Boring Nygård

Studiet BORING går djupare ned i fasane i boreoperasjonen i samband med olje- og gassbrønnar og etterfølgjande klargjering for produksjon. Bestått utdanning tilfredsstiller krav til teoretisk opplæring som borar og boresjef. Boreteknikaren vil også vera godt eigna til andre stillingar knytt til faga borevæsker, borevæskesystem, trykkontrollsystem, boreutstyr og brønnvedlikehald.

Noen endringer forventes i studieplan kan kommer i oktober 2023 på grunn av forandringer i nasjonal plan utdannig petroleum/boring.

Læringsutbyttebeskrivingane viser det kandidatane skal kunna etter fullført fagskuleutdanning innan BORING, i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Studenten

• har kunnskap om korleis ein borer ein brønn offshore
• har kunnskap om boretekniske løysingar for å bore ein brønn på ein mest mogleg sikker og effektiv måte
• har kunnskap om utfordringar knytt til boreprosessen, som fastkøyring av borestrengen, avansert brønngeometri, og dessutan om boring på djupt vatn og av brønnar med høgt trykk og høg temperatur
• har kunnskap om barrierefilosofi i alle fasar av boreprosessen
• kan analysera og tolka boreparametrar og planleggja og setja i verk nødvendige operasjonelle tiltak med tanke på tryggleik og effektivitet i samsvar med gjeldande lovverk, NORSOK- og API- standard
• har kjennskap til borebransjen og til boreoperasjonar
• kan oppdatera den yrkesfaglege kunnskapen sin gjennom eksempelvis internopplæring, forum for erfaringslæring og nettbaserte verktøy
• kjenner til offshoreindustriens historie både nasjonalt og internasjonalt, tradisjon og plass i samfunnet
• kjenner til eigenarten til offshoreindustrien med omsyn til HMS, storulykkerisiko, arbeidsmiljø og økonomi, i tillegg til den særskilde forventninga samfunnet har til sikker og miljøvennleg drift
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og leiing og dessutan marknadsføringsleiing
• har innsikt i eigne moglegheiter for faglege oppdateringar og karrieremessig utvikling innan boring og brønn gjennom interne bedriftsprogram, akademia, og dessutan kurs

Studenten

• kan gjera reia for val av boretekniske løysingar med tanke på sikre og effektive arbeidsprosessar og robuste løysingar
• kan reflektera over utøvinga av ein boreoperasjon og justera denne under rettleiing av assistent borar, borar eller boresjef
• kan finna og visa til informasjon og fagstoff, i «Drilling Data Handbook» og andre oppslagsverk og boreprogram og vurdera relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggja ein operasjonell situasjon og identifisera problemstillingar, både «topside» og «downhole», med fokus på brønnintegritet og barrierekontroll og identifisere behov for iverksetjing av korrektive tiltak etter gjeldande prosedyrar
• kan vurdera den økonomiske situasjonen, marknads- og leiingsutfordringane i bedrifta, og treffa formålstenlege og grunngjevne val

Studenten

• kan planleggja og gjennomføra boretekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i gruppe, i tråd med dei etiske krava som varetek miljø, personell og materiell
• kan utføra ein boreoperasjon etter operatøranes og leverandørars spesifikasjonar og krav
• kan byggja relasjonar med fagfellar innan boring og retningsboring og på tvers av fagfelt, som subsea- og brønnservicepersonalet, og dessutan fagforeiningar og styresmakter
• kan utveksla synspunkt med andre med bakgrunn innanfor boreindustrien og delta i diskusjonar om utvikling av operasjonell og sikker praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom proaktiv bruk av prosedyrar, arbeidsløyve- system og sikker-jobb-analyser, og dessutan rapportering ved bruk av stoppkort/RUH-systemet

Generelt om opptak

Opptak av studentar til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordna opptak for fagskule.

Ordinær søknadsfrist til fagskuleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finst på nettsida.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

tilsvarande læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevant utdanningsprogram. Offentleg grunnleggande kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1.august 2007.

Relevant yrkesutdanning

Utdanningar som kvalifiserer for opptak er lista opp her under

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering

• Automatiseringsfaget
• FU-operatør
• Tavlemontørfaget
• Viklerfaget

-Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi

• Elektrikerfaget
• Skipselektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Energioperatørfaget
• Heismontørfaget

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering

• Automatiseringsfaget
• FU-operatør
• Tavlemontørfaget
• Viklerfaget

-Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi

• Elektrikerfaget
• Skipselektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Energioperatørfaget
• Heismontørfaget
• Signalmontørfaget
• Togelektrikerfaget

Relevante fagbrev er:

• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, komplettering
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, sementering

Alternativt kan du ha bestått tverrfagleg eksamen i VG2 Brønnteknikk og ha et av følgjande fagbrev:

Teknikk og industriell produksjon:

• Aluminiumskonstruksjonsfaget
• Anleggsmaskinmekanikerfaget
• Brønnfaget, komplettering
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Billakkererfaget
• Bilfaget, lette kjøretøy
• Bokbinderfaget
• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, sementering
• Bilskadefaget
• Bilfaget, tunge kjøretøy
• Chassispåbyggerfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Dimensjonskontrollfaget
• Industritekstilfaget, fiskeredskap
• Finmekanikerfaget
• Grafisk emballasjefaget
• Gjenvinningsfaget
• Grafisk produksjonsteknikk
• Garverifaget
• Hjulutrustningsfaget
• Industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling
• Industritekstilfaget, garnframstilling
• Industrimekanikerfaget
• Industrimontørfaget
• Industrioppmålingsfaget
• Industriell overflatebehandling
• Industrirørleggerfaget
• Industriell skotøyproduksjon
• Industrisømfaget
• Industrisnekkerfaget
• Industritapetsererfaget
• Industritekstilfaget, trikotasje
• Industritekstilfaget, veving
• Chassispåbyggerfaget
• Kjemiprosessfaget
• Kran- og løfteoperasjonsfaget
• Laboratoriefaget
• Landbruksmaskinmekanikerfaget
• Låsesmedfaget
• Maritim innredning
• Motormekanikerfaget
• Modellbyggerfaget
• Motormannfaget
• Motorsykkelfaget
• Matrosfaget
• NDT-kontrollørfaget
• Platearbeiderfaget
• Plastmekanikerfaget
• Polymerkomposittfaget
• Produksjonsteknikkfaget
• Reservedelsfaget
• Serigrafifaget
• Støperifaget
• Sveisefaget
• Termoplastfaget
• Tekstilrensfaget
• Trykkerfaget
• Vaskerifaget
• Verktøymakerfaget

Elektrofag

• Automatiseringsfaget
• Avionikerfaget
• Dataelektronikerfaget
• Elektrikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Elektroreparatørfaget
• Flymotormekanikerfaget
• Flystrukturmekanikerfaget
• Flysystemmekanikerfaget
• Fjernstyrte undervannsoperasjoner
• Heismontørfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Maritim elektrikerfaget Vg4
• Produksjonselektronikerfaget
• Romteknologi
• Signalmontørfaget
• Tavlemontørfaget
• Telekommunikasjonsmontørfaget
• Togelektrikerfaget
• Viklerfaget
• Vikler- og transformatormontørfaget

For utfyllande informasjon sjå fagskulen.no eller Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no.

Søkjarar som ikkje oppfyller dei formelle krava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. En må da kunne godtgjere at ein har realkompetanse

Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga.

Utdanninga har eit omfang på 120 studiepoeng i eit poengsystem som er særskilt for skuleslaget.

Det blir gitt 60 studiepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av eitt års bestått fagskuleutdanning på heiltid. Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarar til normalt ti månader. Studiepoeng skal brukast ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskular og i karakterutskrifter for gjennomførte emne frå fagskuleutdanning.

Poengfordeling

Kvart enkelt emnes omfang blir angitt i studiepoeng.

Denne tabellen viser fordelinga av studiepoeng i toårige tilbod:

Innhold i utdanninga

Omfang

Kvart studieår gir 60 studiepoeng og omfattar om lag 1740 timer (klokketimar) totalt, både undervisningstimar og studentarbeidstimer (normert tid).

Studiet har totalt 120 studiepoeng, som svarer til 2 års utdanning.

Fordeling av arbeidstimar for utdanninga

Namnet til utdanninga:                                     Boring

Timane til utdanninga totalt:                            3480 timer Talet på utdanninga sine studiepoeng totalt:                120 studiepoeng

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• simulatorøvelser
• lab-øvelser

Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering.

Deltagelse i undervisningen ved fagskolen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. Det er krav om 80 % frammøte.

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer

Lærerstyrt undervisning og forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved FiH kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det kan også tilbys veiledning i sanntid via webkonferanserom hvor student og lærer kan møtes til fastsatte tidspunkt.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser. For å bestå emnet må arbeidskravene være oppnådd. Vurderingene bygger på emneprøver, arbeidskrav, lab og simulatorøvelser spesifisert under hvert emne.

Mappevurdering er en vurderingsform som skal se bedre helheten i læringsprosessen. Studentens arbeid blir samlet i en arbeidsmappe og det skal være tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Dette skal / kan benyttes for å dokumentere at studenten ser sammenhengen mellom teori og praksis. Mappevurdering kan nyttes sammen med andre arbeidskrav i emnene.

Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen.

Arbeidskrav:

Studenten må delta i minimum 80 % av tilrettelagt undervisning for å være kvalifisert til vurdering i faget. Godkjent fravær vil i denne sammenheng regnes som tilstedeværelse. For studenter som jobber offshore parallelt med studiet vil godkjent fravær baseres på en turnus der studenten møter til undervisning i fire av seks uker. Offshore-arbeid utover en slik normal turnus vil medføre fravær, med mindre det finner sted i skolens ferier.

Det vil legges til rette for at prøver som inngår i karaktergrunnlaget kan avlegges i en friperiode mellom to offshore-perioder. Tilrettelegging forutsetter en normal to-fire-turnus, og vil typisk innebære at det arrangeres to prøver med tre ukers mellomrom. Det er studentens ansvar å sørge for å delta på minst en av disse, og konsekvensen av å ikke etterleve dette kravet kan være at studenten ikke får karakter i faget.

Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Studentene tas inn til toårig heltidsutdanning. For å kunne fortsette etter halve studieløpet, kan man kun ha ikke bestått i ett emne jf. Forskrift for Fagskolen i Hordaland. Alle de andre emnene må være bestått.

Sluttvurdering

Studentene skal gjennomføre minst 4 eksamener. For å bli oppmeldt til eksamen, må studenten ha bestått emnet, jf. Forskrift for Fagskolen i Hordaland.

Eksamen blir gjennomført etter følgende minimumsplan:

1. Hovedprosjekt. Hovedprosjektet blir avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen som inneholder et individuelt refleksjonsnotat og en muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter.
2. LØM-eksamen. Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig sentralgitt skriftlig eksamen.
3. Andre emner. Studenten skal ha lokalgitt eksamen i minimum to av de andre emnene.

Studentene skal sikrest en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter, derfor blir eksterne fagkyndige personer oppnevnt som sensor.

Vurdering gjennomføres slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet i det overordnete læringsutbytte. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår graden fagskoleingeniør og tittelen Fagskoleingeniør Boring

Vitnemålet skal inneholde:

• fagskolens, utdanningens og kandidatens navn
• beskrivelse av karaktersystemet som benyttes
• karakterene kandidaten har oppnådd
• det overordnede læringsutbyttet for utdanningen
• utdanningens emner og eventuell praksis
• om utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering eller ikke
• nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (5.2)
• antall studiepoeng og gradsbetegnelse.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener. Etter fullført men ikke bestått utdanning, utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet