Anvendt maskinlæring, H25

Anvendt maskinlæring, H25

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kongsberg
    • Godkjent av
      Styret FiV
    • Sist revidert
      29.01.25
    • Studieplanansvarlig
      Gry Brubakk Fossan
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Dette gjelder generell studiekompetanse, samt at følgende fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Anleggsmaskinmekanikerfaget 
  • Automatiseringsfaget 
  • Avionikerfaget 
  • Bilfaget, lette kjøretøy 
  • Bilfaget, tunge kjøretøy 
  • Bilskadefaget 
  • Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
  • Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner 
  • Brønnfaget, komplettering 
  • Brønnfaget, kveilerøroperasjoner 
  • Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner 
  • Brønnfaget, sementering 
  • CNC-maskineringsfaget 
  • Dataelektronikerfaget 
  • Dimensjonskontrollfaget 
  • Elektrikerfaget 
  • Elektroreparatørfaget 
  • Energimontørfaget 
  • Energioperatørfaget 
  • Fjernstyrte undervannsoperasjoner 
  • Flymotormekanikerfaget 
  • Flystrukturmekanikerfaget 
  • Flysystemmekanikerfaget 
  • Grafisk produksjonsteknikk 
  • Heismontørfaget 
  • Hjulutrustningsfaget 
  • IKT-servicefaget 
  • IT-driftsfaget 
  • IT-utviklerfaget 
  • Industrimekanikerfaget 
  • Industrimontørfaget 
  • Komposittbåtbyggerfaget 
  • Kulde- og varmepumpemontørfaget 
  • Landbruksmaskinmekanikerfaget 
  • Modellbyggerfaget 
  • Motormekanikerfaget 
  • Motorsykkelfaget 
  • NDT-kontrollørfaget 
  • Polymerkomposittfaget 
  • Produksjonsteknikkfaget 
  • Signalmontørfaget 
  • Tavlemontørfaget 
  • Telekommunikasjonsmontørfaget 
  • Termoplastfaget 
  • Togelektrikerfaget 
  • Viklerfaget 
  • Vikler- og transformatormontørfaget 
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Om studiet

Studiet gir studentene en praktisk og teoretisk innføring i hvordan maskinlæring kan brukes til å løse komplekse utfordringer i ulike bransjer. Utdanningen fokuserer på utvikling og anvendelse av maskinlæringsmodeller i virkelige prosjekter. Studentene vil lære hvordan de kan samle inn, forberede og analysere data, samt hvordan de kan utvikle, evaluere og implementere maskinlæringsmodeller som bidrar til bedre beslutningstaking og automatiserte løsninger. Studiet er utformet med et sterkt fokus på anvendelse, der studentene får erfaring med å bruke maskinlæring i praksis gjennom prosjektbasert læring. Dette gir dem den nødvendige kompetansen for å møte arbeidslivets behov.

Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 22.10.24 etter følgende utdanningsformer:  

  • ettårig heltidsutdanning, stedbasert fordelt på to semestre – 60 Stp. 
  • toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp. 
  • som et modulbasert løp, der emnene i utdanningen kan tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis. 
Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning i Anvendt maskinlæring vil studentene ha et solid grunnlag for å arbeide innenfor en rekke bransjer som stadig ser økt behov for kompetanse innen maskinlæring. De vil være kvalifisert for stillinger som maskinlæringsingeniør, dataanalytiker, systemutvikler og lignende roller som involverer utvikling og implementering av maskinlæring og datadrevet teknologi. Denne utdanningen åpner døren for karrierer i alt fra teknologiselskaper og finanssektoren til helsesektoren og industrien, hvor datadrevet innsikt og automatisering er sentrale elementer i utviklingen av innovative løsninger.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten: 

  • Har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy innen maskinlæring og kunstig intelligens
  • Kjenner til ulike typer maskinlæring; veiledet læring, uveiledet læring og forsterkende læring og deres anvendelser
  • Har kunnskap om grunnleggende matematiske konsepter brukt i maskinlæring.
  • Har kunnskap om maskinlæringsmodeller, rammeverk og biblioteker
  • Kjenner til prosessen fra problemdefinisjon til implementering av maskinlæringsprosjekter
  • Har kunnskap om grunnleggende programmering, inkludert variabler, datatyper, operatorer, funksjoner, moduler, kontrollstrukturer, loops og objektorientert programmering (OOP)
  • Kjenner til metoder for innhenting, rensing, forbehandling og visualisering av data
  • Har innsikt i etiske og juridiske aspekter ved datainnsamling, prosessering og bruk av kunstig intelligens
Ferdigheter

Kandidaten:

  • Kan reflektere over relevante bruksområder for maskinlæring og kunstig intelligens.
  • Kan planlegge og definere behovet for maskinlæringsprosjekter
  • Kan finne og henvise til passendende maskinlæringsmodeller og algoritmer for ulike problemstillinger
  • Kan anvende rammeverk og biblioteker for å utvikle og implementere maskinlæringsapplikasjoner
  • Kan samle inn, rense, forbehandle og klargjøre data for bruk i maskinlæringsmodeller
  • Kan anvende grunnleggende programmeringsferdigheter i utvikling av applikasjoner innen maskinlæring
  • Kan reflektere over kvaliteten og relevansen av innsamlet data og maskinlæringsmodeller
  • Kan gjøre rede for valg av visualisering og presentasjon av data og resultater fra maskinlæringsprosjekter
  • Kan dokumentere og kommunisere prosjektarbeid på en strukturert måte
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • Har utviklet kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen kunstig intelligens og maskinlæring
  • Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • Kan samarbeide og bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fagområder.
  • Kan reflektere over egne faglige valg og begrunne disse
  • Har kunnskap om å oppdatere sin faglige kunnskap og følge med på teknologiske trender innen feltet
  • Kan bidra til utvikling av god praksis og delta i faglige diskusjoner innen bransjen
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner.

Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.

Utdanningen inneholder ikke praksis.

Innhold og omfang

Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår/fire semestre.   

Utdanningen innebærer 2 samlingsuker pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper. 

Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

 

Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling

Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i fremdriftsplan/eventuelt i emnebeskrivelsene.

EMNE OG TEMAER

STUDIEPOENG

SELVSTUDER, ANTALL TIMER

TOTAL ARBEIDSMENGDE PER EMNE, ANTALL TIMER

Introduksjon til maskinlæring og KI-modeller 

  • Introduksjon til KI og maskinlæring
  • Introduksjon til nevrale nettverk

10

226

300

KI utvikling prosess og rammeverk 

  • Utvikling av modeller
  • Implementering av KI systemer
  • Lab

10

226

300

Programmering

  • Grunnleggende programmering
  • Objektorientert programmering
  • Lab

10

226

300

Programmering for maskinlæring 

  • Rammeverk og dataforberedelser
  • Anvendt maskinlæringsprosjekt

10

226

300

Datainnsamling og prosessering  

  • Datainnsamling
  • Datarensing og forbehandling
  • Lab

10

226

300

Hovedprosjekt 

10

226

300

 

60

1350

1800

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1500-1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 750-900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Læring ved nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). 

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift. 

Eksamen

Det er ikke eksamen i emnene i dette studiet.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). 

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden "Fagskolegrad" for denne utdanningen.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:

https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger