Fordypningen Mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir en bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag. Produktutvikling og produksjonsteknikk er viktige temaer i studiet. Utdanningen er utviklet for å møte industriens økende behov for personell som kan løse komplekse arbeidsoppgaver. Kompetanse innen ulike fagdisipliner bindes sammen for å gi en flerfaglig forståelse, slik at en kan finne de beste løsningene ved for eksempel automatisering av produksjonsprosesser.

Det nettbaserte deltidsstudiet er en toårig utdanning fordelt over 3 år. Alle Nettsamlingene er synkrone og foregår via nett ca. en gang ukentlig. Det vil også være 12 dager på campus i Grimstad i løpet av studiet med obligatoriske laboratorieøvelser og oppgaver.

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres nettbasert med samlinger på deltid over 3 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. 

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Mekatronikk:

Kandidaten

• har kunnskap om fagfeltene som inngår i mekatronikk 
• har kunnskap om begreper, teorier, beregningsmodeller og konstruksjonsverktøy som benyttes for å utvikle mekatronikksystemer
• har kunnskap om virkemåte, funksjon og prinsipper for ulike tekniske komponenter og løsninger innen mekatronikksystemer og produkter
• har kunnskap om logistikk og produksjonsprosesser
• har kunnskap om vedlikeholdsstrategier 
• har kunnskap om utarbeiding av sluttdokumentasjon
• kan vurdere om miljømessige hensyn er ivaretatt 
• kan vurdere eget arbeid i henhold til gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
• har kunnskap om Ledelse, Økonomi og Markedsføring 
• har kunnskap om HMS, prosjektledelse og kvalitetsledelse
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagområdet
• kjenner til mekatronikkindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt og nasjonalt

Kandidaten

• kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, komponenter og produksjonsprosesser
• kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
• kan kartlegge og identifisere feil og mangler på mekatronikksystemer og på bakgrunn av dette dokumentere, planlegge og iverksette nødvendige tiltak
• kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsmetoder
• kan gjøre rede for gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
• kan reflektere over faglig utøvelse og justere denne under veiledning 
• kan gjøre rede for økonomiske og administrative situasjoner i prosjekter
• kan gjøre rede for HMS, prosjektledelse og kvalitetsledelse
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff samt vurdere relevansen  

Kandidaten

• har forståelse for hvordan de veletablerte fagfeltene mekanikk, elektronikk og programvare i samspill utgjør mekatronikkfagområdet
• kan planlegge, prosjektere og iverksette løsninger for mekatronikksystemer alene, eller som deltaker av en gruppe
• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan arbeide i henhold til gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å ta i bruk ny teknologi for å utvikle eller forbedre produkter 
• kan bygge relasjoner, kommunisere på tvers av fagområder og delta i faglige team og nettverk
• kan bidra med faglige synspunkter på problemstillinger og delta i diskusjoner
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter ut ifra oppdragsgivers kravspesifikasjon

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene.

Arbeidskrav og studiekrav

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav og studiekrav i alle emner innen angitte tidsfrister.

Arbeidskrav

Arbeidskravene kan være av mindre eller større omfang. Mindre arbeidskrav kalles læringsnotat og vil være relatert til en eller noen få nettsamlinger. De større arbeidskravene vil dekke en større del av læringsutbyttet/pensum. Arbeidskravene vurderes bestått/ikke bestått.

Arbeidskrav - læringsnotat

Etter ca. hver nettsamling/fullført tema skal studentene levere inn et arbeidskrav-læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte knyttet til pensum som nylig er gjennomgått. Arbeidskrav - læringsnotatet kan være i form av tekst, video, lyd eller andre medieformat. Lærer gir tilbakemelding slik at studenten veiledes til å nå det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. Arbeidskrav - læringsnotat skal ha et omfang som tilsvarer mellom 300 og 500 ord.

Arbeidskrav av større omfang

Arbeidskrav av større omfang dekker bredere deler av pensum, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Arbeidskravene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister for å få vurdering i emnet.   

Studiekrav

Studiekrav inngår i emnekarakteren. Disse kan dekke hele eller store deler av pensum, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene skal levere inn oppgaver som ikke kan være kopi/plagiat av andre. Bruk av kildehenvisninger er sentralt. Samtlige studiekrav må være levert innen angitte tidsfrister.   

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene og studiekrav som leveres innen tidsfrist, og kan velge å bearbeide og levere på nytt innen en uke etter man har fått tilbakemelding fra læreren. Studentene kontakter da læreren og ber han åpne for å levere på nytt. Ved innlevering på nytt, skal studenten laste opp ny besvarelse og la den gamle besvarelsen stå, samt beskrive hva som er endret.

På en oppgitt dato må studentene legge en kopi av sine studiekrav inn i en egen sensurmappe. Disse vil danne utgangspunkt for den summative vurderingen/ karakteren i emnet.

Refleksjonsoppgave

Studenten skal levere en obligatorisk refleksjonsoppgave i hver sensurmappe. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. Refleksjonsoppgavene inngår ikke i den summative vurderingen, men mappenes innhold vil ikke bli vurdert dersom refleksjonsoppgavene ikke er levert.

Månedsundersøkelse

Studenten blir presentert for en undersøkelse knyttet til studietilbudet, spørsmål kan variere fra måned til måned. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Det vil være en obligatorisk medstudentvurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
• Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
• Prosjektveiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.

Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer.

Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Læringsrapporter

Studentene får en månedlig rapport med læringsdata hentet fra its learning. Resultat fra månedsundersøkelsen og annen informasjon kan også bli integrert i denne rapporten.

Grunnet nye tilgjengelige digitale verktøy, som ChatGPT, vil vurderingsformene kunne bli endret og vil overstyre tidligere vurderingsformer beskrevet nedenfor. Noen vurderingssituasjoner kan skje på samling. Dette vil framgå i framdriftsplan for det enkelte emnet.

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får formativ tilbakemelding på arbeidet, og kan levere på nytt en gang innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning.

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister.

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Mekatronikk kreves relevant fag- eller svennebrev innen fagretningen TIP, elektro, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

Aktuelle fag- og svennebrev er:

• Aluminiumskonstruksjonsfaget
• Anleggsmaskinmekanikerfaget
• Automatikkmekanikerfaget
• Automatiseringsfaget
• Avionikerfaget 
• Bilfaget, lette kjøretøy
• Bilfaget, tunge kjøretøy
• Billakkererfaget
• Bilskadefaget
• Borefaget
• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, komplettering 
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
• Brønnfaget. mekaniske kabeloperasjoner  
• Chassispåbyggerfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Dimensjonskontrollfaget
• Elektrikerfaget
• Elektroreparatørfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget 
• Finmekanikerfaget
• Fjernstyrte undervanns-operasjoner
• Flymotormekanikerfaget 
• Flystrukturmekanikerfaget 
• Hjulutrustningsfaget
• Heismontørfaget 
• Industrimekanikerfaget
• Industriell overflatebehandling
• Industrimontørfaget
• Industrirørleggerfaget
• Kjemiprosessfaget
• Kobber- og blikkenslagerfaget
• Kran- og løfteoperasjonsfaget 
• Kulde-/varmepumpemontørfaget
• Laboratoriefaget
• Landbruksmaskin-mekanikerfaget
• Låsesmedfaget 
• Modellbyggerfaget
• Motormekanikerfaget
• Motormann (maritime fag)
• Motormannfaget 
• Motorsykkelfaget
• NDT-kontrollørfaget
• Plastmekanikerfaget
• Platearbeiderfaget
• Polymerkomposittfaget
• Produksjonsteknikkfaget
• Produksjonselektronikerfaget 
• Reservedelsfaget
• Rørleggerfaget
• Støperifaget
• Signalmontørfaget 
• Sveisefaget
• Tavlemontørfaget
• Telekommunikasjonsfaget
• Telekommunikasjonsmontørfaget 
• Togelektrikerfaget 
• Montørfaget
• Termoplastfaget
• Ventilasjon/-blikkenslagerfaget
• Verktøymakerfaget
• Viklerfaget 
• Vikler- og transformatormontørfaget 
• Maritim elektrikerfaget VG4
• Børsemakerfaget
• Komposittbåtbyggerfaget
• Optronikerfaget
• Smedfaget
• Urmakerfaget
• Dataelektronikerfaget
• Serviceelektroniker
• Truck- og liftmekanikerfaget
• Skipsmotormekanikerfaget (Skipsmekaniker)
• Anleggsrørleggerfaget 

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.