Kjøkken- og restaurantledelse
Kjøkken- og restaurantledelse
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedHorten
- Start2023 Høst
Høyere yrkesfaglig utdanning i kjøkken- og restaurantledelse skal bidra til å sikre serveringsvirksomheter kompetente ledere, som kan medvirke til godt arbeidsmiljø, bedre kvalitet og høyere lønnsomhet i næringen.
Høyere yrkesfaglig utdanning innen kjøkken- og restaurantledelse er et studietilbud som gir formell lederutdanning, men som ikke har studiekompetanse som opptakskrav. Utdanningstilbudet muliggjør en karrierevei etter fagbrev og er en mulighet til å formalisere allerede eksisterende kompetanse, som kan bidra til å beholde kompetente og dyktige medarbeidere i bransjen.
Trinnet fra å være en dyktig fagarbeider (kokk, ernæringskokk, ferskvare kokk, servitør, konditor, baker, fagarbeider i industriell matproduksjon, fagarbeider i sjømatproduksjon, resepsjonist etc.) til å bli leder for mange medarbeidere med ansvar for kunder/gjester og resultater, kan bli stort. Denne utdanningen vil hjelpe til å minske dette spranget, og gjøre utviklingsmulighetene tilgjengelig for flere. I tillegg vil det bidra til å gi hele bransjen, og særlig kokk-/servitørfaget et bedre renomme, og bidra til å øke bransjens status.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for Kjøkken og resturantledelse beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:
Kandidaten:
- har kunnskap om ledelse, kommunikasjon og dokumentasjon, og utviklingsprosesser i møte med medarbeidere, leverandører, kunder/gjester og samarbeidspartnere knyttet til kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om prosesser knyttet til kreativitet og innovasjon i utvikling av kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om organisasjoner med hensyn til organisasjonsform, plansystemer og planprosesser, beslutningsstrukturer og myndighet
- har kunnskap om bærekraftig drift i kjøkken og restaurantdrift; matkultur og -trender, helse/dietter, økonomi og indre/ytre miljø
- kan oppdatere sin kunnskap om ledelse, drift og utvikling av kjøkken- og restaurantvirksomheter
- har kjennskap til markedsføringsmuligheter ut fra forståelse av markedet og for egen kjøkken- og restaurantdrift
- har innsikt i lovverk og faglige og yrkes- og bransjeetiske standarder, som regulerer drift og kvalitet knyttet til kjøkken - og restaurantdrift
- har kunnskap om hvordan egen og andre kjøkken- og restaurantdrift organiseres og driftes
- forstår kjøkken- og restaurantvriksomheters visjoner, verdier og strategier, og deres betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om ledelse, kommunikasjon og dokumentasjon i daglig drift og utvikling av kjøkken og restaurantdrift
- kan anvende kunnskap om markedsføring for effektiv markedsføring av egen kjøkken - og restaurantvirksomhet
- kan anvende kunnskap om økonomi og lovverk slik at kjøkken - og restaurantvirksomheter drives i tråd med relevant lovverk, lønnsomt og med bærekraftig økonomi
- kan anvende relevant og sikker informasjon som grunnlag for analyse, beslutninger, kontroll og utvikling i serveringsvirksomheter kjøkken- og restaurantvirksomheter
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ledelse av kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan kartlegge faglige problemstillinger knyttet til ledelse og drift av kjøkken - og restaurantdrift, og iverksette relevante tiltak
Kandidaten:
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til kjøkken og restaurantvirksomheter
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan utføre ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter etter behov hos myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere og kunder/gjester
- kan bygge konstruktive relasjoner med myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere, leverandører, eksterne samarbeidspartnere og kunder/gjester
- kan utvikle egen ledelsespraksis knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
-
Kokkfaget
-
Ernæringskokkfaget
-
Ferskvarehandlerfaget
-
Servitørfaget
-
Konditorfaget
-
Industriell matproduksjon
-
Kjøttskjærerfaget
-
Pølsemakerfaget
-
Sjømathandlerfaget
-
Slakterfaget
-
Resepsjonfag
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering (se 3.1).
Det kan gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for yrkene nevnt .
Søker må ha relevant erfaring, yrkespraksis eller skolegang. Relevant yrkespraksis er hjelpearbeider, praktikant eller assistent i forhold til yrkene og fagbrevene nevnt over. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen.
Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.
Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Studiet er nettbasert på deltid over to semestre på ett år. Undervisningen foregår på nettsamlinger i videokonferanse, som tillater direkte kontakt med læreren og medstudenter. Nettsamlingene foregår på ettermiddagen og tidlig kveld mellom kl. 17 og kl. 19. Undervisningen på nettsamlingene blir tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattforme. Det vil være en undervisningsøkt på kveldstid per uke gjennom studieåret.
Det vil i tillegg være en fysisk samling (over to dager) per semester.
- Arbeidskrav
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.
Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.