Boring Nygård

Utdanningen er rettet mot kandidater med fagbrev i boring eller sementering eller med annen relevant bakgrunn og praksis. Boring er en fordypning som omfatter de ulike fasene av brønnboring og klargjøring for produksjon. Utdanningen skal lede til at kandidaten kan utføre boretekniske arbeidsoppgaver og bidra til effektiv og sikker boring/brønnbygging etter operatørens, kundenes og myndighetenes spesifikasjoner og krav. Bestått utdanning sammen med nødvendig praksis og nødvendige sertifikater tilfredsstiller kompetansekravene til arbeidsleder, for eksempel assisterende borer og borer hos boreentreprenør. I tillegg kan utdanningen kvalifisere til stilling som fagsjef, for eksempel assisterende boresjef og boresjef hos boreentreprenør, eller assisterende boreleder og boreleder hos operatørselskap. Boreteknikeren vil også være godt egnet til andre stillinger i petroleums- og energisektoren.

Læringsutbyttebeskrivingane viser det kandidatane skal kunna etter fullført fagskuleutdanning innan BORING, i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Studenten

• har kunnskap om hvordan man planlegger å bore og vedlikeholde en brønn på en sikker og bærekraftig måte
• har kunnskap om tekniske løsninger for å bore, ferdigstille og drifte en brønn
• har kunnskap om barrierefilosofi i alle faser av brønnens levetid
• har kunnskap om utfordringer knyttet til boreprosessen
• har kunnskap om økonomistyring, markedsføring, organisasjon og ledelse
• kan vurdere eget boreteknisk arbeid i forhold til regelverk og standarder
• har bransjekunnskap og kjennskap til yrkespraksis innenfor boring
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap gjennom internopplæring, erfaringslæring og deltakelse i faglige fellesskap
• kjenner til boreindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet 
• har innsikt i egne muligheter for faglig utvikling innenfor boring og brønn
• forstår egen bransjes historie og betydning for verdiskaping, samfunnsutvikling og fremtidig energiomstilling

Studenten

• kan gjøre rede for valg i forbindelse med løsninger og utstyr for boring av en brønn med tanke på sikkerhet, energioptimalisering, klima og miljø
• kan reflektere over utførelsen av en boreoperasjon og justere denne under veiledning gitt av ledende personell innenfor boring
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en boreteknisk problemstilling 
• kan kartlegge en operasjonell situasjon og identifisere problemstillinger med fokus på sikker og effektiv boring og bygging av en brønn og identifisere behov for iverksetting av korrektive tiltak etter regelverk og standarder

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre boretekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med de etiske krav og retningslinjer som ivaretar miljø, personell og materiell 
• forstår hva arbeidsoperasjoner knyttet til boring, komplettering og brønnintervensjon har å si for effektiv produksjon, ressursutnyttelse og ressursforvaltning
• kan bygge relasjoner med fagfeller i alle disipliner innenfor boring og brønn og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkter med andre innenfor boreindustrien og delta i diskusjoner om utvikling av operasjonell og sikker praksis  
• kan bidra til organisasjonsutvikling og HMS-arbeid gjennom aktiv bruk av bedriftens styringssystem for HMS og kvalitet
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester med relevans for boring og brønn i form av kontinuerlig forbedring

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordna opptak for fagskole.

Opptak av studenter skjer på grunnlag av poengutregning og rangering. Dette gir mulighet til å se både tall og poengnivå på søkere ved opptak til hver fagskoleutdanning.

Ordinær søknadsfrist til fagskoleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finnes på hjemmesiden. Ved avvikende søknadsfrist blir dette kunngjort på hjemmesiden.

Grunnlag for opptak til utdanningen er a) eller b) under:

a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen og innen 1. oktober, kan få tildelt studieplass. Studenten mister plassen om han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven.

b) realkompetanse tilsvarende læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram. Søker må ha fylt 23 år innen det året han/hun søker studieplass. Offentleg godkjend tverrfagleg eksamen i Vg2 Brønnteknikk kan bli erstatta av kursbevis frå bestått 420 timars grunnleggande kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1. august 2007.

Relevant yrkesutdanning

Utdanningar som kvalifiserer for opptak er lista opp her under

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering

• Automatiseringsfaget
• FU-operatør
• Tavlemontørfaget
• Viklerfaget

-Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi

• Elektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Energioperatørfaget
• Heismontørfaget
• Skipselektrikerfaget

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering

• Automatiseringsfaget
• FU-operatør
• Tavlemontørfaget
• Viklerfaget

-Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi

• Elektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Energioperatørfaget
• Heismontørfaget
• Signalmontørfaget
• Skipselektrikerfaget
• Togelektrikerfaget

Relevante fagbrev er:

• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, komplettering
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, sementering

Alternativt kan du ha bestått tverrfagleg eksamen i VG2 Brønnteknikk og ha et av følgjande fagbrev:

Teknikk og industriell produksjon:

• Aluminiumskonstruksjonsfaget
• Anleggsmaskinmekanikerfaget
• Betongfaget
• Brønnfaget, komplettering
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Billakkererfaget
• Bilfaget, lette kjøretøy
• Bokbinderfaget
• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, sementering
• Bilskadefaget
• Bilfaget, tunge kjøretøy
• Chassispåbyggerfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Dimensjonskontrollfaget
• Industritekstilfaget, fiskeredskap
• Finmekanikerfaget
• Grafisk emballasjefaget
• Gjenvinningsfaget
• Grafisk produksjonsteknikk
• Garverifaget
• Hjulutrustningsfaget
• Industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling
• Industritekstilfaget, garnframstilling
• Industrimekanikerfaget
• Industrimontørfaget
• Industrioppmålingsfaget
• Industriell overflatebehandling
• Industrirørleggerfaget
• Industriell skotøyproduksjon
• Industrisømfaget
• Industrisnekkerfaget
• Industritapetsererfaget
• Industritekstilfaget, trikotasje
• Industritekstilfaget, veving
• Chassispåbyggerfaget
• Kjemiprosessfaget
• Kran- og løfteoperasjonsfaget
• Laboratoriefaget
• Landbruksmaskinmekanikerfaget
• Låsesmedfaget
• Maritim innredning
• Motormekanikerfaget
• Modellbyggerfaget
• Motormannfaget
• Motorsykkelfaget
• Matrosfaget
• NDT-kontrollørfaget
• Platearbeiderfaget
• Plastmekanikerfaget
• Polymerkomposittfaget
• Produksjonsteknikkfaget
• Reservedelsfaget
• Serigrafifaget
• Støperifaget
• Sveisefaget
• Termoplastfaget
• Tekstilrensfaget
• Trykkerfaget
• Vaskerifaget
• Verktøymakerfaget

Elektrofag

• Automatiseringsfaget
• Avionikerfaget
• Dataelektronikerfaget
• Elektrikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Elektroreparatørfaget
• Flymotormekanikerfaget
• Flystrukturmekanikerfaget
• Flysystemmekanikerfaget
• Fjernstyrte undervannsoperasjoner
• Heismontørfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Maritim elektrikerfaget Vg4
• Produksjonselektronikerfaget
• Romteknologi
• Signalmontørfaget
• Tavlemontørfaget
• Telekommunikasjonsmontørfaget
• Togelektrikerfaget
• Viklerfaget
• Vikler- og transformatormontørfaget

For utfyllande informasjon sjå fagskulen.no eller Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fagskoleforskriften § 2 bokstav b gir følgende definisjon av realkompetanse:

«Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.»

Fagskulen Vestland gjennomfører realkompetansevurdering i tråd med fagskoleloven §16 og fagskoleforskriften § 7. Søkeren sin kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante yrkesutdanning. Søkeren må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og ha fylt 23 år i søknadsåret

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanningen har følgende gjennomføringsmodell: 
•    120 studiepoeng fordelt over to år som heltidsstudium. 

Utdanningen er bygd opp av emner. Emnene består av flere tema. Timebelastningen for et studium på heltid er 1700 timer pr. studieår. Det inkluderer all lærerstyrt veiledning og undervisning, praksis og beregnet selvstudium for studentene. 

It`s learning blir brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgaver og prosjekt til studentene. Studentene leverer oppgaver og får tilbakemeldinger på It`s learning. Vi bruker funksjoner som chat, deling av dokument og kommunikasjon gjennom samtale eller video og samtale. Veiledningen kan være samtale om kva studenten skal gjøre for å utvikle seg videre. 

Organisering av emner

Redskapsemner

Redskapsemnene skal brukes som støtte i utdanningen. Redskapsemnene skal integreres i de øvrige emnene.

Emnet kommunikasjon består av:

• Norsk kommunikasjon
• Engelsk kommunikasjon

Dette emnet skal gi studenten de nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å kunne vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle utdanningen på en tydelig og forståelig måte. Emnet skal i tillegg gi kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv.

Emnet realfaglige redskap består av:

• Matematikk
• Fysikk

Dette emnet skal gi studenten et tilstrekkelig grunnlag i matematikk og fysikk til å kunne utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle utdanningen.

Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-emnet)

LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene:

• Markedsføringsledelse
• Organisasjon og ledelse
• Økonomistyring

Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Planen for LØM-emnet dekker Mesterbrevnemndas krav.

Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokal tilpassing

Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere utdanninger. I grunnlagsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.

Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte utdanning. I fordypningsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.

Lokal tilpassing skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning.

Hovedprosjekt

Hovedprosjektet er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Gjennomføringen omfatter blant annet forberedelse og planlegging, gjennomføring og en presentasjon.

Poengfordeling

Det enkelte emnes omfang angis i studiepoeng.

Denne tabellen viser fordelingen av studiepoeng i toårige tilbud:

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• simulatorøvelser
• lab-øvelser

Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering.

Deltagelse i simulator og lab-øvelser ved fagskolen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer

Lærerstyrt undervisning og forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved Fagskulen Vestland kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det kan også tilbys veiledning i sanntid via webkonferanserom hvor student og lærer kan møtes til fastsatte tidspunkt.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser. For å bestå emnet må arbeidskravene være oppnådd. Vurderingene bygger på emneprøver, arbeidskrav, lab og simulatorøvelser spesifisert under hvert emne.

Mappevurdering er en vurderingsform som skal se bedre helheten i læringsprosessen. Studentens arbeid blir samlet i en arbeidsmappe og det skal være tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Dette skal / kan benyttes for å dokumentere at studenten ser sammenhengen mellom teori og praksis. Mappevurdering kan nyttes sammen med andre arbeidskrav i emnene.

Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen.

Det forventes at studenten tar ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten må være tilstede på forelesninger og løse oppgavene som blir tilrettelagt av faglærer. Ved godkjent fravær må studenten sørge for å oppdatere seg på gjennomgått stoff og arbeide med oppgavene som ble gitt. Studenten må selv kontakte fag­lærer dersom han opplever utfordringer med hensyn til læring og progresjon i faget.

Studenten må delta i minimum 80 % av tilrettelagt undervisning for å være kvalifisert til vurdering i faget. For studenter som jobber offshore parallelt med studiet vil godkjent fravær baseres på en turnus der studenten møter til undervisning i fire av seks uker. Offshore-arbeid utover en slik normal turnus vil medføre fravær, med mindre det finner sted i skolens ferier.

Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Studentene tas inn til toårig heltidsutdanning. For å kunne fortsette etter halve studieløpet, kan man kun ha ikke bestått i ett emne jf. Forskrift Fagskulen Vestland. Alle de andre emnene må være bestått.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  

Studentene skal gjennomføre minst 4 eksamener. For å bli oppmeldt til eksamen, må studenten ha bestått emnet, jf. Forskrift for Fagskulen Vestland.

Eksamen blir gjennomført etter følgende minimumsplan:

1. Hovedprosjekt. Hovedprosjektet blir avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen som inneholder et individuelt refleksjonsnotat og en muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter.
2. LØM-eksamen. Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig sentralgitt skriftlig eksamen.
3. Andre emner. Studenten skal ha lokalgitt eksamen i minimum to av de andre emnene.

Studentene skal sikrest en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter, derfor blir eksterne fagkyndige personer oppnevnt som sensor.

Vurdering gjennomføres slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet i det overordnete læringsutbytte. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår graden fagskoleingeniør og tittelen Fagskoleingeniør Boring

Vitnemålet skal inneholde:

• fagskolens, utdanningens og kandidatens navn
• beskrivelse av karaktersystemet som benyttes
• karakterene kandidaten har oppnådd
• det overordnede læringsutbyttet for utdanningen
• utdanningens emner og eventuell praksis
• om utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering eller ikke
• nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (5.2)
• antall studiepoeng og gradsbetegnelse.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener. Etter fullført men ikke bestått utdanning, utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet