Kjøkken- og restaurantledelse
Kjøkken- og restaurantledelse
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedHorten
- Start2026 Høst
Kjøkken- og restaurantbransjen står ovenfor store endringer i årene fremover med krav om å håndtere komplekse omstillingsprosesser, inkludert personaloppfølging, rekruttering og konflikthåndtering. Dette innebærer økt behov for kompetanse til å drifte kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner i Norge både lovmessig og bærekraftig, med fokus på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Studiet kan utruste ledere med verktøyene til å møte kravene innen økonomistyring, ernæring, jus, IKT, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. Det vil være stor forskjell på organisasjonsstruktur og -form i små og store organisasjoner eks. restauranter, hotell, videregående skoler, kantiner, til sykehus og forsvaret med krav til beredskap. Til tross for forskjellene, vil kravene til økonomistyring som mengdeberegning, innkjøp og innkjøpsavtaler og logistikk, samt personalledelse, være de samme. Disse må beherskes i forhold til hver virksomhet. Videre må ledereforholde seg til gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet, mattilsynet og andre myndigheter for å sikre bærekraftig og ernæringsmessig forsvarlig tilberedning og servering av mat. Helseutfordringene knyttet til usunne kostholdsvaner og stadig flere eldre med ulike utfordringer understreker viktigheten av kvalifisert kompetanse på bransjenivå. For at lærlingenes opplæring skal gi motivasjon og læringsutbytte av høy kvalitet, er det nødvendig at faglige lederne har ledelseskompetanse som forstår betydningen av å jobbe med fysisk og psykisk arbeids-/organisasjonsmiljø.
Regjeringen har de siste årene jobbet for å utvikle et politisk rammeverk under betegnelsen Matnasjonen Norge, 2020-2030. Arbeidet er basert på bærekraftsmålene og en aktiv nærings- og folkehelsepolitikk. Målet er å peke ut en felles retning for aktører tilknyttet Matnasjonen Norge, for å styrke samarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt på tvers av sektorer, bransjer og ulike politikkområder. I tillegg til at de har bevilget 10 millioner til i statsbudsjettet for å styrke rekruttering til kjøkken- og restauranbransjen. Høyere yrkesfaglig utdanning i kjøkken- og restaurantledelse skal bidra til å sikre kjøkken- og restaurantvirksomheter kompetente og trygge ledere som kan forbli i bransjen. Utdanningstilbudet muliggjør en karrierevei etter fagbrev, og er en mulighet til å formalisere allerede eksisterende kompetanse. Utdanningen er praktisk orientert og gir kompetanse som kan brukes umiddelbart.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for Kjøkken og resturantledelse beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbyttet for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne.
Kandidaten
- har kunnskap om ledelse, muntlig-, og skriftlig kommunikasjon, samt utviklingsprosesser i møte med medarbeidere, leverandører, kunder/gjester og samarbeidspartnere knyttet til kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om prosesser knyttet til kreativitet og innovasjon i utvikling av kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om organisasjoner med hensyn til organisasjonsform, plansystemer og planprosesser, beslutningsstrukturer og myndighet
- har kunnskap om bærekraftig drift i kjøkken - og restaurantdrift; matkultur og -trender, helse/dietter, økonomi og indre/ytre miljø
- har innsikt i lovverk, yrkes- og bransjeetiske standarder, som regulerer drift og kvalitet knyttet til kjøkken - og restaurantdrift
- har kjennskap til markedsføringsmuligheter ut fra forståelse av kunder og markedet i egen kjøkken- og restaurantvirksomhet
- har kunnskap om hvordan egen og andre virksomheter organiseres og driftes
- kan oppdatere sin kunnskap om ledelse, drift og utvikling av kjøkken- og restaurantvirksomheter
- forstår kjøkken- og restaurantvirksomheters visjoner, verdier og strategier, og deres betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om ledelse og kommunikasjon i daglig drift og utvikling av kjøkken - og restaurantdrift
- kan anvende kunnskap om markedsføring i egen kjøkken - og restaurantvirksomhet
- kan anvende kunnskap om bærekraftig drift i kjøkken - og restaurantdrift
- kan anvende kunnskap om matkultur, trender og dietter for å sikre ernæring og fremme folkehelsen
- kan anvende relevant og sikker informasjon som grunnlag for analyse, beslutninger, kontroll og utvikling i kjøkken- og restaurantvirksomheter
- kan finne informasjon og fagstoff om ledelse for kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan kartlegge faglige problemstillinger knyttet til ledelse og drift av kjøkken - og restaurantdrift, og iverksette relevante tiltak
Kandidaten
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan utføre ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter etter behov hos myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere og kunder/gjester
- kan bygge konstruktive relasjoner med myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere, leverandører, eksterne samarbeidspartnere og kunder/gjester
- kan utvikle arbeidsmetoder til å utøve ledelse i egen virksomhet
Studiet er nettbasert med fysiske samlinger på deltid over to semestre på ett år. Det vil være to obligatoriske fysiske samling over tre dager, en i høstsemesteret og en i vårsemesteret. Undervisningen foregår på nettsamlinger i videokonferanse, som tillater direkte kontakt med læreren og medstudenter. Nettsamlingene foregår på ettermiddagen/tidlig kveld en fast dag i uke gjennom studieåret, mens de fysiske samlingsdagene vil være på dagtid. Undervisningen på nettsamlingene blir tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen. Studentene skal gjennomføre et valgfag som en del av utdanningen. Det er utviklet to valgfag. Fagskolen tilbyr 1-2 valgfag pr studieår ut fra tilgjengelige ressurser og ønsker fra studentene.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet restaurant- og matfag eller salg, service og reiseliv med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
Restaurant- og matfag
- Baker
- Ernæringskokk
- Fagarbeider innen industriell matproduksjon
- Fagarbeider innen sjømatproduksjon
- Ferskvarehandler
- Kjøttskjærer
- Kokk
- Konditor
- Pølsemaker
- Servitør
- Slakter
Salg, service og reiseliv
- Reiselivsmedarbeider
- Salgsmedarbeider
- Service- og administrasjonsmedarbeider
Hvis du skal avlegge fagprøve etter søknadsfristen, kan du få plass på vilkår om at du består fagprøven. Det gjøres også opptak på grunnlag av realkompetansevurdering jf. pkt realkompetanse.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring og realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Relevant arbeidserfaring kan være arbeid som ufaglært ift yrkene og fagbrevene nevnt over.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Opptak til fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger fastsatte nasjonale søknadsfrister.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av forelesningen i form av video, og forelesningen blir brukt til veiledning, diskusjon og problemløsning.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav og i forbindelse med avsluttende prosjektoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse. Det er obligatorisk veiledning på alle arbeidskrav i forkant av innlevering.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider, som må være godkjent for å kunne gjennomføre sluttvurdering i det enkelte emne. Mange av arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen.
Prosjekt og problembasert læring
Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studentene skal gjennom prosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, emne 2, valgfaget emne 3 og i sluttprosjekt. med gradert karakter fra A til F.
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av presentasjonsmapper med muntlig høring
I emne 1 og i emne 2 utarbeider og leverer studenten inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede arbeidskrav.
Vurderingene av presentasjonsmappen og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høringen.
Vurdering av skriftlig oppgave med muntlig høring
I valgfag så utarbeider og leverer studenten inn en skriftlig oppgave og gjennomfører en muntlig høring.
Vurderingene av den skriftlige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av den skrifltige oppgaven og den påfølgende muntlige høringen.
Vurdering av prosjektoppgave med muntlig høring
For å kunne gå opp til sluttvurdering i det avsluttende prosjektemnet må studenten ha bestått emne 1, emne 2 og et valgfag. Sluttvurderingen i emne består av en skriftlig gruppeinnlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Vurderingen av den skriftelige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. I det avsluttede emnet er det en intern og en ekstern sensor som gjør vurderingen.
Emnekarakter gis i emne 1, emne 2 og valgfaget når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. Det avsluttende prosjektemne har en sluttvurdering med innlevering av skriftlig oppgave i gruppe og individuell muntlig høring som legger grunnlaget for emnekarakter.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.