Helseadministrasjon og klinisk kompetanse
Helseadministrasjon og klinisk kompetanse
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedHorten
- Start2026 Høst
En helsesekretær besitter tradisjonelt kompetanse innen en rekke administrative og pasientadministrative og medisinsktekniske oppgaver som støtter annet helsepersonell og tilrettelegger for drift av helseinstitusjoner. Dette innbefatter kunnskap om medisinsk terminologi, pasientadministrasjon, journalføring, håndtering av medisinsk dokumentasjon og bruk av ulike datasystemer. Helsesekretærer har også kommunikasjonsevner som er avgjørende for samhandling med pasienter, pårørende og helsepersonell. Videre har de ferdigheter innen organisering, logistikk og problemløsning, som gjør dem i stand til å håndtere flere oppgaver samtidig i en hektisk arbeidshverdag.
Meld. St. 9 (2023-2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 trekker fram at helsesekretærer har en viktig kompetanse som bidrar til god produktivitet og hensiktsmessig oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. For å sikre riktig bruk av personell og opprettholde et godt tjenestetilbud, er det nødvendig å styrke utdanningen og bruken av helsesekretærer.
Meld. St. 11 (2024–2025), Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning påpeker at helsesekretærer har en kompetanse som bidrar til god produktivitet i tjenesteytingen. I de senere år har imidlertid arbeidsoppgavene til helsesekretærene flere steder blitt overført til andre faggrupper, som leger og sykepleiere. Dette er ikke hensiktsmessig bruk av personellets tid og kompetanse. Oppgaver bør legges på lavest mulig nivå for å løse problemene med mangel på personell.
Det samme påpekes i Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst RHF, nemlig at personell med yrkesfaglig utdanning, som helsesekretærer, er sentrale for å møte fremtidens bemanningsutfordringer i helsetjenesten. Helsesekretærer kan bidra til å frigjøre tid for leger og sykepleiere, slik at disse kan bruke mer tid på pasientbehandling.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen helseadministrasjon og klinisk kompetanse er:
Kandidaten
- har kunnskap om kommunikasjon, samhandling, relasjonskompetanse og kulturforståelse i møte med pasienter, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenesten
- har kunnskap om helhetlig tilnærming til pasientbehandling, og forstår hvordan alvorlig sykdom kan påvirke pasient og pårørende
- har kunnskap om sykdomslære knyttet til utvalgte somatiske og psykiske sykdommer og ruslidelser
- har kunnskap om observasjons-, vurderings- og kartleggingsverktøy, samt bruk av medisinsk-teknisk utstyr og praktiske prosedyrer
- har innsikt i relevante lover, forskrifter og retningslinjer innen helse- og omsorgstjenesten
- har kunnskap om organisering av helse- og omsorgstjenesten, samt betydningen av kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, HMS og kunnskapsbasert praksis
- kan oppdatere sin kunnskap innen digitalisering, e-helse-løsninger, velferdsteknologi og digitale administrative verktøy
- forstår betydningen av effektiv arbeidsflyt, oppgavedeling og kvalitetsutvikling i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om hvordan alvorlig sykdom kan påvirke pasient og pårørende for å yte helhetlig og omsorgsfull hjelp
- kan kommunisere og samhandle profesjonelt med pasienter, pårørende, kollegaer og andre samarbeidspartner
- kan observere, vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand, symptomer og behov hos ulike pasientgrupper
- kan utføre utvalgte praktiske prosedyrer og bruke medisinsk-teknisk utstyr i tråd med gjeldende retningslinjer
- kan anvende relevante digitale administrative løsninger og metoder innen saksbehandling, dokumenthåndtering samt for kvalitets- og økonomistyring
- kan finne informasjon, retningslinjer og fagstoff for å løse yrkesfaglige problemstillinger og oppdatere egen kompetanse
- kan kartlegge utfordringer, identifisere behov og iverksette tiltak for å fremme pasientsikkerhet, kvalitet og forbedringsarbeid
Kandidaten
- har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for etiske og juridiske rammer, pasientens verdighet, autonomi, brukermedvirkning og rettigheter
- har forståelse for egen yrkesrolle, ansvar og kompetanseområde, og handler i samsvar med gjeldende retningslinjer og yrkesetiske prinsipper
- kan tilpasse kommunikasjon, samhandling, veiledning og opplæring til ulike situasjoner, pasientgrupper og samarbeidspartnere
- kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer, andre fagpersoner og eksterne aktører for å fremme kvalitet og trygghet i tjenestetilbudet
- kan bidra til utvikling og forbedring av arbeidsmetoder, tjenester og digitale prosesser for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten
Utdanningen er organisert som et deltids nettbasert studium med fysiske samlinger. Studiet går over 2 år og gir 60 stp.
Studiet er organisert med
- samlinger på nett, 6 undervisningstimer, en fast ukedag
- fysiske samlinger pr. emne
- emne 1-3, en 2-3 dagers samling
- emne 4, en 3-dagers samling
- emne 5, to samlinger, en 2-dagers og en 3-dagers
- emne 6, en 1-2 dagers samling
- obligatorisk veiledning på arbeidskrav etter avtale med faglærer
- selvstudium og arbeid med arbeidskrav individuelt og i gruppe
Undervisning og veiledning utgjør i snitt 7 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium og arbeid med arbeidskrav utgjør omtrent 10 timer pr uke. Totale omfang iberegnet selvstudier antas å være ca. 1500 timer over to år.
Studiet har 6 emner:
Emne 1, Kommunikasjon, samhandling og kvalitet, gir studenten kunnskap og ferdigheter for å ivareta profesjonell service, god kommunikasjon og effektiv samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Emnet tar for seg relasjonskompetanse, kulturforståelse og metoder for å håndtere utfordrende atferd i møte med pasienter og pårørende. Videre gir emnet innsikt i organiseringen av helse- og omsorgstjenesten, samt rutiner for kvalitetssikring, pasientsikkerhet og HMS. Studenten lærer om tverrfaglig samarbeid og hvordan arbeidsflyt i helseadministrative oppgaver kan effektiviseres. Gjennom emnet utvikler studenten etisk bevissthet og kompetanse til å bygge gode relasjoner og rutiner som fremmer kvalitet og trygghet i tjenestetilbudet.
Emne 2, Helseadministrasjon, gir studenten kunnskap og ferdigheter i sentrale administrative og pasientadministrative oppgaver innen helse- og omsorgstjenesten. Emnet omfatter saksbehandling, relevant lovverk, brukermedvirkning, pasientrettigheter og håndtering av pasientinformasjon og personvern. Studenten får innsikt i digitalisering, e-helse, velferdsteknologi og bruk av ulike digitale administrative verktøy. Videre behandles økonomiske temaer som finansieringsmodeller, refusjonsordninger, fakturering, budsjett og logistikk. Emnet legger vekt på nøyaktig dokumentasjon, etisk ansvarlighet og forståelse for hvordan administrative rutiner og digitale løsninger bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Emne 3, Profesjonell yrkesutøvelse, gir studenten kunnskap og ferdigheter til å utøve rollen på en profesjonell og etisk måte. Emnet tar for seg betydningen av profesjonalitet, yrkesrolle og yrkesstolthet, og legger vekt på god kommunikasjon, relasjonskompetanse og tverrfaglig samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Studenten får innsikt i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, etisk refleksjon og hvordan man kan strukturere samtaler med pasienter, pårørende og kollegaer. Videre omhandler emnet veiledningskompetanse, både i møte med personer med ulik kulturell bakgrunn og i rollen som veileder eller mottaker av veiledning. Emnet gir også en innføring i grunnleggende pedagogiske prinsipper for undervisning og opplæring, samt dokumentasjon. Gjennom dette utvikler studenten evne til faglig refleksjon, personlig utvikling og videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene.
Emne 4, Observasjons- og vurderingskompetanse, gir studenten kunnskap og ferdigheter i bruk av sentrale observasjons- og kartleggingsverktøy for å kunne identifisere, vurdere og rapportere akutte tilstander hos ulike pasientgrupper. Emnet omfatter kliniske observasjoner, bruk av medisinsk-teknisk utstyr og kommunikasjonsverktøy som er viktige i samhandling med kollegaer og andre samarbeidspartnere. Studenten lærer å utføre førstehjelp og hjerte-lungeredning, samt å håndtere symptomer og tiltak ved akutte situasjoner, inkludert hos geriatriske pasienter og barn og unge. Videre får studenten innsikt i relevante lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer som regulerer helsepersonells plikter ved akutte hendelser. Emnet legger vekt på utvikling av etisk grunnholdning, ansvarlighet og samhandling på tvers av tjenester. Gjennom dette emnet styrkes studentens kompetanse til å bidra til økt pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.
Emne 5, Klinisk kompetanse, gir studenten kunnskap om utvalgte somatiske og psykiske sykdommer, samt om ruslidelser og hvordan alvorlig sykdom påvirker både pasienter og pårørende. Emnet vektlegger en helhetlig tilnærming til pasientbehandling med fokus på brukermedvirkning og ivaretakelse av pasientens verdighet og autonomi. Studenten får en fordypning i sykdomslære og får praktisk opplæring i sentrale kliniske prosedyrer og smittevern. Gjennom arbeid med reelle problemstillinger utvikler studenten ferdigheter i observasjon, vurdering, dokumentasjon og rapportering. Emnet fremmer etisk bevissthet, samarbeid og kvalitet i behandling og oppfølging av pasienter med ulike helseutfordringer. Målet er å styrke studentens evne til å utføre kliniske oppgaver på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte i helse- og omsorgstjenesten.
Emne 6, Kvalitetsforbedringsarbeid, gir studenten innsikt i sentrale prinsipper for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet fokuserer på kunnskapsbasert praksis og forbedringskunnskap, og gir verktøy for å identifisere, planlegge og gjennomføre forbedringstiltak. Studenten lærer å bruke prosjektarbeid som metode for systematisk kvalitetsforbedring. Gjennom emnet får studenten praktisk erfaring ved å gjennomføre et eget kvalitetsforbedringsprosjekt på egen arbeidsplass. Dette gir økt forståelse for hvordan man kan bidra til bedre tjenester for pasienter, brukere og kollegaer, samt fremmer en kultur for kontinuerlig læring og forbedring.
Fullført og bestått videregående opplæring med yrkeskompetanse som helsesekretær eller fagbrev som helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider. Hvis du skal avlegge fagprøve etter søknadsfristen, kan du få plass på vilkår om at du består fagprøven.
Fullført og bestått utdanning i helseadministrasjon (30 studiepoeng) gir ikke grunnlag for opptak til helseadministrasjon og klinisk kompetanse (60 studiepoeng), med mindre man tilfredsstiller de spesifikke opptakskravene for denne utdanningen.
Politiattest
For å kunne gjennomføre hospitering og kvalitetsforbedringsarbeid må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren har bachelor innen helse.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet. Studenten skal delta aktivt i all undervisning i den form den blir gitt og det er forventet at studenten har et fremmøte på nettundervisning og fysiske samlinger tilsvarende 75%, jmf. studiekontrakt tilgjengelig på fagskolens nettside.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider som settes som vilkår for at studenten skal få vurdering i emnene.
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon og veiledning er en viktig del av opplæringen gjennom hele studiet.
Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer
Ferdighetstrening er en viktig del av opplæringen. Studentene vil få opplæring og veiledning i tråd med oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer. Det vil hovedsakelig være praktiske prosedyrer som kan gjennomføres selvstendig av autoriserte helsesekretærer og helsefagarbeidere. Studentene vil også få opplæring i enkelte prosedyrer som vil kreve ytterligere opplæring på det enkelte arbeidssted og hos den enkelte pasient. Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer vil bli gjennomført på simuleringsrom og gjennom hospitering.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Hospitering
I emne 5 gjennomføres hospitering ved sengepost, poliklinikk eller legekontor for å oppnå kliniske ferdigheter. Studenten skal veiledes av en eller flere sykepleiere. Studenten må selv avtale hospiteringen, men fagskolen kan bistå ved behov. Det settes av 2–3 uker til hospitering, og denne perioden er undervisningsfri. Hospiteringen skal omfatte 5–8 dager. Hospiteringen er et arbeidskrav, der studenten benytter en sjekkliste for praktiske prosedyrer, samt leverer et faglig refleksjonsnotat i etterkant. Veilederen(e) får tilsendt skriftlig informasjon i forkant av hospiteringsperioden.
Problembasert læring
Problembasert læring er en undervisningsmetode der studenter lærer gjennom å løse komplekse, virkelighetsnære problemer. Denne metoden fremmer selvstendig læring og kritisk tenkning. Studentene jobber ofte i grupper og bruker ulike ressurser for å finne løsninger.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, i ferdighetstrening og på arbeid med arbeidskrav. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Praksis
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av arbeidskrav
Hvert arbeidskrav vurderes med utgangspunkt i vurderingskriterier for arbeidskrav. Arbeidene vurderes med godkjent/ikke godkjent. Studenten har to forsøk per arbeidskrav. Faglærer gir konstruktiv tilbakemelding på arbeidskrav innen tre uker.
Vurdering av emne 1, emne 4 og emne 5
I emne 1, emne 4 og emne 5 inngår alle arbeidskravene i vurdering av karakter for emnet. Vurderingsuttrykk: bestått eller ikke bestått.
Vurdering av skriftlig oppgave i emne 2
I emne 2 skal studenten besvare en individuell skriftlig oppgave på skolen. Vurdering av den skriftlige oppgaven legger grunnlaget for emnekarakteren. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er en intern og en ekstern sensor som gjør vurderingen. Vurderingsuttrykk: gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått.
Vurdering av presentasjonsmappe med muntlig høring i emne 3
I emne 3 utarbeider studenten en individuell presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede arbeidskrav. Det blir en påfølgende muntlig høring. Vurdering av presentasjonsmappen og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt, der presentasjonsmappen vektes 40% og muntlig høring vektes 60%. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er to interne sensorer som gjør en vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høring. Vurderingsuttrykk: gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått.
Vurdering av prosjektoppgave med muntlig høring i emne 6
For å kunne gjennomføre det avsluttende emnet, kvalitetsforbedringsarbeid må studenten har bestått de fem foregående emnene i utdanningen. Sluttvurderingen i det avsluttende emnet, består av en skriftlig innlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Vurderingen av den skriftlige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt, der den skriftlige oppgaven vektes 40% og muntlig høring vektes 60%. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. I de avsluttende emnet er det en intern og en ekstern sensor som gjør vurderingen. Vurderingsuttrykk: gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått.
Skikkethetsvurdering
Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Emnekarakter gis når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen i studieplanen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.
O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).
Vurderingskriterier for arbeidskrav, skriftlig oppgave, presentasjonsmappe og prosjektoppgave:
- Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
- Følger formelle krav til innhold i arbeidskrav
- Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)
Vurderingskriterier for praktisk gjennomføring og muntlig refleksjon av praktiske prosedyrer:
- Gjennomføringen av prosedyrene er i tråd med aktuelle oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer (VAR Healthcare) og kravet om faglig forsvarlighet
- Hygieniske prinsipper overholdes
- Pasientsamarbeid og kommunikasjon med «pasient» er i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp (respekt, verdighet, autonomi, trygghet og forutsigbarhet)
Studentene viser god flyt knyttet til gjennomføring av aktuelle prosedyrer og samhandling med «pasient»