Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning
Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramMålrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Storhamar
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2021 Høst
Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som overordnet mål å utvikle reflekterte yrkesutøvere. Kandidaten skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.
Fagskoleutdanninger innen helse- og oppvekstfag gjennomføres ofte som deltidstudier med omfang som ett års heltidsstudium, tilsvarende 60 studiepoeng. Alle som fullfører og består utdanningen, får tildelt vitnemål. For at vitnemålet skal fungere internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes.
Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) fra 01.08.2018 erstatter Fagskoleloven fra 2003. Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning, og som har søkt eller søker Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, om godkjenning av fagskoleutdanningen.
Utdanningen gir en formalisert kompetanse på fagskolenivå. Nivået tilsvarer Fagskole 1, nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, NKR. Et kvalifikasjonsrammeverk er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås innenfor et utdanningssystem.
Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren.
Om fordypningen
Arbeidslivet, med kommunale ledere for helse- og omsorgstjenester har i mange år etterspurt kompetanseheving for de som jobber med tilrettelagte tjenester og aktivitetstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, utviklingshemning, psykiske lidelser og fysisk funksjonshemming.
Sykdomsbildet har endret seg over tid, helsepersonell møter oftere personer med sammensatte lidelser, og tjenestemottakerne stiller større krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for egenutvikling. Fra 1900-tallet og fram til i dag har synet på utviklingshemmede endret seg. Omsorgs- og velferdstjenestene har også blitt vesentlig endret.
Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Uttalelser fra kommunale ledere som jobber i tjenesten for funksjonshemmede, eller tilrettelagte tjenester, er at de ønsker å jobbe aktivt med kompetansehevende tiltak innen miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning. De forteller om stort behov for kompetanseheving både for de med fagbrev og de uten fagbrev som har jobbet som assistenter i mange år.
Begrepsavklaring:
Utviklingshemning:
Utviklingshemning er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert. Utviklingshemning eller psykisk utviklingshemning er en betegnelse på medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) tjenestemottaker nå konsekvent betegnelsen ”utviklingshemmet” for å unngå misforståelser og sammenblanding med psykiske sykdommer. http://www.nfunorge.org/om-utviklingshemning/
Målrettet miljøarbeid:
«Målrettet miljøarbeid er en arbeidsmodell som består av ulike metoder, faglige intervensjoner og profesjonelle holdninger – styrt i målrettede prosesser. Hvis en miljøarbeider skal kunne arbeide målrettet må tre ulike komponenter være tilstede, fagkompetanse, holdninger og verdier og miljøarbeiderens evne til å samarbeide. (Bech m.fl.2004».
http://helsekompetanse.no/hjem
«Miljøarbeid er den del av tjenesteutøvelsen hvor tjenesteyter er sammen med tjenestemottaker og det gjennomføres dagligdagse gjøremål med mer eller mindre klart definerte målsettinger. Miljøarbeid skiller seg fra miljøbehandling ved at det ikke er preget av prosedyre, men av skjønnsmessige vurderinger og tilnærminger i arbeidet med tilrettelegging. Miljøarbeid handler således om mer eller mindre organisert samhandling mellom tjenesteyter og bruker. Arbeidet innebærer å legge til rette for at brukeren skal være deltakende, føle seg inkludert, engasjere seg og på generelt grunnlag ha det bra. Dette er elementer i en persons hverdag som er grunnleggende viktige for at personen ikke skal framvise atferdsutfordringer» (Viken, Kjetil 2018).
Læringsutbytte for utdanningen
Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i «Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning» skal ha en grunnleggende omsorgsevne, anerkjenne det menneskelige mangfoldet og møte den enkelte tjenestemottaker med en tverrfaglig tilnærming. Det er viktig å sikre at tjenestemottakerne får likeverdige tjenester og at arbeidet utføres med fokus på likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltagelse og integrering.
Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene skal ha etter gjennomføring av det aktuelle emnet eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.
|
Kunnskap |
Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innen fag, fagområder og/ eller yrker. |
|
Ferdighet |
Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter - kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter |
|
Generell kompetanse |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkes- og utdanningssammenheng |
Kandidaten:
- har kunnskap om ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser
- har kunnskap om helsearbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde for mennesker med utviklingshemning
- har innsikt i relevante lover og regelverk som gjelder i tjenesteyting til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
- har kunnskap om aktuelle metoder innen målrettet miljøarbeid for å fremme mestring, verdighet og deltagelse i samfunnet
- kan oppdatere sin kunnskap om metoder som brukes i målrettet miljøarbeid
- har kunnskap om hvordan ulike formidlingsmåter, kommunikasjonsprosesser og prinsipper i veiledning brukes innen målrettet miljøarbeid
- forstår betydningen av tjenestemottakers mestring av dagliglivet i et samfunnsperspektiv
Kandidaten:
- kan finne informasjon og fagstoff knyttet til aktuelle problemstillinger i arbeidet med mennesker med utviklingshemning
- kan anvende kunnskap om adferd, kommunikasjon og samhandling innen målrettet miljøarbeid
- kan kartlegge tjenestemottakers ressurser og identifisere, planlegge og tilrettelegge for den utviklingshemmedes individuelle behov
- kan anvende metoder innenfor målrettet miljøarbeid i sin yrkesutøvelse med mennesker med utviklingshemning
Kandidaten:
- kan bygge relasjoner i samhandling med tjenestemottaker, deres pårørende og i tverrfaglig samarbeid
- har forståelse for viktigheten av tverrfaglighet, etikk og samhandling i målrettet miljøarbeid
- kan utvikle arbeidsmetoder i forbindelse med iverksetting og evaluering av tiltak innen målrettet miljøarbeid
- kan utføre målrettet miljøarbeid for å dekke utviklingshemmedes behov for mestring, verdighet og deltagelse
- forstår viktigheten av dokumentasjon som kvalitetssikring for behandling og oppfølging av tjenestemottaker
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til utrykk ved relasjon med tjenestemottaker, kollegaer og andre
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.
Relevante fagbrev for Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør og barne- og ungdomsarbeider.
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Søknad
Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.
Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren som de får anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i arbeidslivet og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til tjenestemottakerne.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, logg, problembasert læring, (PBL), selvstudium, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill/simulering evt. med bruk av video. Vi legger også inn studieturer og ekskursjoner. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Studentenes læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Den digitale læringsplattformen er møteplass både mellom studenter og mellom lærer og student.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Arbeidskravene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Ved oppstart av studiet legges det vekt på informasjon om studiet og studieplanen, litteratur, individuelle startsamtaler, informasjon og opplæring i arbeidskrav, refleksjonsnotat, gruppearbeid med inndeling av basisgrupper, IKT-opplæring i skolens digitale læringsplattform (Canvas), opplæring i bruk av PC med Word, Power Point, m.m. Lærere og IKT ansvarlig foretar dette og er tilgjengelig for hjelp og veiledning gjennom hele utdanningen. Kurs i læringsstrategier og studieteknikk får studentene også tilbud om tidlig i utdanningen.
Veiledning og refleksjon
Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Studentene skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med tjenestemottakere med utviklingshemning. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.
Basisgrupper/Læringsgrupper
Første undervisningsdag deles studentene inn i/etableres tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende, og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen. Basisgruppene arbeider med arbeidskravene som skal besvares i gruppe. Gruppene har jevnlige veiledning med faglærer både på nett og på skole eller annet avtalt møtested. Kommunikasjon på nett forgår enten skiftelig via læringsplattformen eller muntlig via Teams.
Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.
Hovedprosjekt
Hovedprosjekt/Eksamen er et eget emne med omfang på 10 studiepoeng og gis en egen emnekarakter. Studentene skal tilegne seg kunnskap og kompetanse ved å fordype seg i et selvvalgt tema innenfor læringsutbyttene for emnene og relatert til praksis. Gjennom dette arbeidet skal studentene knytte teori og praktisk erfaring. Dermed skal studentene bli mer bevisst egne ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i arbeidet med tjenestemottakere, deres pårørende, medarbeidere og andre samarbeidspartnere. Hovedprosjektet er en skriftlig oppgave som etterfølges med muntlig høring/samtale og utgjør studiets avsluttende eksamen.
Gjennomføring av eksamen/hovedprosjekt:
Planlegging:
Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Det kan også være knyttet til gjennomgått praksis. Gjennom forberedelse og planlegging skal studentene utarbeide og levere en prosjektkontrakt med problemstilling og relevante læringsutbyttebeskrivelser fra lokal studieplan. Problemstilling skal godkjennes av faglærer/veileder. Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det kan også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger og hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingen må forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene fra utdanningsplanen som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet.
Gjennomføring:
Studentene arbeider i grupper på 3- 4 studenter. Egne avtaler må gjøres hvis dette fravikes. Studentene skal lage en framdriftsplan for arbeidet. Studentene får tett oppfølging av veileder i perioden og det tilbys inntil 4 veiledningstimer i hver gruppe. Studentene har et selvstendig ansvar for å ha et veiledningsprodukt og avtale tidspunkt for veiledning med faglærer. Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet skal utformes, men som hovedregel skal det utformes som en prosjektoppgave.
Praksis
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom to ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging
- Gjennomføring i løpet av 10 uker
- Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter
- Dokumentasjon og prosjektrapport (se vedlegg)
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Fagskolen Innlandet avtaler praksisplass for studenter innen barsel og barnepleie. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging
- Gjennomføring i løpet av 10 uker
- Case x 2
Veiledning og vurdering i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.
Ulike veiledningssituasjoner
Veiledning i målsamtale gjennomføres i løpet av de to første ukene i praksis, fortrinnsvis ved fysisk oppmøte. Dette er en formell samtale mellom student, praksisveileder og lærer der de snakker om gjensidige forventninger til praksis, studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov og praksisveileders muligheter ut fra faglige ressurser. Ved praksis på egen arbeidsplass konkretiseres utviklingsprosjektet. Praksisavtale underskrives senest ved målsamtale og leveres inn i Canvas.
Fortløpende veiledning skal sikre kontinuitet i opplæringen. Læring i praksis innebærer at studenten handler i forhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene innebærer dette at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine. Dette bidrar til å synliggjøre handlingskompetansen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Det anbefales at praksisveileder og student avtaler faste veiledningstimer, helst 1 gang per uke. I tillegg gis det «her og nå» - veiledning ved behov.
Veiledning i midt- og sluttvurdering innebærer at praksisveileder i samarbeid med faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunkt for vurderingen er utdanningens- og studentens læringsutbytte og praksisstedets læringsmuligheter. Student, praksisveileder og lærer deltar i en formell planlagt vurderingssamtale. Tid og sted avtales i god tid. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt. Etter midt – og sluttevaluering undertegnes skjemaene midt- og sluttvurdering. Hvis det er fare for at studenten ikke fyller kriteriene for å bestå praksis, skal det gis skriftlig varsel og veiledning på et så tidlig tidspunkt at det er mulig for studenten å kunne bestå praksis (senest 3 uker før praksis er slutt). Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.
Forventninger i praksis
Forventninger til studenten
- å gjennomføre praksisprogrammet
- å planlegge og utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder
- å utarbeide eget læringsutbytte for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens overordnede læringsutbytte
- å avtale tid til å gjennomgå ønsket læringsutbytte med praksisveileder og lærer
- å formulere veiledningsgrunnlag
- å ta initiativ til å søke råd og veiledning ved behov utenfor fastsatte veiledningssamtaler
- å kunne motta veiledning, være aktiv og vurdere egen innsats og egenutvikling under praksisperioden
- å levere arbeidskrav innen frist (i Canvas)
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- Presentere utviklingsprosjektet for kollegaer og medstudenter
Forventninger til praksisveileder
- ta imot studenten på en god måte og legge til rette for god praksis
- samarbeide om å utarbeide turnusplan
- gjøre seg kjent med læringsutbytte for praksis samt studentens egen læringsutbytte
- delta i godkjenning av studentens læringsutbytte og arbeidsplan
- legge forholdene til rette slik at studenten har mulighet til å nå ønsket læringsutbytte for praksisperioden
- hjelpe til å velge ut relevante læresituasjoner
- veilede studenten
- i samarbeid med skolen, vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått
- underskrive vurderingsdokumentet for praksis
Forventninger til lærer
- veilede studenten i konkretisering av læringsutbytte
- gjøre seg kjent med studentens eget læringsutbytte og arbeidsplan
- samarbeide med student og praksisveileder om å legge til rette for veiledning og underveisvurdering etter avtale
- gi studenten tilbakemelding på oppgaver/arbeidskrav
- lede veiledning på fellessamling for erfaringsdeling ved utdanningsstedet
- legge til rette for at praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- godkjenne tema og problemstilling for utviklingsarbeid
- Veilede studenten i prosjektarbeid som prosess
- veiledning av det oppgavetekniske, den skriftlige praksisrapporten
Kriterier for ikke bestått praksis
Ekstern praksisveileder og/eller fagskolens faglærer kan reise tvil om bestått, eller foreslå at praksis ikke er bestått, dersom studenten vurderes til ikke å ha oppfylt kravene i følgende punkt a – g. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt.
a. Ikke oppfyller nærværsplikten for praksisstudiene
b. Ikke viser tilstrekkelig personlig og/eller faglig kompetanse
c. Ikke oppnår godkjent resultat i forhold til læringsutbytte for praksisperioden
d. Ikke retter seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller ev.
personalreglement ved praksisstedet
e. Ikke overholder yrkesetiske retningslinjer og/eller taushetsløfte
f. Ikke overholder obligatoriske forpliktelser og avtaler, herunder obligatoriske oppgaver/arbeidskrav og gitte tidsfrister
g. Ikke viser respekt for pasienter, pårørende eller medarbeidere på praksisstedet
Vurdering
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.
|
Nivå |
Symbol |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
Over middels grad av måloppnåelse |
A Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
B Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Middels grad av måloppnåelse |
C God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
D Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Under middels grad av måloppnåelse |
E Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
F Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse |
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.
Vurdering av praksis
Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til rammefaktorer for praksis, studiets læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. De formelle vurderingene foregår ved oppstartssamtale, midt –og sluttevaluering.
Vurdering av hovedprosjekt
For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha fulgt undervisningen og gjennomført praksis med bestått resultat, samt bestått arbeidskravene i teoriemnene. Eksamen i fordypningsdelen består i et skriftlig arbeid etterfulgt av en muntlig eksamen. Hovedprosjektet vurderes av intern (faglærer) og ekstern sensor. Hovedprosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Etter at det skriftlige arbeidet har blitt vurdert jfr vurderingskriteriene vil faglærer meddele studentene denne vurderingen. Den muntlige eksaminasjonen er en individuell samtale som tar utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Det gis en samlet karakter på eksamen hvor den muntlige delen veier tyngst dersom det er et sprik mellom muntlig og skriftlig prestasjonsnivå. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne, samt kjenne til hva fagskole er og dens plassering i utdanningssystemet. Fagskolen Innlandet ønsker helst å rekruttere eksterne sensorer fra andre fagskoler, men der det ikke er mulig kan det benyttes sensorer fra den videregående skolen, høgskoler og det lokale næringslivet.
Krav til faglighet - Oppgaven skal gjenspeile problemstillinger innen fordypningen. Kompetanse fra studentenes fordypningsemner skal komme til uttrykk.
Metodisk redegjøringskrav - Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving.
Selvstendighet - Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.
Originalitet - Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale.
Karakterer - Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F.
Omfang - besvarelsen skal være på 7.500 ord +/- 10 % (20-25 sider).
Dokumentasjon
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. På vitnemålet fremgår fagfelt og fordypning. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma (VD) med tanke på internasjonal bruk.
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Utdanningen i Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning er en ettårig utdanning som gjennomføres som et deltidsstudium over to år. Utdanningen er delt inn i 6 emner som er tilpasset faglig innhold og gir rom for faglig refleksjon og utprøving på egen arbeidsplass. I studiet er praksis et eget emne, men det legges opp til at praktiske og teoretiske elementer introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studier av teori har som hensikt å gi studentene kunnskaper som er nødvendig for at han/ hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet.
Skjematisk gjennomføringsmodell, deltid over 2 år:
|
|
Studie-poeng |
Uker |
Undervisning/ veiledning 8 t / uke |
Praksis |
Selvstudium 10 timer/uke |
|
|
Emne 1 |
11 |
15 |
120 |
|
150 |
|
|
Emne 2 |
6 |
9 |
72 |
|
90 |
|
|
Emne 3 |
13 |
20 |
160 |
|
200 |
|
|
Emne 4 |
6 |
9 |
72 |
|
90 |
|
|
Emne 5 |
10 |
13 |
104 |
|
130 |
|
|
Emne 6 Praksis |
14 |
10 |
|
|
100 |
|
|
Praksis |
|
|
|
6 |
|
|
|
1 skolesamling |
||||||
|
Praksisveileder |
|
|
|
6 |
|
|
|
Lærer |
||||||
|
Praksisveileder |
|
|
|
*(20) |
|
|
|
Arbeidsplass |
||||||
|
Praksis: ”Her og nå” veiledning |
|
|
|
300 |
|
|
|
Selvstudium |
||||||
|
Sum |
60 |
76 |
528 |
312 |
760 |
|
|
Sum for hele studie |
1600 |
|||||
*20 timer med veileder i praksis inngår i de 300 timene studenten er i praksis
Emneoversikt
|
Emne 1 – 11 studiepoeng – 20HH54A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene
|
|
Emne 2 – 6 studiepoeng-20HH54B Utviklingshemning
|
|
Emne 3 – 13 studiepoeng -20HH54C Teorier og arbeidsmåter i målrettet miljøarbeid
|
|
Emne 4 – 6 studiepoeng-20HH54D Organisering, system og ledelse
|
|
Emne 5 – 10 studiepoeng-20HH54E Hovedprosjekt
|
|
Emne 6 – 14 studiepoeng-20HH54F Praksis 10 uker
|
Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan koble seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet White - Board og 50 tommers skjermer.
Utdanningen i målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemning kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Miljøarbeidertjenesten
- Samlokaliserte boliger /omsorgsboliger
- Institusjoner og andre spesialisthelsetjenester
- Avlastningsbolig for barn og unge
- Tilrettelagt opplæring – Spesialbarnehage – Barnehage – Skole – SFO
Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.
Nedenfor er en samlet oversikt over litteratur.
Bakken, Trine Lise (2015) Utviklingshemning og hverdagsvansker, Gyldendal forlag ISBN: 9788205480254
Bakken, Trine Lise (2020): Håndbok i miljøterapi. Til barn og voksne med kognitiv funksjonshemming. Oslo. Fagbokforlaget
Disch, Per Gunnar, Lorentzen, Gro og Midtsundstad, Anders (2017) Aktiv omsorg – Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel
ISBN: 9788245018790
Eknes, J. & Løkke, J.A.(2018): Utviklingshemning og habilitering. Universitetsforlaget ISBN: 9788215013428
Eide, Hilde og Eide, Tom (2017) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling - konfliktløsning og etikk. Oslo: Gyldendal akademisk
ISBN:9788205326897
Grasaas, K. G., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019). Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen Damm Akademisk.
Helsedirektoratet; Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator
sist endret 13.07.2018
Helse- og omsorgsdepartementet (2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.mld.25 (2005 – 2006) Oslo: Helse- og sosialdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Morgendagens omsorg St.mld.29 (2012 – 2013) Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgslover [online] URL: http://www.lovdata.no/
Holden, B. & Finstad, J. (2020) Atferdsavtaler: Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd Gyldendal forlag ISBN: 9788205398764
Holden, B. (2016). Utfordrende atferd og utviklingshemning: Atferdsanalytisk forståelse og behandling Gyldendal forlag ISBN: 9788205463820
Håkonsen, Kjell Magne (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk ISBN: 9788205448544
Meld.St.25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening
Meld.St.26 (2014-2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helthet»
Meld.St.29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg»
Meld.St.47 (2008-2009) «Samhandlingsreformen»
Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester
NOU 2016:17 «På lik linje»
Oslo kommune Helseetaten (2012) Almas hus – et velferdsteknologisk senter [online] URL: http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/eldre/geriatrisk_ressurssenter/almas_hus/
Owren, T. & Linde, S. (2020) Vernepleiefaglig teori og praksis: Sosialfaglige perspektiver. Universitetsforlaget. ISBN: 9788215017990
Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med utviklingshemning IS-10/2015, (2015) Rundskriv Helsedirektoratet
SINTEF (2013) Prosjektrapport Trygge spor [online] URL: http://www.sintef.no/project/Velferdsteknologi/Trygge%20spor/Trygge%20spor%20rapport_enkle%20sider_lav%20oppl%c3%b8sning.pdf (23.1.2013)
Tuntland, Hanne (2018) En innføring i ADL – teori og intervensjon. Høyskoleforlaget ISBN: 9788276349122
Viken, Kjetil (2018) Atferdsanalytisk miljøbehandling. Struktur og kvalitet i miljøbehandling. Gyldendal Akademisk. ISBN: 9788205510678
Willumsen, E., Ødegård A. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Tilleggslitteratur
Andersen, Erling S og Schwenche, Eva. (4. utgave 2014) Prosjektarbeid en veiledning for studenter, Oslo: NKI Forlaget.
ISBN: 9788256272303
Dalland, Olav (2020) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk
ISBN: 9788205423985