Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming

Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Gjøvik, Storhamar
    • Studieplanansvarlig
      Line Narvesen Jørgentvedt
    • Startsemester
      2022 Høst
Introduksjon

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som overordnet mål å utvikle reflekterte yrkesutøvere. Kandidaten skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

Fagskoleutdanninger innen helse- og oppvekstfag gjennomføres ofte som deltidstudier med omfang som ett års heltidsstudium, tilsvarende 60 studiepoeng. Alle som fullfører og består utdanningen, får tildelt vitnemål. For at vitnemålet skal fungere internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes.

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) fra 01.08.2018 erstatter Fagskoleloven fra 2003. Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning, og som har søkt eller søker Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, om godkjenning av fagskoleutdanningen.  

Utdanningen gir en formalisert kompetanse på fagskolenivå. Nivået tilsvarer Fagskole 1, nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, NKR. Et kvalifikasjonsrammeverk er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås innenfor et utdanningssystem.

Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren.

Om fordypningen

Arbeidslivet, med kommunale ledere for helse- og omsorgstjenester har i mange år etterspurt kompetanseheving for de som jobber med tilrettelagte tjenester og aktivitetstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, utviklingshemning, psykiske lidelser og fysisk funksjonshemming.

Sykdomsbildet har endret seg over tid, helsepersonell møter oftere personer med sammensatte lidelser, og tjenestemottakerne stiller større krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for egenutvikling. Fra 1900-tallet og fram til i dag har synet på utviklingshemmede endret seg. Omsorgs- og velferdstjenestene har også blitt vesentlig endret.

Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Uttalelser fra kommunale ledere som jobber i tjenesten for funksjonshemmede, eller tilrettelagte tjenester, er at de ønsker å jobbe aktivt med kompetansehevende tiltak innen miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning. De forteller om stort behov for kompetanseheving både for de med fagbrev og de uten fagbrev som har jobbet som assistenter i mange år.

 

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser
  • har kunnskap om helsearbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde for mennesker med utviklingshemning
  • har innsikt i relevante lover og regelverk som gjelder i tjenesteyting til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
  • har kunnskap om aktuelle metoder innen målrettet miljøarbeid for å fremme mestring, verdighet og deltagelse i samfunnet
  • kan oppdatere sin kunnskap om metoder som brukes i målrettet miljøarbeid
  • har kunnskap om hvordan ulike formidlingsmåter, kommunikasjonsprosesser og prinsipper i veiledning brukes innen målrettet miljøarbeid
  • forstår betydningen av tjenestemottakers mestring av dagliglivet i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan finne informasjon og fagstoff knyttet til aktuelle problemstillinger i arbeidet med mennesker med utviklingshemning
  • kan anvende kunnskap om adferd, kommunikasjon og samhandling innen målrettet miljøarbeid
  • kan kartlegge tjenestemottakers ressurser og identifisere, planlegge og tilrettelegge for den utviklingshemmedes individuelle behov
  • kan anvende metoder innenfor målrettet miljøarbeid i sin yrkesutøvelse med mennesker med utviklingshemning
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan bygge relasjoner i samhandling med tjenestemottaker, deres pårørende og i tverrfaglig samarbeid
  • har forståelse for viktigheten av tverrfaglighet, etikk og samhandling i målrettet miljøarbeid
  • kan utvikle arbeidsmetoder i forbindelse med iverksetting og evaluering av tiltak innen målrettet miljøarbeid
  • kan utføre målrettet miljøarbeid for å dekke utviklingshemmedes behov for mestring, verdighet og deltagelse
  • forstår viktigheten av dokumentasjon som kvalitetssikring for behandling og oppfølging av tjenestemottaker
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til utrykk ved relasjon med tjenestemottaker, kollegaer og andre
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør og barne- og ungdomsarbeider.
  • Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren som de får anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i arbeidslivet og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til tjenestemottakerne.

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, logg, problembasert læring, (PBL), selvstudium, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill/simulering evt. med bruk av video. Vi legger også inn studieturer og ekskursjoner. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Studentenes læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Den digitale læringsplattformen er møteplass både mellom studenter og mellom lærer og student.

Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfeltFagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Arbeidskravene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Ved oppstart av studiet legges det vekt på informasjon om studiet og studieplanen, litteratur, individuelle startsamtaler, informasjon og opplæring i arbeidskrav, refleksjonsnotat, gruppearbeid med inndeling av basisgrupper, IKT-opplæring i skolens digitale læringsplattform (Canvas), opplæring i bruk av PC med Word, Power Point, m.m. Lærere og IKT ansvarlig foretar dette og er tilgjengelig for hjelp og veiledning gjennom hele utdanningen. Kurs i læringsstrategier og studieteknikk får studentene også tilbud om tidlig i utdanningen.

Veiledning og refleksjon

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Studentene skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med tjenestemottakere med utviklingshemning. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.

Basisgrupper/Læringsgrupper

Første undervisningsdag deles studentene inn i/etableres tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende, og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen. Basisgruppene arbeider med arbeidskravene som skal besvares i gruppe. Gruppene har jevnlige veiledning med faglærer både på nett og på skole eller annet avtalt møtested. Kommunikasjon på nett forgår enten skiftelig via læringsplattformen eller muntlig via Teams.  

Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Hovedprosjekt

Hovedprosjekt/Eksamen er et eget emne med omfang på 10 studiepoeng og gis en egen emnekarakter. Studentene skal tilegne seg kunnskap og kompetanse ved å fordype seg i et selvvalgt tema innenfor læringsutbyttene for emnene og relatert til praksis. Gjennom dette arbeidet skal studentene knytte teori og praktisk erfaring. Dermed skal studentene bli mer bevisst egne ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i arbeidet med tjenestemottakere, deres pårørende, medarbeidere og andre samarbeidspartnere. Hovedprosjektet er en skriftlig oppgave som etterfølges med muntlig høring/samtale og utgjør studiets avsluttende eksamen.

Gjennomføring av eksamen/hovedprosjekt:

Planlegging:

Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Det kan også være knyttet til gjennomgått praksis. Gjennom forberedelse og planlegging skal studentene utarbeide og levere en prosjektkontrakt med problemstilling og relevante læringsutbyttebeskrivelser fra lokal studieplan. Problemstilling skal godkjennes av faglærer/veileder. Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det kan også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger og hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingen må forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene fra utdanningsplanen som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet.

Gjennomføring:

Studentene arbeider i grupper på 3- 4 studenter. Egne avtaler må gjøres hvis dette fravikes. Studentene skal lage en framdriftsplan for arbeidet. Studentene får tett oppfølging av veileder i perioden og det tilbys inntil 4 veiledningstimer i hver gruppe. Studentene har et selvstendig ansvar for å ha et veiledningsprodukt og avtale tidspunkt for veiledning med faglærer. Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet skal utformes, men som hovedregel skal det utformes som en prosjektoppgave.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.

Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter

Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

For ytterligere beskrivelse av praksis: Se vedleggene "Retningslinjer for praksis" for Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesekr med utviklingshemming.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

2. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

3. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

4. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

5. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

6. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

 

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Arbeidskravene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.

Vurdering av skikkethet

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20HH54A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag

Arbeidsformer og metoder i studiet

Helse- og sosialfagene i samfunnet

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk

Kommunikasjon og samhandling

Etikk

Sosiologi og psykologi

11
20HH54B Utviklingshemming

Funksjonsnedsettelse

Atferd

Mestring, verdighet og deltagelse

Kommunikasjon

6
20HH54C Teorier og arbeidsmåter i målrettet miljøarbeid

Målrettet miljøarbeid

Kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder

Tverrfaglig samarbeid

Hverdagsmestring - ADL

Lovgivning

13
20HH54D Organisasjon, system og ledelse

Aktører i pasient-/tjenestemottakerforløpet

Organisering og samhandling i pasientforløpet

Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy

Kommunikasjon og veiledning

6
20HH54E Hovedprosjekt

Hovedprosjekt

10
20HH54F Praksis

Praksis

14
Sum60
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen i Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming er en ettårig utdanning som gjennomføres som et deltidsstudium over to år. Utdanningen er delt inn i 6 emner som er tilpasset faglig innhold og gir rom for faglig refleksjon og utprøving på egen arbeidsplass. I studiet er praksis et eget emne, men det legges opp til at praktiske og teoretiske elementer introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studier av teori har som hensikt å gi studentene kunnskaper som er nødvendig for at han/ hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet.

 

Forventet arbeidsinnsats i Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningSelvstudiumPraksisSum
20HH54A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag111281580286
20HH54B Utviklingshemming672840156
20HH54C Teorier og arbeidsmåter i målrettet miljøarbeid131601780338
20HH54D Organisasjon, system og ledelse672840156
20HH54E Hovedprosjekt10452150260
20HH54F Praksis14075300375
Sum604777943001571
Studiemodeller
Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer godt utstyrte grupperom.

Jobbmuligheter

Utdanningen i målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

  • Miljøarbeidertjenesten
  • Samlokaliserte boliger /omsorgsboliger
  • Institusjoner og andre spesialisthelsetjenester
  • Avlastningsbolig for barn og unge
  • Tilrettelagt opplæring – Spesialbarnehage – Barnehage – Skole – SFO
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Utgifter

Årlig studieavgift er pr 1.1.22 kr 350,-

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).