Dyreassisterte aktiviteter
Dyreassisterte aktiviteter
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramDyreassisterte aktiviteter
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedHvam
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt, Hilde Hauge Langeland
- Startsemester2022 Høst
Der samspillet mellom dyr og mennesker inngår som en vesentlig del av et velferdstilbud, kreves en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til deltakerne i tilbudet. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom fagområdene innen landbruksfag og helse- og oppvekstfag ved Fagskolen Innlandet.
God dyrekunnskap og dyrevelferd er vesentlig for på lykkes, og det sikres best ved at en fagperson har ansvaret for dyret. Studieplanen er derfor lagt innunder fagområdet landbruk.
Gården som arena for velferdstjenester inngår som en del av regjeringens satsningsområder (Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs – marknaden som mål). Hos mange av de som i dag tilbyr denne type velferdstjenester, inngår dyr som en viktig del av tjenestetilbudet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført en undersøkelse blant Inn på tunet – gårder om bruk av husdyr og dyreassisterte intervensjoner (Ellen Marie Forsberg og Rune Johannesen, Samspill mellom dyr og mennesker, FMOA Rapport 1/2017). Flertallet av respondentene oppgir at de har husdyr på gården, og at de lar deltakerne på gården delta i det daglige stellet og foringen av husdyra. Det er imidlertid få som bruker dyreassisterte intervensjoner (DAI) som en bevisst metode. Forfatterne av rapporten konkluderer med at undersøkelsen viste et ekte engasjement for dyr brukt i samspill med mennesker med ulike behov og et ønske blant respondentene om å lære mer om DAI som metode.
Regjerings strategi for god psykisk helse (2017 – 2022), «Mestre hele livet», påpeker at grunnlaget for god helse ikke bare legges i helsesektoren, men i alle sektorer i samfunnet. Strategien er derfor tverrsektoriell og ble lagt fram av 7 statsråder, deriblant Kunnskapsminister, Helse- og omsorgsminister og Arbeids- og sosialminister. Inn på tunet – satsingen trekkes her fram som et eksempel på tiltak for å styrke inkludering og deltakelse i arbeidslivet.
Dyreassisterte aktiviteter handler om forebyggende folkehelsearbeid der en kan skape en arena for mestring og mening som kan gi økt livskvalitet og gode opplevelser i hverdagen. I den nye folkehelsemeldingen “Gode liv i eit trygt samfunn” Meld. St. 19 (2018–2019) defineres livskvalitet som “det som gir livet verdi og meining for enkeltmennesket og for heile befolkninga.” I folkehelsemeldingen nevnes Inn på tunet som en velferdsordning, og kommuner oppfordres til å ta i bruk tjenester med dyreassisterte intervensjoner.
Vurdering av behovet for fagskolestudie innen samspill mellom dyr og mennesker
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte i 2016 -17 en undersøkelse blant Inn på tunet –bønder om bruk av husdyr i sine tilbud og aktiviteter på gården (Rapport nr 1/2017). De fleste av IPT-bøndene har et eller flere husdyrslag, og samhandling med dyr har derfor stor betydning for deres arbeid med brukerne. Resultatene fra undersøkelsen viste at de fleste lar deltakerne delta i det daglige stellet og foring av husdyr. Det var imidlertid få som brukte metoder innen dyreassisterte aktiviteter, og mange hadde liten kunnskap om fagfeltet. Av dyr var det hest/ponni, fjærkre, sauer, hund/katt og kanin som var de mest vanlige husdyrene. De fleste oppga at samspillet med dyr hovedsakelig er en miljøskaper, samt at deltakerne deltok i fôringen. Det var få som benyttet husdyrene mer metodisk i sitt tilbud. Mange svarte å ha liten kunnskap om dyreassisterte aktiviteter, og i underkant av 80 % mente det er behov for kurs, og i overkant av 1/3 oppgir et ønske om tilbud om fagskoleutdanning. Over halvparten av bøndene som svarte hadde naturbruksutdanning, og 60% hadde en tilleggsutdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk eller helse- og sosialfag, 30% av respondentene hadde helse- og sosialfaglig utdanning, mens 33% hadde pedagogikk/ spesialpedagogisk utdanning.
Mål for studiet
Formålet med studiet er å utdanne praktiske yrkesutøvere som også har en teoretisk forståelse for hvordan samspill mellom dyr og mennesker kan brukes målrettet. Hovedfokus i utdanningen vil være hvordan en kan benytte dyr som en aktiv medhjelper i et målrettet tilbud. Med dette menes tiltak der dyras hovedformål er å bidra til økt mestring og livskvalitet gjennom meningsfylte aktiviteter.
Hvordan utdanningen brukes avhenger av kandidatens formelle kompetanse. Utdanningen er rettet mot aktører som ønsker å tilby aktiviteter med dyr som kan gi mestringsopplevelser og bidra til økt livskvalitet gjennom kontakt med natur og dyr. En kandidat med pedagogisk, sosialpedagogisk eller helsefaglig utdanning kan bruke utdanningen som et supplement til sin yrkesprofesjon.
Målgruppe for studiet
Fagskole bygger på fullført og bestått relevant studieprogram fra videregående skole. Studiet «Dyreassisterte aktiviteter – samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet» er en yrkesrettet utdanning, der studiet retter seg mot personer som ønsker videreutdanning for å tilby aktiviteter med dyr i samspill med mennesker som en målrettet aktivitet. Dette kan være:
- ferdig utdannet innenfor naturbruksprogrammet
- fagarbeidere innenfor helse og oppvekst
- gårdbrukere/kommende gårdbrukere
- yrkesutøvere/aktører i institusjoner
- fagpersoner innen skole/oppvekst
For nærmere opplysninger om opptakskrav, vises det til kap. 1.7.
Begrepsavklaringer
De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene konkretiseres.
Dyreassisterte aktiviteter
Dyreassisterte aktiviteter (DAA) 1er samhandling med dyr for å motivere for læring eller gi rekreasjon. DAA har fokus på mestring og sosial læring gjennom samspill med dyret. Kompetanse om adferd hos dyret og personene som deltar er en forutsetning.
Deltaker
De som deltar i et tilbud der aktiviteter i samspill mellom dyr og mennesker inngår som en planlagt og tydelig del av tilbudet, og deres familier og/eller pårørende.
Tilbud i landbruket
Tilbud i landbruket omfatter gårder som tilbyr velferdstjenester der gården brukes som arena.
Inn på tunet (IPT) er definert som tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Godkjenningen av Inn på tunet – gårder administreres av Matmerk (URL: https://www.matmerk.no/no/inn-pa-tunet/om-inn-paa-tunet).
Dyrevelferd
Dyrevelferd må defineres på individnivå og er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand av dets forsøk på å mestere sitt miljø (NMBU 2004).
Dyreslag
Studiet vil i hovedsak være rettet mot husdyr, som produksjonsdyr i landbruket, hest og hund. Andre dyreslag kan være aktuelle, men da iht avtale mellom student og skolen/faglærer.
Relasjons-kompetanse
Utvikling av relasjons-kompetanse krever bevissthet og evne til refleksjon over hvordan egne holdninger innvirker på en adferd og hvordan adferd, generelt og i spesifikke situasjoner, innvirker på andre menneskers og dyrets oppfatning av situasjonen.
Refleksjon
«Refleksjon er en prosess som gjør deg i stand til å oppdage og lære noe som leder til en forandring på en eller annen måte» (Sødenå 2004 i Bie 2010). Refleksjon handler om å kaste tanker tilbake til, eller vende tilbake til, tanker du har tenkt før. Det er ikke bare handlingen i seg selv som skal være gjenstand for refleksjon, men også tidligere og mer grunnleggende forhold rundt egen tenkning omen handling eller handlingssekvenser.
Begreper i planverket
Emne |
Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter). |
Studiepoeng |
Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng |
Kunnskaper |
Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. |
Ferdigheter |
Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. |
Generell kompetanse |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. |
Læringsutbytte
|
Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. |
Tema |
Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter. |
Kandidat/ student |
I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning. |
Bruk av kompetanse etter gjennomført fagskoleutdanning
Fagskoletilbudet retter seg mot elever som har fullført videregående opplæring og ønsker en yrkesrettet utdanning innen dyreassisterte aktiviteter, og næringsdrivende på gårdsbruk som ønsker å videreutvikle sin tilleggsnæring. Utdanningen gir kompetanse om dyreassisterte aktiviteter og hvordan samspill med dyr kan gi mestringsopplevelser og fremme livskvalitet. Kandidaten vil etter endt studie kunne utføre dyreassisterte aktiviteter og ha kunnskap om hvordan slike aktiviteter kan tilrettelegges for å gi gode mestringsopplevelser og bidra til økt livskvalitet. Kandidaten skal ha kunnskap om etablering av et tilbud, krav til arenaen og etiske problemstillinger. Kandidaten skal kunne sørge for god velferd for dyret i aktivitetene og kunne avslutte en aktivitet hvis dyret opplever stress. Kandidaten skal forstå hvordan et godt samspill mellom dyr og mennesker fungerer, og kunne veilede deltakerne til positiv håndtering av dyret. Kandidaten skal ha lært å samhandle med andre innenfor yrket og bygget nettverk som kan være nyttig i videre arbeid innenfor dyreassisterte aktiviteter.
Ved deltakere med behov for profesjonell helsefaglig kompetanse forutsettes det at kandidaten samarbeider med aktører som innehar den nødvendige profesjonskompetansen om kandidaten ikke selv besitter denne før studiets start. Det forventes stadig økende krav for utførelsen av aktiviteter i samspillet mellom dyr og mennesker. Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem; Kvalitetssystem i landbruket (KSL). 4 av disse standardene vil være aktuelle i dette studiet der gården er arena. Dette er KSL-Standardene 1 Generelle krav til gården, 2 Helse miljø og sikkerhet, 11 Inn på tunet og 12 Hest i næring (URL: https://www.matmerk.no/no/ksl/ksl-standarder/ksl-standarder-bokmaal). Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk knyttet til utførelse av dyreassisterte aktiviteter slik at tilbudet som tilbys er sikkert og godt for deltakerne.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten:
- har kunnskap om hvordan samspillet mellom dyr og mennesker kan gi mestringsopplevelser og økt livskvalitet
- har kunnskap om hvordan dyreassisterte intervensjoner kan være helsefremmende
- har kunnskap om dyreassisterte aktiviteter og hvor begrepet hører hjemme innenfor ulike former for tiltak der dyr benyttes
- har forståelse for dyras behov og krav til dyrevelferd, samt hvordan dyreassisterte aktiviteter kan påvirke dyret
- har kjennskap til gjeldende lover og regelverk som er relevant for å tilby dyreassisterte aktiviteter
- kan oppdatere sin kunnskap om aktiviteter som bidrar til læring og mestring, der dyr blir brukt som medhjelpere
- forstår betydning av dyreassisterte aktiviteter i et individ- og samfunnsperspektiv
- forstår behovet for egen personlig og profesjonell utvikling innenfor samspill mellom dyr og mennesker for å kunne utøve dyreassisterte aktiviteter på en god måte
- har kjennskap til enkel forretningsutvikling og markedsføring av et tiltak
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om dyras adferd og ivareta deres behov i samhandling med mennesker
- kan samhandle og bygge relasjoner med deltakerne av tilbudet, frivillige og andre yrkesgrupper
- kan planlegge og gjennomføre aktiviteter med dyr som fremmer/styrker deltakernes mestring og livskvalitet
- kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for dyreassisterte aktiviteter
- er bevisst sin rolle i tiltaket og kan anvende kunnskap om samspillet mellom dyr og mennesker for å utføre dyreassisterte aktiviteter
Kandidaten:
- har forståelse for yrkesetiske prinsipper/retningslinjer og standarder som er relevante innenfor dyreassisterte aktiviteter
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar dyras velferd og gir deltakerne en positiv opplevelse av tiltaket
- kan bygge relasjoner med deltakerne av tilbudet slik at deres behov ivaretas.
- kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av arbeidsplasser og fagprofesjoner i et samarbeid om aktiviteten til deltakerne og for dyras velferd
- kan utvikle dyreassisterte aktiviteter gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon
- har oppnådd bevissthet rundt egen yrkesprofesjon og rolle overfor deltakerne og dyret
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Fagbrev og yrkeskompetanse for Dyreassisterte aktiviteter:
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål:
Fagbrev (NAAGR3) og yrkeskompetanse (NALBR3): hestefaget, hovslagerfaget, agronom, reindriftsfaget og alle programområder unntatt særløp.
Helse- og oppvekstfag: programområdene helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Kunngjøring av opptak
Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute. Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Nettpedagogiske metoder
Nettstudentene er i all hovedsak i fullt arbeid og er til stede på nettet i kortere perioder. Ved nettstudier spesielt er det derfor viktig at lærer og student har løpende kontakt via læringsplattformen. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter på aktivitetsplanen.
For organisering og gjennomføring av nettstudier ved Fagskolen Innlandet henvises også til KS rutine 1.3.1. hvor følgende kulepunkter nevnes i studieplanen:
- Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager.
- Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
- For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker
Lærerstyrte aktiviteter
- Oppfølging av den enkelte student og grupper. Dette innebærer at det etableres faste kontaktpunkter hvor «samtale» kan foregå. Frekvens og omfang av disse vil til en viss grad være avhengig av fag og emne og hva som ellers foregår i læreprosessen. Vi finner det derfor riktig å ikke fastsette dette i detalj, men krever at all aktivitet skal dokumenteres og evalueres av både lærere og studenter. Slik evaluering skjer i tråd med vårt KS i teammøtene.
- Distribuering av fagstoff gjennom deling av dokumenter, lenker og ulike fora for dialog. Det refereres til åpent tilgjengelige og egenproduserte faglige videoer. Det etableres faglige databaser/lenker til slike. Videoer med forklarende innhold er ofte bedre designet og lettere tilgjengelig for nettstudenter enn webinarer og nettmøter. Det er for øvrig mengder av relevant informasjon på internett og studentene trenes i å søke fram og vurdere slike kilder. Faglærer skal etter faglig vurdering angi et nødvendig omfang av sikre kilder.
- Planlegging og organisering av nettmøter og dialog med grupper og enkeltstudenter. Faglærere organiserer slike møter i samråd med sine studentgrupper. Møtene må ofte legges til kvelder eller helger hvor studentene kan være tilgjengelig. Lærerne må følgelig også være tilgengelig til slike tider. Det vil gjøres opptak av synkrone nettmøter hvor fagstoff forklares slik at de gjøres tilgjengelig i læringsplattformen for de som av ulike grunner ikke kunne delta, eller som ønsker å repetere. Det understrekes imidlertid at den nettundervisningen som planlegges synkron, vil gi best læringsutbytte hvis den følges som planlagt.
- Utdeling og vurdering av oppgaver og studentarbeider. Arbeidskrav og øvingsoppgaver deles gjennom læringsplattformen. Innleveringer, løpende veiledning og vurdering gjøres samme sted. Den enkelte student vil kunne kommunisere med faglærer ved behov. Like ens vil faglærer kunne følge opp den enkelte student basert på logg og henvendelser.
- Dokumentasjon av arbeidsprosesser og resultater skjer i noen grad automatisk. Lærer er likevel ansvarlig for at alle aktiviteter på nett er dokumentert. Det skjer løpende vurdering av arbeidsprosessene for alle studentgruppene og enkeltstudenter (ref KS)
Studentstyrte aktiviteter
- Kontakt med medstudenter i etablerte klasser og grupper. Slik kontakt skal skje først og fremst for å dele kunnskap og innsikt. Medstudenter er en viktig kilde til den enkeltes læreprosess. Den enkelte student kan f.eks. dele erfaringer fra egen arbeidsplass/praksis med andre i sin gruppe. Den enkeltes arbeidsplass/praksis blir dermed også en del av «kunnskapsbanken» for studentene.
- Gjennomføring av selvstudium i tråd med avtalt plan og framdrift
- Etablere nettmøter med sin gruppe/klasse. Slike møter må skje regelmessig og etter en godkjent plan. Møtene dokumenteres.
- Innlevering av arbeidskrav og oppgaver
- Deltakelse i faglige diskusjoner på nett. Det er en forutsetning for en god læreprosess at den enkelte student deltar i faglige diskusjoner.
Nettundervisning
Undervisningen på nett vil foregå både synkront og asynkront, med èn obligatorisk og synkron nettundervisning (forelesning eller webinar) mellom hver samling. I tillegg vil synkron veiledning i gruppe settes inn i aktivitetsplanen.
Nettundervisning utenom samlingene vil bestå av:
- Film, produsert/funnet av lærer eller produsert av studenter
- Forelesning
- Webinar
- Nettmøter med case og diskusjon
- Testverktøy i Canvas der studentene må være aktiv part
I tillegg er avsatt tid til nettstøttet veiledning mellom samlingene, både gruppevis, individuelt og studentstyrt:
- Individuell veiledning vil være et ukentlig tilbud via mail, skype, chat og forum, men erfaringsvis er ikke dette noe alle studenter benytter til fulle. Det inkluderer også fremover meldinger på arbeidskrav som alle studenter mottar.
- Individuell veiledning vil også innebære interaktiv video i Canvas hvor studenten kan stoppe filmen og stille spørsmål direkte til lærer. Dette er videoer som går inn under nettundervisning.
- Gruppeveiledning innebærer både veiledning til basisgrupper (3-4 grupper pr kull) og hele studiegruppen via mail, skype, chat og forum. Det inkluderer også fremover meldinger på arbeidskrav levert i grupper.
- Studentstyrt veiledning vil være arbeid i basisgruppene via grupperom i Canvas, Skype, samskrivningsverktøy samt hverandrevurdering.
Faglærer vurderer i samråd med emneansvarlig hvilke verktøy som er hensiktsmessig å bruke i de ulike emnene.
Digital læringsplattform
Fagskolen Innlandet bruker digital læringsplattform, for tiden Canvas som er en del av Skoleportalen i Oppland Fylkeskommune. Office 365 kan lastes ned gratis via Skoleportalen og vil benyttes sammen med Canvas. Her vil studentene ha mulighet til samhandling i teams og opprette samskrivningsdokumenter i OneDrive.
Denne studentgruppen vil ha sitt eget virtuelle klasserom i Canvas. Her legges informasjon, læringsaktiviteter og ressurser tilgjengelig for både synkrone og asynkrone aktiviteter. Canvas er en plattform for nettbasert læring og samarbeid, utviklet spesifikt for utdanningssektoren. Studentene får tilgang til Canvas og Skoleportalen via FEIDE-innlogging og får da tilgang til i sitt klasserom og andre ressursrom. Hver bruker har sitt eget brukernavn og passord, noe som gir hver elev sitt private rom å arbeide i som kun lærer, og ikke medelever, har tilgang til. Det digitale klasserommet gir lærere og elever mulighet til å kommunisere utover samlingene. Studentene vil her også ha tilgang til skolens Kvalitetssystem der alle skolens rutiner og gjensidige krav er tilgjengelig.
Undervisningsformer og læringsaktiviteter
Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og de nye erfaringene de gjør seg i forbindelse med utplassering og praksis. De skal reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke og at studiet gjennomføres nettbasert med samlinger.
Skolen benytter bl.a:
- Gruppearbeid med logg og refleksjon
- Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- Forelesning på samling og på nett
- Praksisorientert undervisning og erfaringsdeling
- Veiledning
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Studentpresentasjoner
- Bruk av læringsplattform til samhandling og kommunikasjon
- Lærerstyrte og studentstyrte aktiviteter via nett
- Problembasert læring (PBL)
- Hverandrevurdering
I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater, loggføring, utplassering, praksis, timeplandefinerte nettaktiviteter, muntlig framføring og evnt tester i løpt av studiet.
Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Undervisningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning. Disse aktivitetene foregår både på samlinger og via nettbaserte løsninger mellom samlingene.
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Deltakelse og fravær
Det forventes at studenten deltar ved alle samlinger og gjennomfører obligatorisk praksis. Det er i tillegg obligatorisk oppmøte på synkron nettundervisning. Maksimalt tillatte fravær fra samlinger og synkron nettundervisning er 20 % av tiden regnet i timer. Ved fravær over dette, må studenten kunne vise til at han/hun har tilegnet seg ønsket læringsutbytte tilsvarende innholdet i den aktuelle undervisningen/veiledningen muntlig eller skriftlig.
I forhold til praksis så er fraværsgrensen 10%. Fravær utover dette må studenten ta igjen. Ved forfall plikter studentene å melde fra til teamleder. Det vises til studiekontrakt mellom studentene og Fagskolen Innlandet, Kvalitetssystemet 3.2.1. Skolen har egne rutiner for oppfølging av studenter som leverer for sent eller ikke leverer arbeidskrav, som er nærmere beskrevet i KS-rutiner 1.5.2.3, 1.5.2.4 og 1.5.2.7.
Support og oppfølging
Alle studenter får ved studiestart tilbud om testing for å avdekke eventuelle lese- og /eller skrivevansker. Fagskolen Innlandet har egen PP-rådgiver som vil kunne følge opp de studentene som har slike vansker og eventuelt gjennomføre ytterligere tester for iverksetting av tiltak.
Studentene vil ved studiestart gjennomgå en sjekk på grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og påfølgende intensiv opplæring hvis testing avdekker behov for det. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC og grunnleggende administrativ programvare, type «Office 365». Videre er det viktig at de lærer å bruke skolens LMS, Canvas. Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert at faglærer fortløpende.
Fagskolen Innlandet har egen IT-avdeling, med IKT-ansvarlig og to lærlinger. Videre har Oppland fylkeskommune Pure Service-løsning som kan benyttes av alle studenter. Dette er en nettbasert løsning der studentene rapporterer sine spørsmål eller problemer for å få rask og god hjelp via internett. Fagskolen har egen Canvasansvarlig som er tilstede ved første fysiske samling og videre tilgjengelig via e-post eller telefon. Studiestedet, Hvam vgs. har også egen IT-avdeling som vil kunne bistå når det er nødvendig. I Skoleportalen får studentene tilgang til eget Canvas rom.
I Canvas kan lærerne følge med på studentens nettaktivitet, og oppmøte på synkrone nettmøter loggføres. Studenter som ikke har vært logget inn på Canvas i løpet av en 4- ukers periode, følges opp av emneansvarlig lærer.
Veiledning og refleksjon for egen læring
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praksis vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført via læringsplattformen, e-post, Skype for business eller telefon i tillegg til direkte i arbeidssituasjoner enten på samlingene eller i løpet av praksisperiodene. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at krav til læringsutbytte etter endt utdanning reduseres.
Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læringsprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.
Det er lagt opp til 2 oppgaver som er felles for Emne 2 og 3 (tverrfaglig oppgave og utplasseringspraksisrapport). Det er lagt inn en ekstra oppgave i Emne 2 for å gi faglærer et bedre grunnlag for å sette emnekarakter her samt med tanke på at det å slutteføre disse oppgavene vil gi størst arbeidsbelastning i Emne 3.
Tverrfaglig hovedprosjekt
Gjennomføring av et tverrfaglig hovedprosjekt med selvvalgt tema innenfor emne 1 - 4 og en praksisbolk på fire dager inngår i studiet. Prosjektet skal gjennomføres individuelt og knyttes til et selvvalgt case, eller problemstilling, som godkjennes av lærer.
Prosjektet skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt (jfr KS-dok. 1.5.3.1 Eksamensavvikling/gjennomføring ved FI)
Praksis er en obligatorisk del av undervisningen og skal bidra til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon med tilhørende personlig utvikling, samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten.
Praksis har som mål å lære elevene hvordan dyreassisterte aktiviteter kan utføres og selv få prøve det ut. Samarbeid med praksisverter og bruk av arenaen på Hvam videregående skole vil gi elevene eksempler på utførelse av dyreassisterte aktiviteter. Videre skal de gjennom praksis hos en praksisvert, eller på egen arbeidsplass, prøve ut dyreassisterte aktiviteter tilpasset den arenaen de senere kommer til å jobbe på.
Praksisen er delt opp i to ulike bolker. Den første delen er praksisutplassering der elevene er sammen alene eller to og to, på en gård som skolen har samarbeid med. Dette samarbeidet er gjennom IPT Norge og Fylkesmennene (se avtaler), og gårdene er godkjente Inn på tunet-gårder gjennom KSL systemet i landbruket. Utplasseringen foregår i emne 2 og 3 med to dager praksisutplassering. Målet er å observere dyreassisterte aktiviteter på en arbeidsplass. Dette er en del av undervisningen i emne 2 og 3 og knyttes opp mot LUBene i emnet og sammen med det felles oppgavekravet. Målet er at studentene skal kunne reflektere over de det de observerer i utplasseringen og få inspirasjon til å gjennomføre av felles oppgave i emne 2 og 3. De skal ikke delta aktivt i utføringen av aktivitetene, men lære å reflektere rundt hvordan de utføres. For å nå læringsutbyttebeskrivelsene, skal det legges til rette for at utplasseringen gjennomføres etter at emne 1 er gjennomført.
Praksisbolken der studentene skal få prøve seg i utførelse av dyreassisterte aktiviteter er på fire dager. Denne praksisen velger studentene selv om skal foregå på egen eller annen arbeidsplass. Ved valg av annen arbeidsplass kan skolen være behjelpelig med å finne praksissteder. Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring og evaluering av praksis (se vedlegg). Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass/gård er aktuelt for studenter som har sitt daglig arbeid innen fagfeltet. Praksisperioden inngår i Emne 5 og bør gjennomføres mest mulig sammenhengende etter at emnene 1, 2 og 3 er gjennomført.
Fagskolen Innlandet, studiested Hvam, har ansvar for at studentene får relevante praksisplasser. Gjennom samarbeidsaktører vil fagskolen tilby aktuelle praksisplasser som er godkjente Inn på tunet-gårder gjennom KSL systemet i landbruket. Dette er en godkjent Inn på tunet- gård der aktøren har minimum tre års erfaring med dyreassisterte aktiviteter. Ved praksis på egen gård tildeles studenten en veileder fra fagskolen
Faglærer vil være ansvarlig for å samarbeide med praksissted og praksismentor for å sikre læringsutbytte og kvalitetssikre praksis. Dette er beskrevet nærmere i vedlagt dokument omhandlende praksis (Kap 6.1 og 6.2). Studenten skal gjennom innlevering av logg og refleksjonsnotat lære av de situasjoner som studenten møter. Dette er del av læringsutbytte av praksisen.
I tillegg til studentens egne læringsmål, danner læringsutbyttebeskrivelsene utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte, og ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder/mentor. I første praksisperiode (utplassering) vil faglærer/mentor gi veiledning inntil 2 timer. I praksisperiode 2 vil faglærer gi veiledning inntil 2 x 2 timer. Ved behov kan antallet veilednings-/mentortimer økes. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp studentens kompetanse i arbeidet med deltakere i samspillet med dyr. Retningslinjer for praksis og praksisavtale er vedlagt i sin helhet i kap 6.1 og 6.2.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
Kriterier |
Krav |
1. Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
2. Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
3. Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
4. Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
5. Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
6. Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning.Arbeidskravene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 1 og praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.
Evaluering av studiet
Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling.
Etter hvert emne og etter prosjektoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer samt skriver refleksjonsnotat.
Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet. Studentene deltar i tillegg på studiebarometeret.
Eksamensordning
Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på Emne 5, Hovedprosjekt med:
- Skriftlig innlevering av hovedprosjekt med påfølgende foreløpig vurdering av faglærere.
- Individuell og muntlig presentasjon av hovedprosjektet med påfølgende høring/eksaminasjon med faglærer og ekstern sensor..
For å kunne gå opp til avsluttende individuell og muntlig høring/eksaminasjon, må alle emnene 1-4 være fullført og bestått, praksisperiodene være godkjent, og skriftlig innlevering av hovedprosjekt (emne 5) må være levert iht gitt frist.
Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling/gjennomføring ved FI for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen, samt vurdering for fastsettelse av endelig eksamenskarakter.
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
---|---|---|
20PS14A Innføring i dyreassisterte aktiviteter | Samspill mellom dyr og mennesker i dyreassisterte aktiviteter Samhandling mellom ulike miljøer og fagprofesjoner Praktiske eksempler på dyreassisterte aktiviteter | 5 |
20PS14B Helse og mestring | Dyrs helsefremmende effekt Teorier for å beskrive samspillet mellom dyr og mennesker Natur og dyr som rekreasjon Mestring og livskvalitet | 15 |
20PS14C Dyr som medhjelper | Dyras adferd (etologi) Dyrevelferd Regelverk og offentlige standarder for dyrehold Egnethet for dyr i dyreassisterte aktiviteter Læringsteori | 16 |
20PS14D Arena og ledelse av tilbudet | Krav til fasiliteter og etiske hensyn Bedriftsutvikling og markedsføring Samhandling mellom ulike miljøer og fagprofesjoner | 8 |
20PS14E Hovedprosjekt | Oppgaveskriving og litteratursøk Prosjektoppgave Praksis | 16 |
Sum | 60 |
Organisering og arbeidskrav
Utdanningen tilsvarer et 38 ukers heltidsstudium. Det gjennomføres over 2 år som et nettbasert deltidsstudium med samlinger, totalt 1560timer.
Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til annet arbeid. Det gjennomføres totalt 36 samlingsdager i løpet av studiet (324 t), i tillegg kommer obligatorisk praksis (6 dager). Samlingene vil gå over 3 dager og legges i forbindelse med helg. Dette vil medføre 6 samlinger pr år. Det vil være nettbaserte aktiviteter mellom samlingene, hovedsakelig asynkront. Undervisningsformer, læringsaktiviteter og nettpedagogikk er nærmere beskrevet under arbeids- og læringsformer.
Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
---|---|---|---|---|---|---|
20PS14A Innføring i dyreassisterte aktiviteter | 5 | 25 | 24 | 81 | 0 | 130 |
20PS14B Helse og mestring | 15 | 75 | 72 | 223 | 20 | 390 |
20PS14C Dyr som medhjelper | 16 | 80 | 77 | 239 | 20 | 416 |
20PS14D Arena og ledelse av tilbudet | 8 | 40 | 38 | 130 | 0 | 208 |
20PS14E Hovedprosjekt | 16 | 37 | 35 | 264 | 80 | 416 |
Sum | 60 | 257 | 246 | 937 | 120 | 1560 |
Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett. Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og med programpakken Office365.
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).
Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff, og det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler som hentes fra relevante fagmiljøer på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over litteratur som skal benyttes under emnene. I tillegg blir det framlagt supplerende litteraturlister for studentene. Forslag til tilleggslitteratur finnes som vedlegg bakerst i studieplanen.