Frukt og bær

Frukt og bær

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Landbruksfag
    • Studieprogram
      Frukt og bær
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studieplanansvarlig
      Inger-Line Haraldsen
    • Startsemester
      2024 Høst
Introduksjon

Norsk frukt- og bærproduksjon er inne i en viktig utviklingsfase, hvor fokus på lokal og bærekraftig produksjon er med på å øke mulighetene for produsentene. Da er kunnskap særdeles viktig, inkludert fokus og kompetanse på produktutvikling, kvalitet, økonomi, emballering og kjedekunnskap. I fruktnæringen er også most- og sider blitt viktige produksjoner og er derfor tatt inn som en av tre fordypningsmoduler i denne utdanninga.

Målet med utdanningen er å styrke kunnskapen om produksjon, foredling, økonomi, kvalitet og omsetning av frukt, bær, most og sider, gjennom hele verdikjeden. Studiet retter seg mot både nye og eksisterende frukt-, bær- og most/siderprodusenter, fagarbeidere i produksjonene, elever fra videregående skole, lærere og ansatte i ledende stillinger i næringa, samt ansatte i kjeder/butikk, kategoriansvarlig og grossist.

Det er viktig at studiet skal være relevant for den enkelte studenten, derfor er Fagskolen Frukt og bær bygget opp av emner. På denne måten avgjør studenten selv hvilke felt som er relevant for nettopp henne eller han. Hvert bestått emne gir studiepoeng, og dokumenteres gjennom karakterutskrift fra Fagskolen Innlandet. Ønskes det en fullstendig fagskoleutdanning med vitnemål innen frukt og bær på 60 studiepoeng, må alle emner i studiet være gjennomført og godkjent med minst en av fordypningsmodulene.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om fagterminologi, dyrkingsforhold, dyrkingsteknikker, maskiner og utstyr som brukes innen produksjon av bær og frukt
  • har kunnskap om råvarer, foredlingsmetoder og utstyr som brukes innen videreforedling av bær og frukt
  • har råvarekunnskaper innen frukt og bær, og hva som påvirker kvaliteten, for å imøtekomme kvalitetskrav i bær - og fruktnæringen
  • har bedriftsøkonomisk kunnskap knyttet til bær - og fruktproduksjonen
  • har innsikt i lovverk, standarder og avtaler som er relevant for bær- og fruktnæringen
  • har innsikt i bær - og fruktnæringen, kan tilpasse produktene til markedet og bruke aktuelle omsetningskanaler
  • kjenner bær og fruktnæringen og kan holde seg oppdatert innen fagområdet
  • har kunnskap om klima, miljø og bærekraft knyttet til bær - og fruktnæringen, både som arbeidsgiver, arbeidstaker og i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre  og kartlegge praktisk og teoretiske arbeidsoppgaver innen bær- og fruktnæringen
  • kan tilpasse og formidle produktet til markedet og ulike omsetningskanaler
  • kan gjennomføre dyrking og videreforedling av bær og frukt, og kunne bruke aktuelle maskiner og redskap
  • kan finne relevant informasjon og fagstoff for å holde seg oppdatert og følge med på utviklingen i bær - og fruktnæringen
  • kjenner produksjonsprosessene innen frukt og bær, kartlegge utfordringer og finne gode faglige løsninger
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for hvordan de yrkes- og bransjeetiskeprinsipper som ligger til grunn i  frukt- og bærnæringen kan påvirke produksjon, videreforedling og omsetning
  • kan gjøre nødvendige avveiinger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon
  • kan utføre arbeid innen frukt - og bærdyrking som er tilpasset markedet 
  • kan bygge kontaktnett med bær- og fruktmiljøet og med tilgrensende faginstanser
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og / eller tjenester som er relevante for produsenter innenfor bær - og fruktnæringen
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet 

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Landbruk (Agronom og Voksenagronom)
  • Gartnerfaget

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse er mulig.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kap. 2-7.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Studiet som helhet lyses ut gjennom Samordnet Opptak. Ved ledige plasser i enkelt emner åpnes det opp for søkander gjennom lokalt opptak. Se skolens hjemmesider. 

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformen i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Det er viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i sin yrkespraksis og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har en stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudier og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Overordnet prinsipp i studiet er å aktivere studentenes egne tanker kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på at det skaper trygge læringsmiljø og benytter læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling. 

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, loggføring, problembasert læring (PBL), selvstudium og ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel fremlegg i mindre grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Det veksles mellom fysiske og digitale samlinger. 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Arbeidskravene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. 

Praksis

Studentene gjennomfører 40 timer (tilsvarende en ukes arbeid) obligatorisk praksis/observasjonspraksis innen sitt fordypingsemne.  Retningslinjer for praksis/observasjonspraksis gjøres kjent for studentene ved studiestart. Praksis utføres når det passer for studenten og kan tas som enkeltdager hvis ønskelig. Avtaler om praksis skal godkjennes av faglærer på forhånd. Praksis inngår i lærerstyrt aktivitet og selvstudium. En kort logg skal skrives fra praksis som en del av vurderingsgrunnlaget for studentene.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Frukt og bær
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20PS52A Planteproduksjon
  • Planteanatomi og fysiologi
  • Jordkultur og jordhelse
  • Plantevern og skadegjørere
  • Grunnlag for plantevekst
  • Robotisering/automasjon
  • Pollinering
8
20PS52B Bærdyrking
  • Bærslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk. Beskjæring, stell og vedlikehold i sesongen
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
20
20PS52C Fruktdyrking
  • Fruktslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk, beskjæring, stell, vedlikehold
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
20
20PS52D Most- og siderproduksjon
  • Kjennskap til næringa
  • Råvarene (frukt- og bærslagene, samt høsting og kvalitet)
  • Foredlingsteori, prosesser/ metoder og utstyr
  • Sensorikk
  • Lover og regler
20
20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning
  • Kjedekunnskap, leveringsavtaler og markedstilgang
  • Produksjonsplaner og verdiskapning
  • Alternativ omsetning
  • Markedsføring, kommunikasjon og forhandlingsteknikk
  • Emballering og merkeordninger
12
20PS52F Klima, miljø og energi
  • Rammevilkår (nasjonale og internasjonale)
  • Miljø, klimaregnskap og klimatiltak
  • Energitiltak og fornybare energiløsninger
5
20PS52G Driftsledelse og økonomi
  • Bedriftsøkonomi
  • Strategi og ledelse
  • Næringsutvikling og næringsetablering
  • Ansatte og HMS
10
20PS52H Videreforedling av frukt og bær
  • Råvarer av frukt og bær til videreforedling
  • Konserverings- og foredlingsmetoder
  • Emballering og merking
5
Sum100
Studiets struktur og oppbygning

Studiet gjennomføres på studiestedene Nome og Hjeltnes. 

Forventet arbeidsinnsats i Frukt og bær
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumPraksisSum
20PS52A Planteproduksjon840381300208
20PS52B Bærdyrking201008629440520
20PS52C Fruktdyrking201008629440520
20PS52D Most- og siderproduksjon201008629440520
20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning1260581940312
20PS52F Klima, miljø og energi52524810130
20PS52G Driftsledelse og økonomi1050481620260
20PS52H Videreforedling av frukt og bær52524810130
Sum10050045015301202600
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta emner for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift. Fordypningsemnene Fruktdyrking, bærdyrking og most - og ciderproduksjon må ha gjennomført emne Planteproduksjon eller vise til tilsvarende kompetanse før disse emnene kan gjennomføres. 

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Pensumlitteratur