Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, H25
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, H25
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning ligger på nivå over videregående skole, og skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Overordnet mål for fagskoleutdanningene er å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak for barn og unge.
Høyere yrkesfaglig utdanning om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal bidra til å styrke studentens fagkompetanse, slik at den som yrkesutøver står bedre rustet til å møte utfordringer i barnehage, skole, SFO og annet barne- og ungdomsarbeid. Utdanningen bidrar til en helhetlig forståelse av alle barn og unges rett til tilrettelegging som fremmer deres helhetlige utvikling, basert på den enkeltes forutsetninger. Fagskoleutdanningen Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning blant barn og unge og fremme danning, læring og livsmestring.
Utdanningens målsetning er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy etisk forståelse i sitt arbeid med barn og unge. Studenten skal tilegne seg kunnskaper som styrker deres samarbeid med barn og unge, personale og foresatte til beste for enkeltindividet.
Studentens studieløp og yrkesutøvelse knytter seg til livslang læring i et samfunnsperspektiv. Studiet skal gi en grunnleggende forståelse for viktigheten av det pedagogiske og didaktiske arbeidet, og peke på sammenhengen mellom teori og praksis i egen yrkesutøvelse.
Fagskoleutdanningen i barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging gjennomføres som et deltidsstudium over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium. Alle studenter som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål med gradsbenevnelsen fagskolegrad.
Som ferdig yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst, skal studenten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Ansvars- og funksjonsområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet:
- barnehage
- skole
- skolefritidsordninger
- fritidstilbud
- offentlige eller private etater innenfor barnevernstjenesten
- andre institusjoner for barn og unge
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Studenten:
- har kunnskap om etikk, livsmestring og tidlig innsats rettet mot barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging som fremmer mestring, utvikling og helhetlig danning
- har kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging og deres opplevelse av å leve i ulike livssituasjoner
- har kunnskap om ulike pedagogiske og didaktiske teorier som kan brukes i arbeide med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
- forstår viktigheten av egen tilstedeværelse i arbeid med inkludering, sosialisering og vennskap
- har kunnskap om traumebasert omsorg i møte med barn og unge i risikosituasjoner
- har innsikt i regelverk, lover, forskrifter og andre styringsdokumenter, relevant for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
- har kjennskap til hvordan ulike virksomheter innen oppvekstsektoren tilrettelegger til det beste for enkeltindividet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
Studenten:
- kan anvende kunnskap om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
- kan samarbeide og kommunisere med barn og unge, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper
- kan anvende ulike pedagogiske og didaktiske metoder for å planlegge, gjennomføre og evaluere for barn og unges helhetlige utvikling
- kan finne informasjon og fagstoff knyttet til ulike problemstillinger for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
- kan bistå i observasjoner av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og i samarbeid med pedagogisk ansvarlig identifisere behov for tiltak
Studenten:
- har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn og unge med behov for særskilte tilrettelegging og deres foresatte
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar barn og unges behov for omsorg, inkludering, mestring og utvikling
- kan gjennom observasjon, refleksjon og dialog bidra til å utvikle tiltak for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
- kan bygge relasjoner, profesjonelt og faglig med barn og unge, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger eller samlingsbasert studium som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken organiserer utdanningen på følgende måte:
1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Studiet innebærer ca 4 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeids-mengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Etikk, kommunikasjon og samhandling
|
1a Studiemetoder og studieteknikk 1b Barnesyn i stadig endring 1c Profesjonsetikk 1d Pedagogikk og didaktikk
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 2 Livsmestring |
2a Identitet 2b Livsmestring 2c Inkludering og utenforskap |
14 |
364 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 3 Tidlig innsats |
3a Organisatoriske rammer og tidlig innsats 3b Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 3c Barn og unge i risikosituasjoner |
14 |
364 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 4 Praksis |
Praksis som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass eller ordinær praksis |
12 |
312 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 5 Fordypningsoppgave
|
Fordypningsoppgave om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
SUM |
60 |
1560 |
|
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen Teams eller i konferanseplattformen Zoom. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Studenten setter seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Tidspunkt nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må disse godkjennes før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen på studiet.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka, med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet, og både varighet og struktur er beskrevet i studieplanen. Praksisemnet har læringsutbytter som tydeliggjør hvilken kompetanse studentene skal oppnå. Tilstedeværelse i praksis er minimum 90%. Fravær utover dette må tas igjen etter avtale med faglærer og praksissted.
Praksisplasser
Fagskolen Viken har ansvar for å skaffe praksisplasser, og skal godkjenne eventuell praksisplass studenten selv har bidratt med å finne. Skolen har egen praksis/studiekoordinator som følger opp dette.
Studenten:
- Kan få tildelt praksisplass utenfor hjemfylke, med mulighet for refusjon av reisekostnader. Mer informasjon finnes i Studenthåndboken: Gjennomføring av praksis | Fagskolen Viken
- Kan, etter eget ønske, bli tildelt eller finne praksisplass selv utenfor eget hjemfylke, men får da ikke støtte til reiseutgifter
- Kan ha behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med praksis
Gjennomføring av praksis
Praksisperiodens varighet og timeantall er angitt i studieplanen. Studentene følger turnusen til praksisveileder og deltar aktivt på praksisstedet. Praksis kan gjennomføres på to måter:
- På en annen arbeidsplass enn studentens ordinære jobb – Passer for studenter som ikke arbeider innenfor relevant fagfelt.
- Som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – egnet for studenter som allerede jobber i relevant fagfeltet. Det følger egne retningslinjer og bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen
Veiledning i praksis
Veiledning er avgjørende for at studenten skal kunne oppnå læringsutbyttene. Praksisstedet velger en veileder, som enten har minst samme utdanningsnivå som studenten tar, eller tilsvarende relevant arbeidserfaring. Praksisveileder, faglærer og student skal gjennomføre minst to veiledningssamtaler i løpet av perioden. Samtalene brukes til å avklare forventninger og vurdere progresjon. Studenten får fortløpende veiledning i praksis, og det anbefales minimum én time strukturert veiledning per uke. Studenten har selv ansvar for å etterspørre veiledning og for egen læring.
Før oppstart sendes relevant informasjon og praksisdokumenter til praksisveiledere i forkant. Faglærer og praksis/studiekoordinator er tilgjengelige for både student og praksisveileder ved behov.
Vurdering av praksis
Studenten skal levere arbeidskrav som beskrevet i emnebeskrivelsen. For å bestå praksis må arbeidskravene være godkjent, og studenten må ha minst 90 % tilstedeværelse i praksisperioden.
- Praksisveileder vurderer den praktiske delen av praksis studenten som bestått/ikke bestått
- Faglærer vurderer arbeidskravet
Ved fare for ikke bestått, skal studenten få skriftlig og muntlig varsel minst to uker før siste praksisdag
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med fordypningsoppgave og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Fordypningsoppgave er et eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Emnet består av en skriftlig fordypningsoppgave i gruppe eller individuelt med tilhørende muntlig høring, som utgjør avsluttende eksamen for studiet. Alle foregående emner og praksis må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet. Den skriftlige fordypningsoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes av en førstesensor og annensensor. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Muntlig eksamen skal i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen. I noen tilfeller vil skolen kunne legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen via webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter deltar da interaktivt gjennom video og skjermdeling. Dette må avklares med faglærer senest 4 uker før oppstart av hoved- eller fordypningsoppgave
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger