Veiledning i praksis

Veiledning i praksis

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Veiledning i praksis
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Ingvild Halås
    • Startsemester
      2022 Høst
Introduksjon

Behovet for veiledning møter vi på i mange sammenhenger og det er en kompetanse som er etterspurt av både arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Veiledning er en kompetanse i skjæringspunktet mellom fag og person. Det er en kompetanse som vil utvikle hele mennesket, både faglig og sosialt. Studiet vil utfordre egne verdier, holdninger, tenkesett og væremåter, og forutsetter et bevisst forhold til samspillet med andre. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer.

Målgruppen for utdanningen er alle som har fullført videregående utdanning, enten med fagbrev/svennebrev eller yrkeskompetanse og som jobber med, eller ønsker å jobbe med å veilede andre i sin yrkesutøvelse. Formålet er å kvalitetssikre faglig arbeid og opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert utdanning. Dette vil styrke rollen til veiledere, instruktører og faglige ledere, og kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring. Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis for å oppnå best mulig læringsutbytte hos veisøker. Utdanningen skal bidra til at studenten utvikler seg til reflekterte yrkesutøvere og øke bevisstgjøring av egen funksjon og rolle opplæringsløpet. 

Fagskoleutdanningen Veiledning i praksis, er et heltidsstudium tilsvarende et halvt års fulltidsstudie, som gjennomføres som et deltidsstudium over 1,5 år. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Alle som fullfører og består utdanningen, får tildelt vitnemålDet er et studie der studentene får mye praktisk trening i utvikling av egen veilederkompetanse, i tillegg til å tilegne seg en faglig og teoreteisk bakgrunn.

Begrepsavklaring:

Veiledning er den aktiviteten som foregår i samspillet mellom veileder og veisøker. Det er å bidra til at veisøker kan systematisere praktiske opplevelser og sette dem inn i en faglig, helhetlig og personlig sammenheng hvor oppmerksomheten er rettet mot veisøker. Veileder skal bevisstgjøre og bidra til at veisøker finner gode løsninger selv.

Veileder er den som har hovedansvaret for veiledningen, både i en faglig og personlig sammenheng. Han/hun har ansvaret for at veisøker blir ivaretett ut ifra egne behov og forutsetninger.

Veisøker er den som blir veiledet av veileder. 

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av praktisk yrkesutøvelse, teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om teorier, perspektiver og metoder fra ulike veiledningstradisjoner
  • har innsikt i gjeldene lover og ulike rammeverk som regulerer veilederrollen
  • har kunnskap om kommunikasjons- og samspillsteorier relatert til veiledning
  • har kunnskap om veileders ansvar-, funksjons- og kompetanseområde knyttet til veiledning av ulike veisøkere
  • kan tilegne seg og oppdatere sin kunnskap om veiledning
  • forstå hvordan veiledning kan bidra til personlig utvikling, samfunnstjenlig kompetanse og økt verdiskapning
  • har kunnskap om veiledning i et flerkulturelt perspektiv
  • har kunnskap om veiledning ved bruk av digitale hjelpemidler
Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over personlig vekst og utvikling i veilederrollen
  • kan anvende aktuelt lov- og rammeverk for veisøkere på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende kommunikasjons- og veiledningsteknikker i egen veiledningspraksis
  • kan anvende ulike metoder og verktøy innen veiledning
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av veisøkere
  • kan kartlegge veisøkers  forutsetninger og identifisere individuelle behov og tilpasse veiledningen deretter
  • kan utøve praktiske veiledningsferdigheter
  • kan bidra til at veisøker utvikler egne perspektiver og vekst
  • kan anvende sin kompetanse innen veiledning både individuelt og i gruppe
Generell kompetanse

Studenten

  • kan veilede i tråd med etiske utfordringer
  • har forståelse for viktigheten av kritisk analyse og refleksjon over veiledningsprosesser
  • har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder
  • kan utføre veiledning tilpasset veisøkers forutsetninger og behov
  • kan bygge relasjoner med veiledere/ instruktører og faglige ledere i egen og andres bransje, samt med andre aktuelle samarbeids-partnere
  • kan gjennom veiledning bidra til utvikling av opplæringen i egen bedrift 
  • kan synliggjøre egen veilederkompetanse
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag 
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • alle som har fullført videregående utdanning, enten med fagbrev/svennebrev eller yrkeskompetanse har rett til opptak 

Det er satt en grense på maks 25 studenter. 

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. 

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå de ønskede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utvikling av selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess og egen utvikling som veileder vil være en sentral del av studiet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring. I tillegg til egen, faglig utvikling, skal studenten også utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning. Et viktig fokus i studiet er å kunne foreta etiske vurderinger og å se faget i et samfunns-, kulturelt- og verdiskapingsperspektiv.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis skal danne en helhet. Det vil være fokus på variasjon i valg av læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav med tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Andre metoder som brukes er for eksempel veiledning (individuelt og i gruppe), refleksjonsnotat, dialogundervisning, forelesning, podcast, samtale og arbeid i grupper, rollespill/simulering, film med påfølgende diskusjoner og lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger.

Det legges vekt på skape et godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det oppstartssamling med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det legges også til rette for en samtale med studentene for å avklare forventninger, læringsbehov og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Læringsaktiviteter  Læringsaktivitetene inkluderer forskjellige metoder og arbeidsmåter. Det vil bli lagt opp til ulike aktiviteter der studenten har en aktiv rolle. Disse omfatter blant annet veiledningsøvelser, arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Ved hjelp av hverandre kan studentene få et økt utbytte av opplæringen. Dette kan for eksempel skje gjennom praktiske øvelser, gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Arbeidskrav I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. De benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene skal være praksisnære og bygge på tema og læringsutbytte i emnene. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav spesifiseres i plan for hvert emne som utarbeides av faglærer.

Egenrefleksjon Bruk av refleksjonsnotat om eget læringsutbytte vil være sentralt i alle emnene.

Veiledning Studentene vil få veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Metaveiledning vil brukes for å øke refleksjon og egen bevissthet. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og emneoppgaver skal bidra til læring. Tilbakemelding vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform eller på fysiske samlinger. Målet er at det skal styrke studentens refleksjon i eget arbeid og bidra til at de ser sammenheng mellom teori og praksis.

Eksterne forelesere Skolen benytter eksterne forelesere innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer. 

Læringsplattformen Fagskolen Innlandet benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Emnets fremdriftsplan og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen.

Selvstudium Det forventes at studentene setter av tid til egne litteraturstudier, arbeid med oppgaver og forarbeid/etterarbeid til samlinger. Et krav i studiet er at studenene gjennomfører et gitt antall veiledningsøkter mellom hver samling. 

Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger Det legges opp til både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.  

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.  

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes. 

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.  

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI 

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig, praktisk og skriftlig oppgaveløsning. Eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med bestått / ikke bestått eller gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. 

Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.  

Vurdering av skikkethet 

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften. 

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Veiledning i praksis
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20HH81A Veileders rolle og oppgaver
  • Meg og min rolle
  • Kommunikasjon
  • Relasjonskompetanse
  • Vurdering
  • Aktuelle lovverk
  • Begrepsavklaringer
10
20HH81B Veiledning i praksis

Rammer for god veiledning

Metoder

Den vanskelige/nødvendige samtalen

Veileders personlige og faglige vekst og utvikling

Faglig fordypningsoppgave

15
20HH81C Samarbeid og gruppeprosesser
  • Samarbeid
  • Gruppeprosesser
  • Vurdering
5
Sum30
Studiets struktur og oppbygning

Studiet Veiledning i praksis har et omfang på 30 studiepoeng. Utdanningen ligger på nivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. Studiet organiseres som et nettbasert studie med samlinger. Studiet er delt i tre emner der hvert emne bygger på det forrige.

Emne 1, en tredagers samling og to todagers samlinger

Emne 2, fire todagerssamlinger

Emne 3, en dagssamling og en todagerssamling 

Det totale timeantallet for hele studiet, iberegnet egenstudier, antas å være på ca 800 timer totalt.

Forventet arbeidsinnsats i Veiledning i praksis
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20HH81A Veileders rolle og oppgaver105048162260
20HH81B Veiledning i praksis157572243390
20HH81C Samarbeid og gruppeprosesser5252481130
Sum30150144486780
Studiemodeller
Veiledning i praksis
EmneEmnetype2022 Høst2023 Vår2023 Høst
10
15
5
Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan koble seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smartboard i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet Whiteboard og 50 tommers skjermer. 

Jobbmuligheter

Kompetanse etter endt utdanning kan benyttes både i privat og offentlig sektor:

  • i lærebedrifter/opplæringskontor med ansvar for opplæring av lærlinger
  • innen oppvekstsektoren med veiledning av barn, foreldre, kollegaer i barnehage og skole, samt veiledning av elever og lærlinger
  • innen helsetjenesten kan det dreie seg om veiledning av brukere, pårørende og kollegaer, samt veiledning av studenter og lærlinger
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Studiet er delt inn i tre emner som kan tas hver for seg. Emne 2 bygger på emne 1 og emne 3 bygger på emne 2. Når ett emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.

Utgifter

Semesteravgift 350 kr pr 1.februar 2022.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Med forbehold om at det blir endringer.

Austli Børslett, E.J. (et al.) (2011). La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. Boken er tilgjengelig på nett: https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/systematisketikkarbeid/etikkbok-refleksjon2011.pdf 

Caspersen, K. og Hallan, G. (2011) Helhetlig læringsmiljø, Vei Vis AS – Halland tlf. 958 16 581 http://www.veivis.no/omveivis

Caspersen, K. og Hallan, G. (2015) Veiledning som praksis, Vei Vis AS – Halland tlf. 958 16 581 http://www.veivis.no/omveivis

Djupvik, A.E. og Haaland, G. (2021) Veileder- og instruktørhåndboka. Fagbokforlaget

Eide, S.B. (et.al.) (2008) Til den andres beste, Gyldendal 

Haaland,G. og Nilsen S. E. (2020). Læring gjennom praksis. En grunnbok i yrkesdidaktikk. Pedlex

Haaland, G. (2021). Vurdering i yrkesfag. Helhetlig yrkeskompetanse. Fagbokforlaget

Hiim, H. og Hippe, E. (2022) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Gyldendal

Kvalsund, R. og Meyer, K. (2005) Gruppeveiledning, læring og ressursutvikling. Fagbokforlaget

Kversøy, K. S. og Hartviksen, M. (2018) Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak. Fagbokforlaget

Lauvås P.L (et.al.) (2016) Kollegaveiledning med kritiske venner, Cappelen

Lynghaug, E. D. (2021) Fagopplæringsboka 2021-2022. Kommuneforlaget

Mathisen, P. & Høigaard, R. (2021). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Cappelen

Skau, GM (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. : Cappelen (5.utgave).

IMDI (2007) Vi og De. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-ikommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Grendstad, N M. (1990) Å lære er å oppdage. Didakta

Kompendie (hentet fra flere fagbøker)

Leer-Salvesen, P. (2021) Etikk for profesjonelle. Bergen. Fagbokforlaget.

Pettersen, R. og Løkke, J (2019). Veiledning i praksis-grunnleggende ferdigheter. Oslo. Universitetsforlaget

Spurkeland, J (2016) Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhandling. Oslo. Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Bergen. Fagbokforlaget.

Grasaas, K.K (et.al) (2019) Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen

Selvvalgt litteratur

Lover og styrende dokumenter

Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven):

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Forskrift til opplæringsloven:

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven):

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Overordnet del av læreplanen:

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)

Læreplaner i fag:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

Aktuelle nettadresser

Kvalitet i fagopplæringen:

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/

Meld. St 20 (2012 – 2030). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen:

https://www.regjeringen.no/contentassets/53bb6e5685704455b06fdd289212d108/no/pdfs/stm2 01220130020000dddpdfs.pdf

Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2016 – 2020):

https://www.udir.no/globalassets/samfunnskontrakt-for-flere-lareplasser-2016--2020.pdf

Kursmateriell i fagopplæring:

https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/etterutdanningsmateriell-fag-ogyrkesopplaring/