Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden

Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden

Studieprogram
Grønn logistikk i verdi og forsyningskjeden
Fagområde
Logistikk
Studiested
Gjøvik
Kongsvinger
Studiepoeng
15
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
Ruth Laeskogen Hoff
Introduksjon

Grønn logistikk i verdi- og forsyningskjeden er et studium som omhandler hvordan bedriftene kan jobbe mot et mer bærekraftig perspektiv. Studiet dreier seg blant annet om hvordan et skifte fra lineær til sirkulær økonomi kan påvirke egen bedrift, samt hvordan bedriftens forsyningskjede kan rettes i en mer bærekraftig retning slik at det kan være mulig å nå FNs bærekraftsmål. Ved å se på hvilke muligheter bedriftene selv har kan bærekraftsperspektivet og sirkulæreøkonomien løftes fra plan til gjennomføring. Studiet består av tre moduler på 5 studiepoeng hver.

  1. Bærekraft i forsyningskjeden.
  2. Innkjøp, digitalisering og bærekraft.
  3. Verdikjeden- digitalisering og automasjon
Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om verdi- og forsyningskjeder, og ledelse, innkjøpsstrategier og innkjøpets rolle og organisering som anvendes innenfor grønn logistikk 

  • har kunnskap om FNs bærekraftmål 

  • har kunnskap om bærekraft, sirkulær økonomi og bærekraftige forretningsmodeller 

  • ha kjennskap til hvordan ulike prosesser innenfor grønn logistikk fører til økt verdiskapning og ut ifra et bærekraftig perspektiv 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for hvordan utvikle en verdi- og forsyningskjede på en bærekraftig måte   

  • kan reflektere og lede prosesser hvordan bærekraftige modeller i verdi- og forsyningskjeden påvirker interne og eksterne forhold  
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, og vurdere dette opp mot problemstillinger relatert til å skape bærekraft i verdi- og forsyningskjeden 

Generell kompetanse
  • kan planlegge og gjennomføre tverrfaglig arbeid med bærekraft som en konkurransefaktor etter kunders behov, virksomhetens muligheter og myndigheters krav. 

  • kan bygge relasjoner med fagfeller i organisasjonen og med eksterne aktører  

  • kan formidle de viktigste driverne for det grønne skiftet fra lineær til sirkulær økonomi, ulike nivåer på tilnærming for virksomhetene, og vise sammenhengen mellom strategi og bærekraftsmålene.  

Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev, eller generell studiekompetanse.

2. Søkeren må dokumentere tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer til opptak til studietilbudet. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.

3. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside. Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden har lokalt opptak høst 2022. 

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. 

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • veiledning
  • individuelle arbeidskrav
  • presentasjoner
  • digitalt undervisnings- og læringsarbeid
  • problembasert læring (PBL)
  • rollespill

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber

  • gode relasjoner mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv undervisning
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
  • forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
1111 Bærekraft i forsyningskjeden

Forsyningskjeder og forsyningsledelse 

Bærekraft og sirkulær økonomi 

Drivkrefter og trender i det grønne skiftet

5
2222 Innkjøp - digitalisering og bærekraft

Innkjøpets betydning for bedriften inn mot effektiv drift og bærekraft 

Totalkostnaden ved innkjøp knyttet mot effekten av digitalisering 

Innkjøpsprosessen 

5
3333 Verdikjeden- digitalisering og automasjon

Digitale verdikjeder

Digital sporing i verdikjeden

Lean – databaserte fakta i forbedringsarbeidet

Endringsledelse - grønne beslutninger basert på ferske data

5
Sum15
Forventet arbeidsinnsats i Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
1111 Bærekraft i forsyningskjeden5252481130
2222 Innkjøp - digitalisering og bærekraft5252481130
3333 Verdikjeden- digitalisering og automasjon5252481130
Sum157572243390
Grønn logistikk i verdi - og forsyningskjeden
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).