Manufacturing 4.0
Manufacturing 4.0
- Studiefakta
- FagområdeTeknologifag
- StudieprogramManufacturing 4.0
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Åndalsnes
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2022 Høst
Manufacturing 4.0 er attraktive, korte og spissede utdanninger på fagskolenivå for å sikre konkurransekraft i et krevende, høyteknologisk og digitalt arbeidsliv. Målet med utdanningene er basert på at man skal lære hele livet. Navnet Manufacturing 4.0 henspiller på endringen beskrevet som den «fjerde industriell revolusjon». Denne etterfølger mekaniseringen fra den første industrielle revolusjon, masseproduksjon ved hjelp av elektrisk kraft fra den andre og automatiseringen basert på informasjonsteknologi som kalles den tredje industrielle revolusjonen.
I årene som kommer vil digitalisering, automatisering, bærekraft og optimalisering av verdikjeden i økende grad sette sitt preg på arbeidslivet. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang, og stiller nye krav til kompetanse.
De seks modulene i Manufacturing 4.0 er opprettet i samarbeid mellom fagskoler og arbeidsliv, og gir dermed relevant og aktuelt innhold av riktig kvalitet. Modulene er rettet inn mot videreutdanning. Ansatte i bedrifter kan utdanne seg modul for modul eller ta enkeltmoduler, mens de er i full jobb. Modulene skal gi kompetanse som gjør medarbeideren bedre rustet i møtet med arbeidslivets utvikling og krav.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
-
har kunnskap om materialegenskaper og bearbeidingsmetoder, målemetoder, verktøy og resirkulering
-
har kunnskap om og forståelse for hvordan digitale teknologier, Lean og logistikkstyring og -ledelse kan optimalisere prosesser og verdi-/forsyningskjeder
-
har kunnskap om vedlikeholdsledelse og krav til systemeffektivitet, pålitelighet og tilgjengelighet
-
har kunnskap om sirkulærøkonomi og bærekraft i verdi- og forsyningskjeden og kjennskap til optimalisering av produkter for resirkulering
-
har kunnskap om styring, organisering og ledelse av prosjekter
-
kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen Lean, vedlikehold, materialkunnskap og produksjonsmetoder
-
kan vurdere eget arbeid innen produksjonsplanlegging, oppbevaring og behandling av råvarer, med tanke på de vanligste eksponeringsfaktorene, miljøpåvirkningene og oppfølging av disse i henhold til HMS-lovgivning
-
kjenner til industriens historie og hvordan den har påvirket samfunnsutviklingen
-
kjenner til muligheter til å holde seg oppdatert for å etterkomme arbeidslivets behov for ny og økt kompetanse innen organisasjonsutvikling og effektivisering
Kandidaten
- kan reflektere over og gjøre rede for sine faglige valg av mål, strategier og metoder, og verktøy, material- og produksjonsmetoder og gjenbruksmetoder
-
kan gjøre rede for hvordan digitalisering og automatisering kan føre til en bærekraftig og effektiv utvikling av verdi- og forsyningskjeder
-
kan vurdere miljøfaglige, arbeids- og bærekraftrelaterte problemstillinger innen produksjon og vedlikeholdsarbeid for iverksetting av tiltak
-
kan vurdere miljøfaglige, arbeids- og bærekraftrelaterte problemstillinger og iverksette tiltak
-
kan planlegge, gjennomføre og evaluere et prosjekt, kan gjøre rede for sine faglige valg og reflektere over egen utøvelse
-
kan finne og henvise til fagstoff og vurdere relevansen for problemstillinger innenfor digitalisering og automatisering, og etterfølge relevante lover, forskrifter og standarder
-
kan kartlegge prosesser og komme med vurdering av nåsituasjon og hva som kan gjøres frem mot en ønsket situasjon
Kandidaten
- kan kartlegge og identifisere faglige og etiske problemstillinger, iverksette tiltak og sikre oppfølging i egen bedrift
-
kan lede prosjekter og vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning
-
kan utveksle synspunkter og sammen med andre bidra til utvikling av god praksis for kontinuerlig forbedring og læring i organisasjonen
-
kan bidra til å utvikle en helhetlig kultur for å drive kontinuerlig forbedring
-
kan anvende fagterminologi og utveksle synspunkter med andre og delta i faglige diskusjoner om utvikling av god praksis
Opptak til modulene krever relevant fagbrev/svennebrev eller dokumentasjon av tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer for opptak til studietilbudet.
Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen: Innlandet https://lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet
- generelt opptaksgrunnlag.
- opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis.
- opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak).
- opptak på visse vilkår.
- opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning.
For utdanning kreves fagbrev/svennebrev fra et av følgende utdanningsprogram: • Aluminiumskonstruksjonsfaget • Anleggsmaskinmekanikerfaget • Automatikkmekanikerfaget • Bilfaget • Billakkererfaget • Bilskadefaget • Chassis-påbyggerfaget • CNC-maskineringsfaget • Dimensjonskontrollfaget • Finmekanikerfaget • Hjulutrustningsfaget • Industriell overflatebehandling • Industrimekanikerfaget • Industrimontørfaget • Industrirørleggerfaget • Karrosserimakerfaget • Kjemiprosessfaget • Kobber- og blikkenslagerfaget • Kulde-/varme- og pumpemontørfaget • Laboratoriefaget • Landbruksmaskinmekanikerfaget • Modellbyggerfaget • Motormekanikerfaget • Motormannfaget • Motorsykkelfaget • NDT-kontrollørfaget • Plastmekanikerfaget • Platearbeiderfaget • Polymer-komposittfaget • Presstøperfaget • Produksjonsteknikkfaget • Reservedelsfaget • Smedfaget • Støperifaget • Sveisefaget • Teknisk tegning • Termoplastfaget • Ventilasjon- og blikkenslagerfaget • Verktøymakerfaget
Opptakskravene for modulene Lean, Logistikkstyring og- ledelse og Prosjektledelse: se gjeldende opptakskrav over. I tillegg kvalifiserer generell studiekompetanse.
Moduldanningene har det som kalles "rullerende opptak". Det betyr at søkere som innfrir opptakskravene tas opp etterhvert som de søker, så lenge det er ledige plasser på studiet.
Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på modulnivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og framovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av modulen, og vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte moduls særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
---|---|---|
20TT72A Lean – med fokus på industri 4.0 | Lean - bakgrunn, kjennetegn og den norske modellen Lean ledelse og den lærende organisasjonen Innføring og utvikling av Lean i egen virksomhet Industri 4.0 – definisjon og begrepsavklaring Eksempler på implementering av Lean fra næringslivet gjennom casestudier, presentasjoner og ev. bedriftsbesøk. | 10 |
20TT72B Materialkunnskap og produksjonsmetoder i plast | Grunnleggende kjemi i plast Materiallære, miljølære og produksjon i plast | 10 |
20TT72C Smart og grunnleggende vedlikehold | Vedlikeholdsforståelse Sikkert og smart vedlikehold | 10 |
20TT72D Sirkulærøkonomi og gjenbruk i plastindustrien | Sirkulærøkonomi og bærekraft Sertifisering og rapportering, regelverk og dokumentasjon Innsamling, sortering og resirkulering | 10 |
20TT72E Logistikkstyring og - ledelse (SCM) | Logistikkstyring i verdi- og forsyningskjeden Marked og kundeorientert logistikk Innkjøp og leverandørutvikling Logistikkøkonomi Distribusjon, transport, lager og 3. og 4. parts logistikk Digitalisering av verdi- og forsyningskjeden Logistikk og miljø inn mot bærekraft og sirkulærøkonomi Effektivisering av verdi- og forsyningskjeden | 10 |
20TT72F Prosjektledelse | Hvordan man planlegger, organiserer og leder et prosjekt Interessentanalyse, usikkerhetshåndtering Budsjettering og gevinstrealisering Avsluttning og evaluering av prosjekt | 10 |
Sum | 60 |
Alle moduler gjennomføres over 11 - 15 arbeidsuker, hvor det er tredagers samlinger i første og siste uke. I de øvrige ukene gjennomføres modulen nettbasert, med omfang av læringsaktiviteter på til sammen 260 timer. Studentene kan ta én eller flere moduler.
Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
---|---|---|---|---|---|
20TT72A Lean – med fokus på industri 4.0 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT72B Materialkunnskap og produksjonsmetoder i plast | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT72C Smart og grunnleggende vedlikehold | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT72D Sirkulærøkonomi og gjenbruk i plastindustrien | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT72E Logistikkstyring og - ledelse (SCM) | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT72F Prosjektledelse | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
Sum | 60 | 300 | 288 | 972 | 1560 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hver enkelt modul for seg, og får karakterutskrift ved gjennomført og bestått modul.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i studiepoeng og karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte moduler er fullført. Etter fullført, men ikke bestått, fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).