00TP01I Trykkontroll - 2026 Haust

  • Emnefakta

    • Fagområde
      Petroleum
    • Studiepoeng
      15
    • Studienivå
      Høgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
    • Studiestad
      Nygård
    • Studieprogram
      Boring
    • Startsemester
      2026 Haust

Om emnet

  • Generelt om relevante lover og standardar
  • HMS i samband med trykkontroll
  •  Hydrostatisk trykk i ein vertikal brønn
  • Trykk- og temperaturgradient
  • Volum og høgd for ulike væsker i brønnen
  •  «Leak Off Test» og «Formation Integrity Test»
  • Overvåkning av trykkbalanse i brønnen
  • Prosedyre ved indikasjon på ubalanse
  • Prosedyre for hard- og myk innstenging
  • Trykkontrollutstyr: strengventilar og BOP
  • Friksjon i sirkulasjonssystemet
  •  Sakte sirkulasjon og friksjon i struperør
  • «Kill Sheet» og volumreknskap
  • Borer sin metode
  • Vente & veie-metoden
  • Kva for lovar og standardar er relevante for tema
  •  Forventningar til ulike stillingar innan boring knytta til temaet det blir undervist i 
  • Grun gass
  • Poretrykksprognose
  • «Extended Leak Off Test»
  • Trykkutvikling i brønn ved utsirkulering
  • Problem som kan oppstå under utsirkulering
  • Kontrolleining for BOP
  • Styring av ein havbunnsmontert BOP
  • Stigerørsmargin
  • «Flaskeberekningar»
  • «Kick Margin»
  • «Bullheading»
  • Volumetrisk metode
  • Trykkontroll i avviksbrønnar
  • Trykkontroll i «taper string»
  • Boring på dypt vann
  • HTHT-brønner
  • «Managed Pressure Drilling»
  • Belastningar i produksjon /injeksjonsbrønnar
  • Brønnkontrollhendingar
  • Kva for lover og standardar er relevante for tema
  • Forventningar til ulike stillingar innan boring knytta til temaet det blir undervist i 

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betydning for brønnintegritet og brønnkontroll
  • har kunnskap om leiing under ei trykkontrollhending
  • har kunnskap om trykk i brønnar i alle fasar av brønnen si levetid
  • har kunnskap om dreping av brønnar i alle fasar av brønnen si levetid
  • har kunnskap om korleis ein kan reetablere brønnkontroll
  • har kunnskap om berekningar både før, under og etter ein situasjon med innstrømning eller andre kritiske brønnsituasjonar
  • har kunnskap om funksjonen og verkemåten til det trykkontrollutstyret som til einkvar tid er i bruk
  • har kunnskap om hydrauliske og pneumatiske komponentar og system som til einkvar tid er i bruk under boring og bygging av ein brønn
  • har innsikt i regelverk, standardar, avtalar og krav til kvalitet i samband med arbeid med trykkontroll og hydraulikk
  • kan vurdere eiget arbeid i samband med trykkontroll og hydraulikk ut frå normar og krav
  • kan vurdere dei etiske, juridiske og økonomiske konsekvensane ved ein brønnkontrollhending
  • har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet innanfor boring og brønn 
  • kan oppdatere seg om trykkontroll og hydraulikk i henhald til regelverk og standardar
  • kjenner til den historiske utviklinga innanfor brønnkontroll og tilhøyrande utstyr med erfaringar frå tidlegare storulykker
  • har innsikt i sine eigne utviklingsmulegheiter som sertifiseringar i trykkontroll og hydraulikk gir
  • forstår kva brønnintegritet og brønnkontroll betyr for å unngå hendingar som kan skade det ytre miljøet

Ferdigheiter

Studenten:

  • kan gjere greie for faglege val av løysingar, utstyr og væsker for brønnintegritet og brønnkontroll 
  • kan gjere greie for val av riktig drepemetode
  • kan gjere greie for val av HMS-tiltak og barrierefilosofi i alle brønnen ines fasar
  • kan reflektere over sin eigen faglege utøving under trykkontrollrelaterte situasjonar i ein brønn og justere denne under rettleiing
  • kan finne og vise til informasjon og fagstoff om trykkontroll og pneumatiske og hydrauliske system og vurdere relevansen for ein yrkesfagleg problemstilling
  • kan kartlegge ein brønnkontrollsituasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å iverksette tiltak, for eksempel å sette i gang ein drepeoperasjon etter ei trykkontrollhending

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan planlegge og gjennomføre drepeoperasjonar i samsvar med program som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan utføre arbeidet etter operatøren sitt behov, myndigheitene sine krav samt regelverk og standardar som ivaretar miljø, personell og materiell
  • kan bygge relasjonar og utveksle synspunkt med fagfellar og på tvers av fag som er involverte i trykkontrolloperasjonar, med sikte på å utvikle god praksis
  • kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå bore- og brønnbransjen og delta i diskusjonar om utvikling av effektiv og sikker praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved hjelp av rapporteringssystem
  • kan utvikle arbeidsmetodar, detaljplanar og prosedyrar som er relevante for den aktuelle operasjonen, for å oppnå kontinuerlig forbetring

Undervisningsformar og aktivitetar

Undervisning i trykkontrollteori vil primært bli gjennomført som forelesing i klasserom eller via elektroniske kommunikasjonsplattformar som for eksempel Zoom eller Teams.

Relevante oppgåver vil bli gjort tilgjengeleg for studentane si innlæring av fagstoffet. Oppgaveløysing vil bli gjennomført enkeltvis eller i grupper, der faglærar vil kunne rettleie studentane i den grad dei sjølv ønsker eller har behov for. Løysingsforslag på oppgåvene vil bli

presenterte for studentane anten ved gjennomgang på tavle eller i dokumentform.

Gruppearbeid kan vere ein aktuell arbeidsform i samband med større oppgåver, som gjerne krev refleksjon og kanskje har fleire akseptable løysingar.

Undervisning i praktisk trykkontroll på simulator vil bli gjennomført i grupper, der faglærar vil fungere både som instruktør og rettleiar. Praktiske oppgåver på simulator vil bli løyst som gruppearbeid.

 

Vurdering

2 skriftlege skoleprøver (Vekting 50% 50%)

studentene skal ha 3 mulige datoer til gjennomføring av prøvene hvert semester.

VurderingPraktisk infoAnnet
Vurderingsform
Skriftleg skuleeksamen
Andel
50
Sensortype
Intern sensor
Karakterskala
A-F
Innleveringssemester
Første semester
Gruppering
Individuell
Vurderingsform
Skriftleg skuleeksamen
Andel
50
Sensortype
Intern sensor
Karakterskala
A-F
Innleveringssemester
Andre semester
Gruppering
Individuell

Arbeidsmengde

AktivitetAktivitetsdetaljerVarighetStudieformKommentar
Timeplanfesta timer
248 Tima(r)
Heiltid
Eigenstyrt aktivitet
177 Tima(r)
Heiltid

Læringsaktivitetar

NamnKravKommentar
Teoretisk oppgåveløysing
Skriftleg innlevering
2
2
Individuell
2 Semester
Simulatoroppgåve
3
3
Individuell
2 Semester
Minst 80% av simulatorøvingane skal vere gjennomførte og godkjente.
Rapport til simulatorøving
Skriftleg rapportinnlevering
3
3
Individuell
2 Semester
Frammøte på simulatorøvelser
Frammøte
80 %
Individuell
2 Semester
Gjelder kun simulatorøvelser
Frammøte til skuleprøver
Frammøte
2
2
Individuell
2 Semester
studentene skal ha 3 mulige datoer til gjennomføring av prøvene hvert semester.

Litteratur- og utstyrsliste

IWCF Trykkontroll lærebok, NORSOK D-010 og presentasjonar frå faglærar inngår som litteratur i trykkontroll.

Emneansvarleg

Ole Kristian Hollevik
Frode Berentsen
Petter Aase Kongsvik
Monica Solberg