.
• Karakterane kandidaten har oppnådd.
• Det overordna læringsutbytet for utdanninga.
• Utdanninga sine emne og eventuell praksis.
• Om utdanninga er underlagt skikkavurdering eller ikkje.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (5.2).
• Antal studiepoeng og gradsnemning.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) blir brukt på vitnemålet for å sikre at det og kan nyttast internasjonalt.

Karakterutskrift

Ein student som ikkje har fullført heile utdanninga kan be om ein karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emne og eksamenar. Etter fullført men ikkje bestått utdanning, blir det og utstedt karakterutskrift.

Tilknyttingskrav for utferding av vitnemål

For at ein fagskule skal kunne utferde vitnemål eller annan dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoenga som skal inngå i berekningsgrunnlaget vere avlagt ved fagskulen. Det er normalt den siste fagskulen som har ein student før fullført utdanningsløp som har ansvaret for å utferde vitnemålet.