Kjøkken- og restaurantledelse
Kjøkken- og restaurantledelse
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedHorten
- Start2025 Høst
Høyere yrkesfaglig utdanning i kjøkken- og restaurantledelse skal bidra til å sikre kjøkken- og restaurantvirksomheter kompetente ledere, som kan medvirke til godt arbeidsmiljø, bedre kvalitet- og økonomistyring. Utdanningstilbudet muliggjør en karrierevei etter fagbrev og er en mulighet til å formalisere allerede eksisterende kompetanse, som kan bidra til å beholde kompetente og dyktige medarbeidere i bransjen. Kjøkken- og restaurantledelse gir kompetanse i selvledelse, ulike former for ledelse og bruk av styringsverktøy. Utdanningen er praktisk orientert og gir kompetanse som kan brukes umiddelbart. Kompetansen gir trygghet i mellomlederrollen.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for Kjøkken og resturantledelse beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:
Kandidaten
- har kunnskap om ledelse, kommunikasjon og dokumentasjon, og utviklingsprosesser i møte med medarbeidere, leverandører, kunder/gjester og samarbeidspartnere knyttet til kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om prosesser knyttet til kreativitet og innovasjon i utvikling av kjøkken- og restaurantdrift
- har kunnskap om organisasjoner med hensyn til organisasjonsform, plansystemer og planprosesser, beslutningsstrukturer og myndighet
- har kunnskap om bærekraftig drift i kjøkken og restaurantdrift; matkultur og -trender, helse/dietter, økonomi og indre/ytre miljø
- kan oppdatere sin kunnskap om ledelse, drift og utvikling av kjøkken- og restaurantvirksomheter
- har kjennskap til markedsføringsmuligheter ut fra forståelse av markedet og for egen kjøkken- og restaurantdrift
- har innsikt i lovverk og faglige og yrkes- og bransjeetiske standarder, som regulerer drift og kvalitet knyttet til kjøkken - og restaurantdrift
- har kunnskap om hvordan egen og andre kjøkken- og restaurantdrift organiseres og driftes
- forstår kjøkken- og restaurantvirksomheters visjoner, verdier og strategier, og deres betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om ledelse, kommunikasjon og dokumentasjon i daglig drift og utvikling av kjøkken og restaurantdrift
- kan anvende kunnskap om markedsføring for effektiv markedsføring av egen kjøkken - og restaurantvirksomhet
- kan anvende kunnskap om økonomi og lovverk slik at kjøkken - og restaurantvirksomheter drives i tråd med relevant lovverk, lønnsomt og med bærekraftig økonomi
- kan anvende relevant og sikker informasjon som grunnlag for analyse, beslutninger, kontroll og utvikling i kjøkken- og restaurantvirksomheter
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ledelse av kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan kartlegge faglige problemstillinger knyttet til ledelse og drift av kjøkken - og restaurantdrift, og iverksette relevante tiltak
Kandidaten
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til kjøkken og restaurantvirksomheter
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
- kan utføre ledelse knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter etter behov hos myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere og kunder/gjester
- kan bygge konstruktive relasjoner med myndigheter, øvrig ledelse, medarbeidere, leverandører, eksterne samarbeidspartnere og kunder/gjester
- kan utvikle egen ledelsespraksis knyttet til kjøkken - og restaurantvirksomheter
Studiet er nettbasert med fysiske samlinger på deltid over to semestre på ett år. Det vil være en fysisk samling over to dager i høstsemesteret og tre dager i vårsemesteret. Undervisningen foregår på nettsamlinger i videokonferanse, som tillater direkte kontakt med læreren og medstudenter. Nettsamlingene foregår på ettermiddagen/tidlig kveld mellom kl. 17.00 og 19.45 en fast dag i uke gjennom studieåret, mens de fysiske samlingsdagene vil være på dagtid. Undervisningen på nettsamlingene blir tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet restaurant- og matfag eller salg, service og reiseliv med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
Restaurant- og matfag
- Baker
- Ernæringskokk
- Fagarbeider innen industriell matproduksjon
- Fagarbeider innen sjømatproduksjon
- Ferskvarehandler
- Kjøttskjærer
- Kokk
- Konditor
- Pølsemaker
- Servitør
- Slakter
Salg, service og reiseliv
- Reiselivsmedarbeider
- Salgsmedarbeider
- Service- og administrasjonsmedarbeider
Hvis du skal avlegge fagprøve etter søknadsfristen, kan du få plass på vilkår om at du består fagprøven. Det gjøres også opptak på grunnlag av realkompetansevurdering jf. pkt realkompetanse.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring og realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Relevant arbeidserfaring kan være arbeid som ufaglært ift yrkene og fagbrevene nevnt over.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Opptak til fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger fastsatte nasjonale søknadsfrister.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av forelesningen i form av video, og forelesningen blir brukt til veiledning, diskusjon og problemløsning.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav, og i forbindelse med avsluttende prosjekt. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider, som må være godkjent for å kunne gjennomføre sluttvurdering i det enkelte emne. Mange av arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen.
Prosjekt og problembasert læring
Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studentene skal gjennom prosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, emne 2, valgfaget emne 3 og i sluttprosjekt. med gradert karakter fra A til F.
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av presentasjonsmapper med muntlig høring
I emn 1 og i emne 2 utarbeider og leverer studenten inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede arbeidskrav.
Vurderingene av presentasjonsmappen og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høringen.
Vurdering av skriftlig oppgave med muntlig høring
I valgfag så utarbeider og leverer studenten inn en skriftlig oppgave og gjennomfører en muntlig høring.
Vurderingene av den skriftlige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av den skrifltige oppgaven og den påfølgende muntlige høringen.
Vurdering av prosjektoppgave med muntlig høring
For å kunne gå opp til sluttvurdering i det avsluttende prosjektemnet må studenten ha bestått emne 1, emne 2 og et valgfag. Sluttvurderingen i emne består av en skriftlig gruppeinnlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Vurderingen av den skriftelige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. I det avsluttede emnet er det en intern og en ekstern sensor som gjør vurderingen.
Emnekarakter gis i emne 1, emne 2 og valgfaget når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. Det avsluttende prosjektemne har en sluttvurdering med innlevering av skriftlig oppgave i gruppe og individuell muntlig høring som legger grunnlaget for emnekarakter.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.