Dyreassisterte aktiviteter
Dyreassisterte aktiviteter
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramDyreassisterte aktiviteter
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedJønsberg
- StudieplanansvarligInger-Line Haraldsen
- Startsemester2024 Høst
Innhold
Der samspillet mellom dyr og mennesker inngår som en vesentlig del av et velferdstilbud, kreves en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til deltakerne i tilbudet. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom fagområdene innen landbruksfag og helse- og oppvekstfag ved Fagskolen Innlandet. God dyrekunnskap og dyrevelferd er vesentlig for på lykkes, og det sikres best ved at en fagperson har ansvaret for dyret. Studieplanen er derfor lagt innunder fagområdet landbruk. Hos mange av de som i dag tilbyr denne type velferdstjenester, inngår dyr som en viktig del av tjenestetilbudet. Dyreassisterte aktiviteter handler om forebyggende folkehelsearbeid der en kan skape en arena for mestring og mening som kan gi økt livskvalitet og gode opplevelser i hverdagen. I den nye folkehelsemeldingen “Gode liv i eit trygt samfunn”, meld. St. 19 (2018–2019) defineres livskvalitet som “det som gir livet verdi og meining for enkeltmennesket og for heile befolkninga.” I folkehelsemeldingen nevnes Inn på tunet som en velferdsordning, og kommuner oppfordres til å ta i bruk tjenester med dyreassisterte intervensjoner. Formålet er å utdanne praktiske yrkesutøvere som også har en teoretisk forståelse for hvordan samspill mellom dyr og mennesker kan brukes målrettet. Hovedfokus i utdanningen vil være hvordan en kan benytte dyr som en aktiv medhjelper i et målrettet tilbud. Med dette menes tiltak der dyras hovedformål er å bidra til økt mestring og livskvalitet gjennom meningsfylte aktiviteter. Hvordan utdanningen brukes, avhenger av kandidatens formelle kompetanse. Utdanningen er rettet mot aktører som ønsker å tilby aktiviteter med dyr som kan gi mestringsopplevelser og bidra til økt livskvalitet gjennom kontakt med natur og dyr. En kandidat med pedagogisk, sosialpedagogisk eller helsefaglig utdanning kan bruke utdanningen som et supplement til sin yrkesprofesjon. Studiet «Dyreassisterte aktiviteter – samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet» er en yrkesrettet utdanning og retter seg mot personer som ønsker videreutdanning for å tilby aktiviteter med dyr i samspill med mennesker som en målrettet aktivitet.
Utdanningen gir kompetanse om dyreassisterte aktiviteter og hvordan samspill med dyr kan gi mestringsopplevelser og fremme livskvalitet. Kandidaten vil etter endt studium kunne utføre dyreassisterte aktiviteter og ha kunnskap om hvordan slike aktiviteter kan tilrettelegges for å gi gode mestringsopplevelser og bidra til økt livskvalitet. Kandidaten skal ha kunnskap om etablering av et tilbud, krav til arenaen og etiske problemstillinger. Kandidaten skal kunne sørge for god velferd for dyret i aktivitetene og kunne avslutte en aktivitet hvis dyret opplever stress. Kandidaten skal forstå hvordan et godt samspill mellom dyr og mennesker fungerer, og kunne veilede deltakerne til positiv håndtering av dyret. Kandidaten skal ha lært å samhandle med andre innenfor yrket og bygget nettverk som kan være nyttig i videre arbeid innenfor dyreassisterte aktiviteter.
Ved deltakere med behov for profesjonell helsefaglig kompetanse forutsettes det at kandidaten samarbeider med aktører som innehar den nødvendige profesjonskompetansen om kandidaten ikke selv besitter denne før studiets start. Det forventes stadig økende krav for utførelsen av aktiviteter i samspillet mellom dyr og mennesker. Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem; Kvalitetssystem i landbruket (KSL). 4 av disse standardene vil være aktuelle i dette studiet der gården er arena. Dette er KSL-Standardene 1 Generelle krav til gården, 2 Helse miljø og sikkerhet, 11 Inn på tunet og 12 Hest i næring (URL: https://www.matmerk.no/no/ksl/ksl-standarder/ksl-standarder-bokmaal). Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk knyttet til utførelse av dyreassisterte aktiviteter, slik at tilbudet som tilbys er sikkert og godt for deltakerne.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om hvordan samspillet mellom dyr og mennesker kan gi mestringsopplevelser og økt livskvalitet
- har kunnskap om hvordan dyreassisterte tiltak kan være helsefremmende
- har kunnskap om dyreassisterte aktiviteter og hvor begrepet hører hjemme innenfor ulike former for tiltak der dyr benyttes
- har forståelse for dyras behov og krav til dyrevelferd, samt hvordan dyreassisterte aktiviteter kan påvirke dyret
- har kjennskap til gjeldende lover og regelverk som er relevant for å tilby dyreassisterte aktiviteter
- kan oppdatere sin kunnskap om aktiviteter som bidrar til læring og mestring, der dyr blir brukt som medhjelpere
- forstår betydning av dyreassisterte aktiviteter i et individ- og samfunnsperspektiv
- forstår behovet for egen personlig og profesjonell utvikling innenfor samspill mellom dyr og mennesker for å kunne utøve dyreassisterte aktiviteter på en god måte
- har kjennskap til enkel forretningsutvikling og markedsføring av et tiltak
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om dyras adferd og ivareta deres behov i samhandling med mennesker
- kan samhandle og bygge relasjoner med deltakerne av tilbudet, frivillige og andre yrkesgrupper
- kan planlegge og gjennomføre aktiviteter med dyr som fremmer/styrker deltakernes mestring og livskvalitet
- kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for dyreassisterte aktiviteter
- er bevisst sin rolle i tiltaket og kan anvende kunnskap om samspillet mellom dyr og mennesker for å utføre dyreassisterte aktiviteter
Kandidaten
- har forståelse for yrkesetiske prinsipper/retningslinjer og standarder som er relevante innenfor dyreassisterte aktiviteter
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar dyras velferd og gir deltakerne en positiv opplevelse av tiltaket
- kan bygge relasjoner med deltakerne av tilbudet slik at deres behov ivaretas.
- kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av arbeidsplasser og fagprofesjoner i et samarbeid om aktiviteten til deltakerne og for dyras velferd
- kan utvikle dyreassisterte aktiviteter gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon
- har oppnådd bevissthet rundt egen yrkesprofesjon og rolle overfor deltakerne og dyret
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Fagbrev og yrkeskompetanse for Dyreassisterte aktiviteter:
Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål:
- Barne- og ungdomsarbeiderfaget
- Helsearbeiderfaget
- Akvakulturfaget
- Anleggsgartnerfaget
- Fiske og fangst
- Gartnernæring
- Hestefaget
- Hovslagerfaget
- Idrettsanleggsfaget
- Landbruk
- Reindriftsfaget
- Skogfaget
Kunngjøring av opptak
Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute. Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Undervisningsformer
Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, tilpasset studentgruppa i forbindelse med gjennomføringen av studiet. Det legges vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltagelse fra studentene. Undervisningen veksler mellom fysiske samlinger og lærerstyrt aktivitet. I tillegg kommer selvstudium. De fysiske samlingene inneholder en blanding av forelesninger, ekskursjoner/befaringer, oppgaveløsning, erfaringsdeling og dialog. Det må påregnes noe reise i forbindelse med de fysiske samlingene.
Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter og en praktisk tilnærming til fagstoffet, for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og de nye erfaringene de gjør seg i forbindelse med utplassering og praksis. De skal reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke og at studiet gjennomføres nettbasert med samlinger. I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene kan utføres både individuelt og i gruppe. Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlingene
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Digital læringsplattform
Fagskolen Innlandet bruker digital læringsplattform, for tiden Canvas. Her legges informasjon, læringsaktiviteter og ressurser tilgjengelig for både synkrone og asynkrone aktiviteter. Studentene vil her også ha tilgang til skolens Kvalitetssystem der alle skolens rutiner og gjensidige krav er tilgjengelig.
Tverrfaglig hovedprosjekt
Gjennomføring av et tverrfaglig hovedprosjekt med selvvalgt tema innenfor emne 1 - 4 og en praksisbolk på fire dager, inngår i studiet. Prosjektet skal gjennomføres individuelt og knyttes til et selvvalgt case, eller problemstilling, som godkjennes av lærer/teamleder. Prosjektet skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt.
Praksis er en obligatorisk del av undervisningen og skal bidra til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Praksis har som mål å lære studenten hvordan dyreassisterte aktiviteter kan utføres og selv få prøve det ut. Videre skal de gjennom praksis hos en praksisvert, eller på egen arbeidsplass, prøve ut dyreassisterte aktiviteter tilpasset den arenaen de senere kommer til å jobbe på. Praksisen er delt opp i to ulike bolker. Den første delen er praksisutplassering over 2 dager i emne 2 og 3. Studentene skal observere dyreassisterte aktiviteter på en arbeidsplass. Målet er at studentene skal kunne reflektere over det de observerer i utplasseringen og få inspirasjon i det videre arbeidet med utdanningen. Studentene skal ikke delta aktivt i utføringen av aktivitetene, men lære å reflektere rundt hvordan de utføres. For å nå læringsutbyttebeskrivelsene, skal det legges til rette for at utplasseringen gjennomføres etter at emne 1 er gjennomført.
Praksisbolken, der studentene skal få prøve seg i utførelse av dyreassisterte aktiviteter er på fire dager. Denne praksisen velger studentene selv om skal foregå på egen eller annen arbeidsplass. Ved valg av annen arbeidsplass kan skolen være behjelpelig med å finne praksissteder. Det er egne retningslinjer for gjennomføring og evaluering av praksis og praksisplassen må alltid godkjennes av skolen (teamleder). Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass/gård, er aktuelt for studenter som har sitt daglig arbeid innen fagfeltet. Praksisperioden inngår i Emne 5 og bør gjennomføres mest mulig sammenhengende etter at emnene 1, 2 og 3 er gjennomført.
Ved praksis på egen gård tildeles studenten en veileder fra fagskolen.Faglærer vil være ansvarlig for å samarbeide med praksissted og praksismentor for å sikre læringsutbytte og kvalitetssikre praksis. Retningslinjer for praksis gjøres kjent for studentene i god tid før praksisperiodene.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Det vises til Vurderingsrutine 1.5.1.1
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
1. Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
2. Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
3. Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
4. Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
5. Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
6. Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning.Arbeidskravene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 1 og praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.
Eksamen
Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på Emne 5, Hovedprosjekt med:
- Skriftlig innlevering av hovedprosjekt med påfølgende foreløpig vurdering av faglærere.
- Individuell og muntlig presentasjon av hovedprosjektet med påfølgende høring/eksaminasjon med faglærer og ekstern sensor..
For å kunne gå opp til avsluttende individuell og muntlig høring/eksaminasjon, må alle emnene 1-4 være fullført og bestått, praksisperiodene være godkjent, og skriftlig innlevering av hovedprosjekt (emne 5) må være levert iht gitt frist.
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 4, (§ 4-1 - § 4-7) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20PS14A Innføring i dyreassisterte aktiviteter | Samspill mellom dyr og mennesker i dyreassisterte aktiviteter Samhandling mellom ulike miljøer og fagprofesjoner Praktiske eksempler på dyreassisterte aktiviteter | 5 |
| 20PS14B Helse og mestring | Dyrs helsefremmende effekt Teorier for å beskrive samspillet mellom dyr og mennesker Natur og dyr som rekreasjon Mestring og livskvalitet | 15 |
| 20PS14C Dyr som medhjelper | Dyras adferd (etologi) Dyrevelferd Regelverk og offentlige standarder for dyrehold Egnethet for dyr i dyreassisterte aktiviteter Læringsteori | 16 |
| 20PS14D Arena og ledelse av tilbudet | Krav til fasiliteter og etiske hensyn Bedriftsutvikling og markedsføring Samhandling mellom ulike miljøer og fagprofesjoner | 8 |
| 20PS14E Hovedprosjekt | Oppgaveskriving og litteratursøk Prosjektoppgave Praksis | 16 |
| Sum | 60 |
Organisering
Utdanningen gjennomføres over 2 år som nettbasert med samlinger, totalt 1560 timer.
Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til annet arbeid. Det gjennomføres totalt fysiske 36 samlingsdager i løpet av studiet, i tillegg kommer obligatorisk praksis (6 dager). Samlingene går vanligvis over 3 dager. Dette vil medføre 6 samlinger pr år. Det vil være nettbaserte aktiviteter mellom samlingene.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 20PS14A Innføring i dyreassisterte aktiviteter | 5 | 25 | 24 | 81 | 0 | 130 |
| 20PS14B Helse og mestring | 15 | 75 | 72 | 223 | 20 | 390 |
| 20PS14C Dyr som medhjelper | 16 | 80 | 77 | 239 | 20 | 416 |
| 20PS14D Arena og ledelse av tilbudet | 8 | 40 | 38 | 130 | 0 | 208 |
| 20PS14E Hovedprosjekt | 16 | 37 | 35 | 264 | 80 | 416 |
| Sum | 60 | 257 | 246 | 937 | 120 | 1560 |
Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett. Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og med programpakken Office365.
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10, § 2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).
Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff, og det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler som hentes fra relevante fagmiljøer på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over litteratur som skal benyttes under emnene. I tillegg blir det framlagt supplerende litteraturlister for studentene. Forslag til tilleggslitteratur finnes som vedlegg bakerst i studieplanen.