Bilteknikk, Kongsberg, H21

Bilteknikk, Kongsberg, H21

Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

For å bli tatt inn på Bilteknikk kreves relevante fag- eller svennebrev innen fagretningen teknikk og industriell produksjon.

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Bilskade, lakk og karosseri ( f.eks. billakkerer, bilskadereparatør, chassispåbygger)
  • Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Kjøretøy ( f.eks. bilmekaniker, hjulutrustningsreparatør, motormekaniker, motorsykkelmekaniker, reserverdelsekspeditør)

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Om studiet

Utdanningen skal utvikle studentenes ferdigheter og generelle kompetanse som gir reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver innen Bilteknikk. Kandidaten med fordypning i Bilteknikk skal etter fullført utdanning kunne tilfredsstille bil bransjens krav og normer. Kandidaten har gjennomført en utdanning som har lagt grunnlag for livslang læring og kontinuerlig forbedringsprosesser og omstilling.

Gjennom utdanningen utvikler studenten kunnskaper om Bilteknikk, som han skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeider som utføres av andre i henhold til bransjens gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomført oppdrag. Dette danner et godt grunnlag for å møte de utfordringene en får som fagansvarlig, med vekt på ledelse, økonomi og HMS i tillegg til drifts- tekniske utfordringer.

Gjennom utdanningen utvikler studenten ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser. Studenten lærer å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.

Gjennom utdanningen utvikler studenten evne til samhandling for å arbeide i team, lede og delta i gruppeprosesser samt utvikle et arbeidsmiljø som er trygt, utfordrende og tilfredsstiller krav til HMS.

Den uteksaminerte kandidaten har kompetanse slik at de ulike prosessene i bedriften er bærekraftige optimale. En yrkesutøver må ha både solid praksis, oppdatert teoretisk utdanning og forskningsforståelse for å kunne løse oppgaver innenfor flere teknologier som er i stadig utvikling.

Samferdselssektoren er i sterk utvikling, og distriktspolitiske hensyn gjør at kjøretøyene blitt flere og større. Dette i sammenheng med økte krav til teknisk standard på kjøretøyene er med på å øke behovet for kvalitativt og kvantitativt vedlikehold av kjøretøyparken. Denne utviklingen setter høye krav til kompetanse, og har økt etterspørselen etter kvalifiserte medarbeidere som også har kunnskap innen økonomi, ledelse og markedsføring.

Utdanningen har som siktemål å møte bransjens behov for dyktige ledere og medarbeidere.

Bilteknikker med fagbrev tilfredsstiller kompetansekravene til både teknisk og administrativ leder i en bilbedrift. Mange benytter også teknisk fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgene læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper som nyttes innen bilteknikk, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes for reparasjon av lette og tunge kjøretøy
  • har kunnskap om kjøretøys tekniske oppbygging, både med tradisjonelle og alternative fremdriftsformer
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av verksteder og servicebedrifter for kjøretøy
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder både for kjøretøy og drift av verksteder og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt
  • har kunnskap om bilbransjen og kjenner til yrkesfeltet innen bransjen
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen bilindustrien med litteratur og relevante fora, som bilmesser og andre treffpunkter, slik at en kan holde seg faglig oppdatert
  • kjenner til bilbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor kjøretøybransjen
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for valg av et verksteds driftsforhold i en bedriftsøkonomisk og miljømessig sammenheng, for å kunne lede verksted og service institusjoner for kjøretøy på en økonomisk, miljømessig og forsvarlig måte
  • kan gjøre rede for valg av kjøretøytekniske forhold både for tradisjonelle og alternative fremdriftssystemer i en teknisk og miljømessig sammenheng
  • kan gjøre rede for valg vedlikeholdsstrategier brukt i verksted og service institusjoner for kjøretøy
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
  • kan reflektere over både egen faglige utøvelse innen bilteknikk og justere denne under veiledning
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til kjøretøysektoren og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling, som regler og forskrifter om kjøretøy og verkstedsdrift
  • kan kartlegge verkstedsdriften og kjøretøy og identifisere feil og mangler og behov for iverksetting av tiltak og reparasjoner
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre biltekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt for kjøretøy og verksteddrift
  • kan lede og utføre arbeider på lette og tunge kjøretøy etter kunders behov også for ombygginger av kjøretøy som krever arbeider og tjenester på tvers av fag og bransjer
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen bilindustrien og på tvers av fag som elektro, informasjonsteknologi, hydraulikk og design samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter på kjøretøytekniske forhold og miljømessige problemstillinger med andre med bakgrunn innenfor bilteknikkbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på trend og teknologi innen bilteknikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, studiested Kongsberg organiserer fagretning for teknologifag med fordypning i Bilteknikk på følgende måte:

  • 2-årig utdanning som heltidsstudium
  • 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Heltidsstudium

Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid..

Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.

Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne

Arbeidsmengde

Studiepoeng

00TT01A

Realfaglige redskap

300

10

00TT01B

Yrkesrettet kommunikasjon

300

10

00TX00A

LØM

300

10

00TT00K

Prosjekt og kvalitetsledelse

300

10

00TT00L

Innledende konstruksjon og dokumentasjon

300

10

00TT00M

Materialkunnskap

300

10

00TT01H

Energiteknikk med faglig ledelse

300

10

00TT01C

Bilteknikk 1 m/faglig ledelse

600

20

00TT01G

Bilteknikk 2 m/faglig ledelse

600

20

00TT01F

Hovedprosjekt

300

10

 

SUM

3600

120

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

 

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i Bilteknikkutdanningen

Aktivitet Heltid Nettbasert med samlinger
Lærerstyrt 60% 50%
Selvstudium 40% 50%

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

 

Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Endringer kan forekomme.

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Realfaglige redskap

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Yrkesrettet kommunikasjon

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

LØM

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Sentralgitt eksamen.

Prosjekt- og kvalitetssledelse 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Innledende konstruksjon og dokumentasjon 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Materialkunnskap 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Energiteknikk med faglig ledelse 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Bilteknikk 1 med faglig ledelse 20

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Bilteknikk 2 med faglig ledelse 20 Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Hovedprosjekt

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Obligatorisk hovedprosjekteksamen

 

Tabell 4: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Endringer kan forekomme.

Emnenavn Studiepoeng Temaer
Fellesemner    
Realfaglige redskap 10
  • Fysikk
  • Matematikk
Yrkesrettet kommunikasjon 10
  • Norsk
  • Engelsk
LØM 10
  • Organisasjon og ledelse
  • Økonomistyring
  • Markedsføringsledelse
Grunnleggende linjeemner    
Prosjekt- og kvalitetsledelse 10
  • Prosjektadministrasjon
  • HMS-ledelse
  • Kvalitetsstyring
  • Prosjekt i praksis
Innledende konstruksjon og dokumentasjon 10
  • Mekanikk
  • Teknisk dokumentasjon
Materialkunnskap 10
  • Kjemi og miljølære
  • Materiallære med kompositt
Fagspesifikke fordypningsemner    
Energiteknikk med faglig ledelse 10
  • Termodynamikk
  • Elektroteknikk
Bilteknikk 1 20
  • Bremse og understell
  • Motor og drivverk
  • Bil elektro
  • Karosseri og sikkerhet
Bilteknikk 2 20
  • Verksteddrift
  • Logistikk
  • Lovkunnskap
Hovedprosjekt 10  
Sum studiepoeng: 120  

Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen bilteknikk. Emnene kan grupperes som fellesemner (Realfaglige redskap, Yrkesrettet kommunikasjon og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.

Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Arbeidsformer

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer:

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i. 

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Emnevurdering

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.   

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Fagdokumentasjon

Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.