Industriell digitalisering- Mekanisk automatisering

Industriell digitalisering- Mekanisk automatisering

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Teknologifag
    • Studieprogram
      Industriell digitalisering
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Ruth Laeskogen Hoff
    • Startsemester
      2022 Høst
Introduksjon

Fagretningen Industriell teknologi blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinninger for øvrig. Det tverrfaglige innslag i slike prosesser er så betydelig at det stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Det er nødvendig å ha forståelse for alt fra stort, tungt roterende maskineri til avanserte styringssystemer, enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk. Utviklingen i industrien har også medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt må kombineres med markedsinnsikt og kundebehandling. Dette medfører i sin tur kjennskap og forståelse for ulike bransjestandarder så vel som god innsikt i de internasjonale standarder og sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra håndfaste teknologikrav til næringsetikk. Det medfører dessuten god innsikt i bedriftens plass i samfunnet manifestert gjennom kunnskaper om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Med planverket ønsker en også å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres. 

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.

Fagretningen omfatter fordypningene:

  • Bilteknikk
  • Kulde- og varmepumpeteknikk
  • Logistikk
  • Maskinteknikk
  • Maskinteknisk drift - Industriell teknologiledelse
  • Mekatronikk
  • Møbel og innredning
  • Sveiseteknikk
  • Kompositt- og plastbearbeiding
  • Mekanisk automatisering - Industriell digitalisering

Om fordypningen Industriell digitalisering

Fordypningen Industriell digitalisering handler om å tilrettelegge for masseproduksjon og skreddersøm av produkter, fleksibel og automatisk tilpasning av produksjonen, sporing av deler og produkter og digital kommunikasjon mellom deler, produkter og maskiner. Dette innebærer en høy grad av automatisering og et økt samspill mellom menneske og maskin. Planlegging og ledelse er en viktig del av studiet, og gir sammen med den tekniske forståelsen, kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver innenfor moderne industri. Viktige elementer er å kunne bidra til utvikling og implementering av løsninger på produkt- og produksjonssiden, og kunne vurdere hvordan prinsipper for LEAN og logistikk best integreres i prosessene for effektivisering og økonomisk resultat i verdikjeden.

Om planverket

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper som nyttes innen industriell digitalisering, beregningsmodeller, konstruksjonsverktøy og -teknikker, produksjonsmetoder, -utstyr og -prosesser som benyttes for å utvikle produkter innen automatisert industri 
  • har kunnskap om vedlikeholdsstrategier og LEAN- prosesser 
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse 
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring 
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt 
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder for mekaniske og automatiserte installasjoner, og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt 
  • har kunnskap om mekanisk industri og de ulike yrkesfelt innenfor denne industrien 
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen industriell digitalisering med litteratur og bruk av relevante fora innenfor bransjen
  • kjenner til den mekaniske industriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt 
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen mekanisk og automatisert industri  
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes i arbeid innen industriell digitalisering  
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk, produksjonsflyt, LEAN-tankegang og valg av vedlikeholdsstrategier 
  • kan reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse og under veiledning forbedre og videreutvikle faglige ferdigheter 
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til industriell digitalisering og vurdere relevansen i forhold til en yrkesfaglig problemstilling 
  • kan kartlegge en situasjon, identifisere faglige problemstillinger innen industriell digitalisering og vurdere behov for iverksetting av tiltak 
  • kan sette seg inn i bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og sammen med andre treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen industriell digitalisering alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt 
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov  
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen industriell digitalisering og på tvers av fagfelt
  • kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen aktuelle industrier og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis 
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen industriell digitalisering som kan føre til nyskapning og innovasjon 
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Aluminiumskonstruksjonsfaget 
  • Anleggsmaskinmekanikerfaget 
  • Automatikkmekanikerfaget 
  • Bilfaget 
  • Billakkererfaget  
  • Bilskadefaget 
  • Chassis-påbyggerfaget 
  • CNC-maskineringsfaget  
  • Dimensjonskontrollfaget  
  • Finmekanikerfaget 
  • Hjulutrustningsfaget 
  • Industriell overflatebehandling 
  • Industrimekanikerfaget 
  • Industrimontørfaget  
  • Industrirørleggerfaget 
  • Karrosserimakerfaget 
  • Kjemiprosessfaget 
  • Kobber- og blikkenslagerfaget 
  • Kulde-/varme- og pumpemontørfaget 
  • Laboratoriefaget 

 

  • Landbruksmaskinmekanikerfaget 
  • Modellbyggerfaget 
  • Motormekanikerfaget  
  • Motormannfaget 
  • Motorsykkelfaget 
  • NDT-kontrollørfaget  
  • Plastmekanikerfaget  
  • Platearbeiderfaget 
  • Polymer-komposittfaget 
  • Presstøperfaget 
  • Produksjonsteknikkfaget 
  • Reservedelsfaget 
  • Smedfaget  
  • Støperifaget  
  • Sveisefaget 
  • Teknisk tegning 
  • Termoplastfaget 
  • Ventilasjon- og blikkenslagerfaget 
  • Verktøymakerfaget 

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar de med seg inn i egne erkjennelser og i ulike gruppesamarbeid. Studentenes ulike erfaringer skal være en viktig del av en felles kunnskapsbase når de trekkes inn i samarbeidet mellom studentene. I det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Studenten utfordres i kritisk tenkning og refleksjon ved å måtte vurdere valg av løsninger og grunngi valgene. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Prosjektarbeid er en viktig del av studiets læringsaktiviteter, og alle lærere som er involvert i det aktuelle prosjektet er tilgjengelige for studentene under prosjektarbeidet.

Organisering og pedagogisk opplegg

Det pedagogiske opplegget defineres gjennom følgende planelementer:

  • Framdriftsplan. Det skal foreligge en plan for opplæringen hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder og hvilke aktiviteter som skal skje. Planen gjøres kjent for studentene og er hovedverktøyet som styrer fremdriften i studiearbeidet.
  • Timeplaner.  Det etableres en timeplan som er tilgjengelig for studentene gjennom klassens outlookkalender. Her fremgår aktivitetene på dag- og timenivå, samt lærere, rom/lab.
  • Arbeidskravene. Alle arbeidskrav skal være tydelig definert og skal fremgå i læringsplatformen Canvas på emnenivå og gjennomgås med klassen. Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Skolen har valgt å definere arbeidskrav ut over konkrete oppgaver, og det kan være obligatoriske aktiviteter som tilstedeværelse i undervisningen, presentasjoner, prøver, deltakelse på ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater, innleveringer, osv. 
  • Teammøter. I teammøtene deltar studentrepresentanter, alle involverte lærere og teamleder/avdelingsleder. Aktivitetene i teammøtene er definert i egne rutiner (ref KS1.4.1, 1.4.2 og 1.4.3) og har som hovedoppgave å følge opp framdrift i studiearbeidet, både faglig og pedagogisk evaluering, og ikke minst fange opp og korrigere eventuelle avvik i gruppens progresjon eller hos enkeltstudenter.
  • Bruk av digitale verktøy. Formålet med bruken av digitale verktøy er å fremme læreprosessen gjennom enkel tilgang til faglig informasjon og mulighet for koordinert samhandling og dialog. Dokumentasjon av arbeidsprosess og resultater gjøres sikrere og lettere tilgjengelig gjennom bruken av digitale verktøy. Sentrale verktøy er Outlook, Canvas og Teams. 

Læringsaktiviteter

Studentene har yrkeserfaring og kan bidra i den felles læringsprosessen med den kunnskapen de allerede har. Dette er svært verdifullt for å kunne nå det overordnede læringsutbyttet. Skolen legger derfor spesiell vekt på følgende læringsaktiviteter:  

  • Gruppearbeid med tilhørende logg og refleksjonsnotat. Gruppearbeidene går gjerne over tid og har ofte form som prosjektarbeid. Erfaringsdeling skjer i stor grad i en slik sammenheng. Trening i presentasjon av gruppearbeider og prosjektrapporter inngår alltid og anses som svært relevant i forhold til overordnet læringsutbytte.
  • Prosjektoppgaver/case med tverrfaglig vinkling og med utgangspunkt i en praksisnær problemstilling. Logg og refleksjonsnotat er sentralt.
  • Forelesninger med introduksjon til, og gjennomgang av teoristoff. Dette er en nødvendig og ofte effektiv formidlingsform som introduksjon til egne studier av videoer og litteratur
  • LAB Arrangerte -/tilrettelagte øvelser/praksisorientert undervisning i laboratorier.
  • Veiledning individuelt og i grupper. Dette vektlegges i stor grad ved at det gjennomføres regelmessig i tråd med aktivitetsplan/klassens Outlookkalender, men skjer også på studentens eget initiativ i tillegg til planlagte veiledninger. 
  • Bedriftsbesøk i samlet klasse eller gruppevis. Dette studiet har et svært bra fagmiljø i skolens umiddelbare nærhet, hvor skolen har både formaliserte og uformelle samarbeidspartnere. Dette gir tilgang på det aller siste som skjer i bransjen. Dette samarbeidet innebærer også at studentene får gjesteforelesere fra disse miljøene.

Der det legges ut fagstoff på emnesidene i Canvas, forventes det at studentene ser og leser dette som forberedelse etter avtale med lærer. Arbeidsoppgaver har innleveringsfrist som forutsettes holdt. Det avtales i samarbeid med studentene et minimum av oppgaver som skal leveres inn i innleveringsmappe i Canvas, avhengig av hva den enkelte student har behov for av øvelse.

Enkle lab.øvelser som programmering av robot og kjøring av nivåregulering, kan styres av studentene hjemmefra digitalt. Det kan legges opp til at grupper presenterer oppgaver og vurderer hverandre via nettbaserte kommunikasjonsmidler, for eksempel via Teams eller samskrivingsdokumenter på Onedrive.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Læringsaktiviteter ved nettbasert løp

Digital kompetanse

Digital kompetanse vil være en forutsetning for at studenten kan delta i de aktuelle nettbaserte aktiviteter. Videre er det viktig at de lærer å bruke skolens LMS, som vil være Canvas. Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert av faglærer fortløpende. 

Undervisning/veiledning på samlinger

Det meste av studiearbeidet vil måtte skje mellom samlingene. Arbeidet på samlingene vil derfor måtte fokuserer på forberedelse for mellomperiodene. Det må gjennomføres aktiviteter hvor tilstedeværelse er ønskelig eller en forutsetning. Eksempelvis veiledning i praktiske arbeidsverktøy, laboratoriebruk eller presentasjoner. Tilegning av fagstoff må i større grad skje i mellomperiodene (omvendt undervisning), mens bearbeiding utdyping og anvendelse kan skje på samling

Undervisningen på samlingene vil foregå i form av 

  • forelesninger med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling 
  • laboratoriearbeid 
  • introduksjon og oppstart av arbeidsoppgaver (individuelle og grupper), samt gjennomgang etter at vurdering er sendt studentene 
  • arbeid med og veiledning på oppgaver
  • ekskursjoner/befaringer med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling
  • studentpresentasjoner

Undervisning mellom samlinger

Nettstudentene er i all hovedsak i fullt arbeid. Ved nettstudier spesielt er det derfor viktig at lærer og student har løpende kontakt via læringsplattformen. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter i klassens Outlookkalender. 

For organisering og gjennomføring av nettstudier ved Fagskolen Innlandet henvises også til KS rutine 1.3.1. hvor følgende punkter nevnes i studieplanen:

  • Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. 
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
  • For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker 

Lærerstyrte aktiviteter:

  • Oppfølging av den enkelte student og grupper. Dette innebærer at det etableres faste kontaktpunkter hvor «samtale» kan foregå. Frekvens og omfang av disse vil til en viss grad være avhengig av fag og emne og hva som ellers foregår i læreprosessen.   
  • Distribuering av fagstoff gjennom deling av dokumenter, lenker og ulike fora for dialog. Det oppgis som regel fast referanselitteratur der hvor hensiktsmessige bøker finnes. Det skjer årlig revisjon av slik litteratur hvor relevans og omfang blir vurdert fortløpende av faglærere og studenter. Det refereres til åpent tilgjengelige og egenproduserte faglige videoer. Det etableres faglige databaser/lenker til slike. Videoer med forklarende innhold er ofte bedre designet og lettere tilgjengelig for nettstudenter enn webinarer og nettmøter.   
  • Planlegging og organisering av nettmøter og dialog med grupper og enkeltstudenter. Faglærere organiserer slike møter i samråd med sine studentgrupper.  Møtene må ofte legges til kvelder eller helger hvor studentene kan være tilgjengelig. Lærerne må følgelig også være tilgengelig til slike tider. Det gjøres opptak av synkrone nettmøter hvor fagstoff forklares. Nettmøter gjennomføres i Teams i klassens eget team og kanaler. Opptak legger seg tilgjengelig der for de som av ulike grunner ikke kunne delta, eller som ønsker å repetere.
  • Utdeling og vurdering av oppgaver og studentarbeider, arbeidskrav og øvingsoppgaver deles gjennom Canvas. Innleveringer, løpende veiledning og vurdering gjøres samme sted. Den enkelte student vil kunne kommunisere med faglærer ved behov. På samme måte vil faglærer kunne følge opp den enkelte student basert på logg og henvendelser.
  • Dokumentasjon av arbeidsprosesser og resultater skjer i noen grad automatisk. Lærer er likevel ansvarlig for at alle aktiviteter på nett er dokumentert. Det skjer løpende vurdering av arbeidsprosessene for alle studentgruppene og enkeltstudenter (ref KS)

Studentstyrte aktiviteter:

  • Kontakt med medstudenter i etablerte klasser og grupper. Slik kontakt skal skje først og fremst for å dele kunnskap og innsikt. Medstudenter er en viktig kilde til den enkeltes læreprosess. Den enkelte student kan f.eks. dele erfaringer fra egen arbeidsplass med andre i sin gruppe. Den enkeltes arbeidsplass blir dermed også en del av «kunnskapsbasen» for studentene.
  • Gjennomføring av selvstudium i tråd med avtalt plan og framdrift
  • Etablere nettmøter med sin gruppe/klasse. Slike møter må skje regelmessig og etter en godkjent plan. Møtene dokumenteres.
  • Innlevering av arbeidskrav og oppgaver
  • Deltakelse i faglige diskusjoner på nett. Det er en forutsetning for en god læreprosess at den enkelte student deltar i faglige diskusjoner. 

Undervisningen på nett vil foregå både synkront og asynkront. I tillegg vil synkron veiledning i gruppe settes inn i klassens Outlook-kalender.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

Eksamen

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
  • I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

Skolen har utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Industriell digitalisering, heltid
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
00TT56A Realfaglige redskap

Matematikk

Fysikk

10
00TT56B Yrkesrettet kommunikasjon

Norsk 5,5 STP + 2 STP i hovedprosjekt

Engelsk 2,5 STP

10
00TX00A LØM-emnet

Økonomistyring
Organisasjon og ledelse
Markedsføringsledelse

10
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse)

Logistikk og SCM 3 stp.

Lean 2 stp.

5
20TT05O Innføring i konstruksjon

Mekanikk 5 stp.

Modellering og tegning 5 stp.

10
20TT05R Innføring i elektroteknikk

Elektroteknikk 5 stp.

Tegningslesing og skjemateknikk 5 stp.

10
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon

Materiallære 3 stp.

Kjemi og miljølære 3 stp.

Termodynamikk 3 stp.

Produksjonsmetoder 3 stp.

Vedlikehold 3 stp.

15
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse

Prosjektledelse, 3 stp.
HMS-ledelse, 3 stp.
Kvalitetsledelse, 4 stp.

10
20TT05U Produktutvikling og konstruksjon

Produktutvikling 3 stp.

Konstruksjonsteknikk og dokumentasjon 9 stp.

Faglig kalkulasjon 3 stp.

15
20TT05W Industriell digitalisering

Robotisering/ Automatisering 10 stp.

Produksjonsutvikling 2 stp.

Innovasjon 3 stp.

15
20TT56I Hovedprosjekt

Økonomi

Risikovurdering

Prosjektstyring

Teamarbeid

Rapportering og rapportskriving

Dokumentasjon

10
Sum120
Tema i Industriell digitalisering, nettbasert med samlinger
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
00TT56A Realfaglige redskap

Matematikk

Fysikk

10
00TT56B Yrkesrettet kommunikasjon

Norsk 5,5 STP + 2 STP i hovedprosjekt

Engelsk 2,5 STP

10
00TX00A LØM-emnet

Økonomistyring
Organisasjon og ledelse
Markedsføringsledelse

10
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse)

Logistikk og SCM 3 stp.

Lean 2 stp.

5
20TT05O Innføring i konstruksjon

Mekanikk 5 stp.

Modellering og tegning 5 stp.

10
20TT05R Innføring i elektroteknikk

Elektroteknikk 5 stp.

Tegningslesing og skjemateknikk 5 stp.

10
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon

Materiallære 3 stp.

Kjemi og miljølære 3 stp.

Termodynamikk 3 stp.

Produksjonsmetoder 3 stp.

Vedlikehold 3 stp.

15
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse

Prosjektledelse, 3 stp.
HMS-ledelse, 3 stp.
Kvalitetsledelse, 4 stp.

10
20TT05U Produktutvikling og konstruksjon

Produktutvikling 3 stp.

Konstruksjonsteknikk og dokumentasjon 9 stp.

Faglig kalkulasjon 3 stp.

15
20TT05W Industriell digitalisering

Robotisering/ Automatisering 10 stp.

Produksjonsutvikling 2 stp.

Innovasjon 3 stp.

15
20TT56I Hovedprosjekt

Økonomi

Risikovurdering

Prosjektstyring

Teamarbeid

Rapportering og rapportskriving

Dokumentasjon

10
Sum120
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen tilbys som heltidsstudium og nettbasert med samlinger. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som svarer til to år på heltid og fire år ved nettbasert med samlinger.

Nettstudiet har 6 obligatoriske samlinger á 3 dager per år, til sammen 18 dager pr år og 36 dager for hele studiet. Eksamen ved nettstudiet legges til egen samling.

Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudium. For nettbasert med samlinger er arbeidsbelasting i tillegg delt inn i lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1560 timer per år (heltid)/ca. 780 timer per år (nettbasert), totalt ca. 3120 timer for studiet.

En digital læringsplattform (Canvas) benyttes i utdanningen. Oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav.

For nettstudiet benyttes samlinger til gjennomgang av fagstoff, nødvendige laboratorieøvelser som ikke kan utføres hjemmefra, gruppeøvelser/-oppgaver, presentasjoner, bedriftsbesøk m.m. Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger foregår i all hovedsak via Teams. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper, og nødvendig veiledning blir gitt gjennom nettmøter med grupper eller enkeltstudenter.

Forventet arbeidsinnsats i Industriell digitalisering, heltid
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningSelvstudiumSum
00TT56A Realfaglige redskap1018773260
00TT56B Yrkesrettet kommunikasjon1018773260
00TX00A LØM-emnet1018772259
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse)59436130
20TT05O Innføring i konstruksjon1018773260
20TT05R Innføring i elektroteknikk1018773260
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon15280110390
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse1018773260
20TT05U Produktutvikling og konstruksjon15280110390
20TT05W Industriell digitalisering15280110390
20TT56I Hovedprosjekt10135125260
Sum12021919283119
Forventet arbeidsinnsats i Industriell digitalisering, nettbasert med samlinger
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
00TT56A Realfaglige redskap105048162260
00TT56B Yrkesrettet kommunikasjon105048162260
00TX00A LØM-emnet105048162260
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse)5252481130
20TT05O Innføring i konstruksjon105048162260
20TT05R Innføring i elektroteknikk105048162260
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon157572243390
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse105048162260
20TT05U Produktutvikling og konstruksjon157572243390
20TT05W Industriell digitalisering157572243390
20TT56I Hovedprosjekt101350125260
Sum12068552819073120
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).