Industri 5.0
Industri 5.0
- Studiefakta
- FagområdeTeknologifag
- StudieprogramIndustri 5.0
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2022 Høst
Industri 5.0 handler om samhandling mellom mennesker og teknologi, med medarbeideren som positiv driver for bærekraftig teknologisk og organisasjonsmessig utvikling.
Målet med studiet er at studentene etter gjennomført modulutdanning skal ha kunnskap om hvordan man kan oppnå menneskesentrerte, bærekraftige, robuste og fleksible organisasjoner.
Industri 4.0 handler om å koble automasjon og digitalisering, mens Industri 5.0 handler om samarbeidet mellom mennesker og maskiner, hvor mennesket har en ledende rolle i prosessen. Industri 5.0 betyr også at man løfter blikket og ivaretar et større samfunnsansvar, hvor også bærekraft og innovasjon i verdikjeder og økosystemer er relevant.
Tre hovedelementer blir bærende:
- Det første er mennesket. Det handler om at ansatte og kunder/brukere i mye større grad skal legge føringer for hva som skal produseres og på hvilken måte. Dette kan gjelde forhold rundt de ansatte sitt daglige virke i produksjon, teknologivalg/digitalisering, men også medvirkning i større strategiske prosesser og valg.
- Det andre er bærekraft. Bærekraft er i stadig økende grad blitt premissgivende for industrien og i Industri 5.0 forsterkes dette ved at overordnede samfunnsbehov og bærekraft skal være førende for bedriften på strategisk og operativt nivå.
- Det tredje er robusthet. Dette handler i stor grad om evnen til å håndtere usikkerhet og kriser som vi i det siste har sett så mye av. Fleksibilitet i produksjon, verdi- og forsyningskjeden, hvor ulike former for digitalisering kan være eksempler på dette.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om industri 5.0 med hovedfokus på menneskesentrert, bærekraftig og robust organisasjon
- har kunnskap om materialegenskaper og bearbeidingsmetoder, sirkulære prosesser, målemetoder og verktøy
- har kunnskap om og forståelse for hvordan digitale teknologier i samspill med mennesker kan optimalisere sirkulære prosesser og måleresultater
- har kunnskap om krav til bærekraft, systemeffektivitet, pålitelighet og tilgjengelighet i utviklings- og produksjonsprosesser
- har kunnskap om metodikk for initiering, styring, organisering, evaluering og ledelse av prosjekter
- har kunnskap om utviklingsprosjekter
- kan vurdere eget arbeid i forhold til lover og forskrifter, og standarder, normer og krav i en menneskesentrert, bærekraftig, robust og fleksibel organisasjon
- kan vurdere eget arbeid opp mot skolens og arbeidslivets krav til rapportoppsett, kildebruk, teamarbeid og presentasjoner
- har kunnskap om bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål og sirkulærøkonomi
- har bransjekunnskap som bidrar til å sikre en teknologisk utvikling kombinert med en menneskesentrert, robust og fleksibel organisasjon
- kjenner til trender og utvikling innen industrien og de 5 industrielle revolusjonene
- kjenner til mulighetene til å holde seg oppdatert for å etterkomme arbeidslivets behov for ny og økt kompetanse innen menneskesentrert, bærekraftig og robust organisering
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap for å etterkomme arbeidslivets behov for ny og økt kompetanse innen menneskesentrert, bærekraftig og robust organisering
Kandidaten
- kan reflektere over og gjøre rede for sine faglige valg av tjenester, material- og produksjonsmetoder og i gjennomføring av kartleggings- og forbedringsarbeid
- kan reflektere over og tilpasse bruk av menneskelige ressurser for å sikre en konkurransedyktig bærekraftig, robust og fleksibel organisasjon
- kan finne og henvise til fagstoff og vurdere relevansen for problemstillinger innen Industri 5.0 og kan følge relevante lover, forskrifter og standarder
- kan vurdere miljøfaglige, arbeids- og bærekraftrelaterte problemstillinger og iverksette tiltak
Kandidaten
- kan bidra til å planlegge og gjennomføre menneskesentrert, bærekraftig produksjon og tjenester
- kan kartlegge og identifisere faglige og etiske problemstillinger, iverksette tiltak og sikre oppfølging i en organisasjon
- kan utføre prosjekter og arbeid slik at det møter organisasjonens mål
- kan anvende fagterminologi og utveksle synspunkter og sammen med andre bidra til utvikling av god praksis for en bærekraftig og lærende organisasjon
- kan lede prosjekter og vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning
- kan bidra til å utvikle menneskene i organisasjonen til fleksible og omstillingsdyktige medarbeidere for å oppnå en bærekraftig og robust organisasjon
- kan samarbeide og åpent dele synspunkter for å bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Aluminiumskonstruksjonsfaget
- Anleggsmaskinmekanikerfaget
- Automatikkmekanikerfaget
- Bilfaget
- Billakkererfaget
- Bilskadefaget
- Chassis-påbyggerfaget
- CNC-maskineringsfaget
- Dimensjonskontrollfaget
- Finmekanikerfaget
- Hjulutrustningsfaget
- Industriell overflatebehandling
- Industrimekanikerfaget
- Industrimontørfaget
- Industrirørleggerfaget
- Karrosserimakerfaget
- Kjemiprosessfaget
- Kobber- og blikkenslagerfaget
- Kulde-/varme- og pumpemontørfaget
- Laboratoriefaget
- Landbruksmaskinmekanikerfaget
- Modellbyggerfaget
- Motormekanikerfaget
- Motormannfaget
- Motorsykkelfaget
- NDT-kontrollørfaget
- Plastmekanikerfaget
- Platearbeiderfaget
- Polymer-komposittfaget
- Presstøperfaget
- Produksjonsteknikkfaget
- Reservedelsfaget
- Smedfaget
- Støperifaget
- Sveisefaget
- Teknisk tegning
- Termoplastfaget
- Ventilasjon- og blikkenslagerfaget
- Verktøymakerfaget
- Industrisnekkerfaget
- Snekkerfaget
- Møbelsnekkerfaget
- Bøkkerfaget
- Tredreierfaget
- Treskjærerfaget
- Orgelbyggerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
For modulene følgende moduler er også generell studiekompetanse kvalifiserende for opptak:
- Prosjektledelse innføring
- Prosjektledelse fordypning
- Lean, prinsipper og verktøy
- Lean, ledelse og kontinuerlig forbedring
- HMS-ledelse
- Kvalitetsledelse
- Innovasjon
- Designdrevet innovasjon
- Entreprenørskap
- Intraprenørskap
Opptaket til moduler i Industri 5.0 gjøres lokalt, og søknad registreres i Fagskolen Innlandets søkeportal. Det søkes opptak til den enkelte modul. Informasjon om søknadsfrister og opptaket ligger på våre nettsider.
Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Den enkelte moduls særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TT73A Materialkunnskap og produksjonsmetoder i trevarebransjen | Materiallære Produksjonsmetoder Kvalitetskontroll Sirkularitet, bærekraft og samfunnsansvar | 10 |
| 20TT73B HMS-ledelse | Arbeidsmiljø, HMS og Industri 5.0 Sikkerhet og rolleavklaring i HMS-arbeid Internkontroll - systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bærekraft og samfunnsansvar | 5 |
| 20TT73C Kvalitetsledelse | Introduksjon og fagterminologi Verdiskapende prosesser Kvalitetsledelse Verdiforankret ledelse / Visjonært lederskap | 5 |
| 20TT73D Innovasjon | Bærekraft, behov og drivkrefter Innovasjon og forbedringstyper Innovasjon og metodikk Håndtering av innovasjoner | 5 |
| 20TT73E Designdrevet innovasjon | Kunde, innsikt og behovskartlegging Idemyldring, utkast og verktøy Prototyping av konsept Presentasjon av løsning/ resultat | 5 |
| 20TT73F Intraprenørskap | Historie, verdi, motivasjon og initiativ Metode og arbeidsform Formaliteter | 5 |
| 20TT73G Entreprenørskap | Ideutviklingsprosessen Bedriftsetablering Produkters livssyklus Forstå marked og behov | 5 |
| 20TT73H Prosjektledelse, innføring | Grunnleggende forståelse av begrepene prosjektarbeid og prosjektledelse innenfor industri 5.0 Hva er prosjektarbeid, målformulering, planlegging og praktisk gjennomføring av enkle og bærekraftige prosjekter | 5 |
| 20TT73I Prosjektledelse, fordypning | Ledelse, ressursplanlegging, økonomi, styring og oppfølging Usikkerhetshåndtering, oppfølging og avslutning av et bærekraftig prosjekt. | 5 |
| 20TT73J Lean, prinsipper og verktøy | Lean - bakgrunn, kjennetegn og den norske modellen Lean ledelse og den lærende organisasjonen | 5 |
| 20TT73K Lean, ledelse og kontinuerlig forbedring | Innføring og utvikling av Lean i en bedrift Lærende organisasjon Bærekraft og lønnsomhet | 5 |
| Sum | 60 |
Moduler på 10 studiepoeng gjennomføres over 14 uker, hvor det er tredagers samlinger i første og siste uke. Moduler på 5 studiepoeng gjennomføres over 9 uker, hvor det er fire samlingsdager total – fordelingen av samlingsdager mellom første og siste uke, er avhengig av gjennomføringsplanen for den enkelte modul.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TT73A Materialkunnskap og produksjonsmetoder i trevarebransjen | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT73B HMS-ledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73C Kvalitetsledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73D Innovasjon | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73E Designdrevet innovasjon | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73F Intraprenørskap | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73G Entreprenørskap | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73H Prosjektledelse, innføring | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73I Prosjektledelse, fordypning | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73J Lean, prinsipper og verktøy | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT73K Lean, ledelse og kontinuerlig forbedring | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 60 | 300 | 288 | 972 | 1560 |
Studiet er delt inn i moduler som er minste resultatbærende enhet. Når en student er tatt inn til studier som består av flere moduler, kan det være aktuelt å søke innpassing eller fritak fra enkeltmoduler. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere moduler dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i den modulen fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av moduler dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkeltmoduler og får karakterutskrift ved gjennomført og bestått emne.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).