Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramTverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Storhamar
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2022 Høst
Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Studieplanen i ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse” er utarbeidet i samarbeid med Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og kommuner i Innlandet. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsefagarbeidere en styrket kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Samhandlingsreformen og økt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommune er en del av samfunnsutviklingen som igjen stiller store krav til fagkompetanse blant helsefagarbeidere og hjelpepleiere.
Kommunene får økning i arbeidsoppgaver innen rus- og psykiatrifeltet og det vil være en betydelig omsorgsutfordring å bistå pasienter med så sammensatte helseutfordringer. Fagskoleutdanningen ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse” har som mål å gi oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i samarbeid med praksisfeltet.
Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:
Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Omsorg er en viktig del i arbeidet med personer med rus- og psykiske lidelser. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt og verdighet. Dette krever også fokus på den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter.
Det er en målsetning at yrkesutøvere med fagskoleutdanning i «Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse» skal ha et bevisst forhold til etikk og et grunnleggende menneskesyn om at alle mennesker er like mye verdt. Dette skal gjenspeiles i deres holdninger overfor mennesker med rus og/eller psykiske lidelser. Studentene skal ha fokus på brukermedvirkning og yrkestilnærming skal preges av mestringsfokus, livskvalitet og tverrfaglighet. Studentene skal i tillegg tilegne seg kunnskap om ulike psykiske lidelser, ruslidelser og kombinasjon av disse. De skal kunne identifisere tidlige tegn på sykdommen, ha kunnskap om ulike måter å forstå lidelsen på og de skal kunne bidra som en aktiv, selvstendig aktør i tverrfaglig samarbeid rundt disse brukerne/pasientene og deres pårørende.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Studenten
- Har kunnskap om rus- og psykiske lidelser og har innsikt i hvordan helsefagarbeidere kan bidra til økt livskvalitet og hverdagsmestring for mennesker med disse lidelsene
- Forstår betydningen av mestringsfokus og helsefremmende arbeid i rehabiliteringen av brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- Har kunnskap om, og fokus på, etikk slik at pasient/bruker kan oppleve styrket livskvalitet og brukermedvirkning
- Har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer plikter og rettigheter innen helse og rusomsorg
- Har kunnskap om hvordan helse og omsorgstjenester for mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser er organisert og forstår betydningen av tverrfaglig arbeid
- Kan oppdatere sin kunnskap innen psykisk helse og rusarbeid
- Har kunnskap om kommunikasjonsverktøy som sikrer brukermedvirkning og bidrar til relasjonsbygging
- Har kunnskap til å oppfylle lovkrav om pårørendeinvolvering
- Har kunnskap om oppbygging av helsetjenester og hvordan disse er organisert
Studenten
- Kan anvende kunnskap om mennesker med rus- og psykiske lidelser for å delta i tverrfaglig planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder
- Kan anvende etikk, brukermedvirkning og mestringsfokus til å danne gode relasjoner til brukere og deres pårørende
- Kan anvende kunnskap og samhandlingskompetanse i veiledning av pasienter/brukere for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
- Kan anvende fagkompetanse for å bidra til å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse
- Kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser for å iverksette helsefremmende tiltak
Studenten
- Har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer bevisst over egen praksis, holdninger og verdier i møte personer med psykiske lidelser og ruslidelser og deres pårørende
- Har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar brukermedvirkning, brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
- Kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasienten/brukerens individuelle behov og ønsker
- Kan bygge relasjoner preget av respekt, raushet og toleranse.
- Kan samarbeide tverrfaglig om tjenestetilbudet til pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- Kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til pasienter/brukere med ruslidelser og psykiske lidelser gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, portør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider.
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren, noe som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill og simulering evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Det tilstrebes at alle arbeidsmetoder skal være praksisnære.
Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler av lærere og IKT ansvarlig. IKT ansvarlig er tilgjengelig resten av studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.
Veiledning og refleksjon
Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning, undervisning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser.
Basisgrupper
Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, arbeidskrav og veiledning. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere faglig vekst, utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.
Teori / litteratur / oppgaver
Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg til sammen 2000 sider faglitteratur, av dette 300 sider selvvalgt litteratur i fordypningsemnet.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom to ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
For ytterligere beskrivelse av praksis se emnebeskrivelsen Praksis
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn: Se "karaktersystem"
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
I alle emnene skal studenten arbeide med ulike former for obligatoriske arbeidskrav.
Et arbeidskrav vurderes godkjent / ikke godkjent eller med karakterskalaen A-F. Hovedprosjekt / eksamen vurderes også i karakterene A-F.
Arbeidskravene og hovedprosjekt/eksamen vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
1. Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
2. Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
3. Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
4. Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
5. Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
6. Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20HH51F Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag | Arbeidsformer og metoder i studiet Helse- og sosialfagene i samfunnet Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Kommunikasjon og samhandling Etikk Sosiologi og psykologi | 11 |
| 20HH51G Helsefremmende og forebyggende arbeid | Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunikasjon og tverrfagligsamarbeid Aktører i pasientforløpet | 7 |
| 20HH51H Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene | Psykiske lidelser og ruslidelser, særtrekk og relaterte lidelser Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon Alderspsykiatri | 12 |
| 20HH51I Organisering, system og ledelse | Organisering og samhandling i pasientforløpet Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy | 6 |
| 20HH51J Hovedprosjekt | Hovedprosjekt | 10 |
| 20HH51K Praksis | Praksis | 14 |
| Sum | 60 |
Utdanningen Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre. Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20HH51F Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag | 11 | 128 | 158 | 0 | 286 |
| 20HH51G Helsefremmende og forebyggende arbeid | 7 | 80 | 102 | 0 | 182 |
| 20HH51H Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene | 12 | 144 | 168 | 0 | 312 |
| 20HH51I Organisering, system og ledelse | 6 | 64 | 92 | 0 | 156 |
| 20HH51J Hovedprosjekt | 10 | 45 | 215 | 0 | 260 |
| 20HH51K Praksis | 14 | 0 | 75 | 300 | 375 |
| Sum | 60 | 461 | 810 | 300 | 1571 |
Utdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Hjemmebasert omsorg
- Boenheter som er bemannet med helsepersonell
- Rus og psykisk helsevern i kommunene
- Psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester
- Lavterskeltilbud for mennesker med rus- og eller psykisk lidelse
- Arbeids- og aktivitetstilbud for brukergruppa
- Aktuelle steder i oppvekstsektoren
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).