MFHV Master i folkehelse og helsefremmende arbeid
Master i folkehelse og helsefremmende arbeid
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Folkehelsevitenskap er en tverrfaglig akademisk disiplin som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. I dette studiet vektlegges perspektiver innen epidemiologi, sosiologi, psykologi, og kommunikasjon i arbeidet for å forstå og forklare sentrale folkehelse- og helsefremmende temaer og utfordringer i dagens samfunn.
Gitt oppmerksomheten som er viet begrepet livsstil innenfor dagens folkehelsepolitikk og praksis, utgjør livsstil kjernen i dette studiet. Begrepet blir kritisk undersøkt og belyst av ulike teoretiske perspektiver. Samlet sett vil disse perspektivene på livsstil gi nødvendig kunnskap, innsikt, forståelse og ferdigheter som er nødvendige for å beskrive og forklare variasjoner i befolkningens helse, samt danne grunnlaget for evaluering av ulike folkehelse- og helsefremmende strategier og tilnærminger.
Studenten kan etter godkjenning av studieansvarlig velge å bytte ut valgbare emner som tilbys vår 1 (fulltid og deltid) og vår 2 (deltid). Emnene innføring i folkehelse og forvaltning, politikk og epidemiologi, spesifikk metode og prosjektbeskrivelse er obligatoriske for alle studenter, og må være godkjent for å kunne starte på masteroppgaven.
Fullført studium gir tittelen: Mastergrad i folkehelse og helsefremmende arbeid. Studiet er samlingsbasert og tilbys som et heltidsstudium og deltidsstudium med normert studietid på henholdsvis 2 og 4 år.
Folkehelse handler både om å forebygge sykdom og å forstå hvordan samfunnsstrukturer, miljøfaktorer og politikk kan fremme og hemme god helse. Pandemier, klimaendringer, økt fokus på mental helse, en aldrende befolkning, og økende sosiale ulikheter har gjort forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid mer relevant enn noen gang. Dagens folkehelsearbeider må evne å navigere dette mangfoldet av utfordringer for å imøtekomme nåtidens og fremtidens komplekse behov. Samtidig fastsetter folkehelseloven at folkehelse og “helse i alt vi gjør” er et ansvar i alle sektorer og dermed relevant for mange yrkesgrupper, utover helsesektoren. Lærere, fysioterapeuter, farmasøyter, sosialarbeidere, tannpleiere, samfunnsaktører er alle aktører som arbeider med menneskers helse i ulike livsfaser og situasjoner. Dette tverrfaglige studiet er utformet for å imøtekomme dette økende behovet for tversektoriell kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeid. Målet er gjennom kritisk tenkning og aktiv deltakelse, å utvikle studentene til å få forståelse for påvirkningsfaktorer for helse og livsstil, samt hvilke muligheter og utfordringer som finnes knyttet til å fremme og ivareta befolkningens helse.
Studentene har etter endt utdanning tilegnet seg allsidig og teoretisk kunnskap om folkehelse og helsefremmende arbeid, som de kan benytte til å påvirke utvikling av folkehelserelevante tiltak og politikk, på en kunnskapsbasert måte, uavhengig av utdannings- og/eller yrkesbakgrunn.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kandidaten
- har avansert kunnskap om utviklingen og omfanget av fagområdet folkehelse i en global, nasjonal, regional og lokal sammenheng
- har inngående tverrfaglig innsikt i kompleksiteten av faktorer som har innvirkning på befolkningens helse og velferd med særlig fokus på sosial ulikhet i helse
- har avansert kunnskap om utfordringene og mulighetene for ivaretagelse og fremming av helse, samt forebygging av sykdom på samfunns-, gruppe og individuelt nivå
- har avansert kunnskap om hvordan forskning kan anvendes innenfor folkehelse, særlig om fremstilling og bruk av forskningsresultater som kunnskapsgrunnlag
- har inngående kunnskap, om et bredt spekter av faglige problemstillinger som er relevant for forståelsen av et tverrfaglig folkehelsefelt
- har avansert kunnskap om kvantitative metoder for kartlegging av helse, risikofaktorer for sykdom og studiedesign
- har inngående kunnskap om folkehelsearbeidet på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå og lovverket som regulerer dette
Kandidaten
- kan analysere relevante kvantitative og kvalitative forskningsresultater som beskriver mønstre i befolkningens helse, og vurdere behov for helsetiltak
- kan analysere konsepter, teorier og empiri fra ulike fagområder for å forstå folkehelseutfordringer
- har inngående forståelse for fordelene og utfordringene ved tverrfaglig samarbeid
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og bruke relevante folkehelsebegreper
- kan identifisere og analysere etiske utfordringer som oppstår i dagens folkehelsepolitikk, praksis og forskning
- kan utarbeide et avgrenset helsefremmende tiltak og redegjøre for hvordan tiltaket kan evalueres
- kan samle inn, eller bruke eksisterende forskningsdata, anvende egnede teknikker for analyse og forholde seg kritisk til kilder og metode
Kandidaten
- kan kritisk vurdere folkehelseforskning
- kan analysere relevante faglige og yrkesmessige problemstillinger innenfor det tverrfaglige folkehelsearbeidet
- kan anvende forskjellige forskningstilnærminger og ferdigheter i arbeidsrelaterte situasjoner
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor folkehelsefeltet, både med spesialister og til allmennheten.
- kan anvende sin kunnskap til analyse av folkehelseproblemer og bidra til utvikling av innovative strategier og tiltak som utfordrer etablerte praksis i folkehelsearbeid
- kan anvende sine kunnskaper for å kartlegge folkehelsen i en populasjon og levere selvstendige og innovative bidrag til planarbeid
For at studentene skal nå læringsutbyttene vil det bli benyttet en rekke ulike undervisnings -og læringsmetoder. Disse inkluderer interaktive forelesninger, kollokviegrupper, studentpresentasjoner, studentstyrte seminarer og skriftlige oppgaver.
Gjennom å tilrettelegge for gruppearbeid bestående av studenter med ulik fag- og yrkesbakgrunn vil studentene få mulighet til å jobbe med oppgaver som videre vil sikre, og styrke, tverrfaglig meningsutveksling.
Presentasjon av oppgaveskisser i plenumssamlinger vil sørge for at oppgaveskriving blir en læringsprosess gjennom å gi studentene formativ tilbakemelding.
Målgruppen for studiet er de som ønsker å arbeide innenfor folkehelse og helsefremmende arbeid. I tillegg gir dette studiet et omfattende akademisk grunnlag som er relevant innenfor mange ulike stillinger i forskjellige sektorer.
Opptakskrav
Opptakskravet er en bachelorgrad eller tilsvarende fullført utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng innen helse- og sosialfag, samfunnsplanlegging-, idretts-, eller pedagogiske fag. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.
Fullført studium vil kvalifisere for stillinger innen offentlig forvaltning, og private foretak og frivillige organisasjoner som har som hovedformål å forbedre folkehelsen gjennom bruk av kunnskapsbaserte tilnærminger som involverer tverrfaglig samarbeid, forskning og utvikling på tvers av sektorer. Dette kan være stillinger som: rådgiver i kommunal sektor (f.eks. helsestasjon og frisklivssentraler), folkehelsekoordinator, ansvarlige for idrett og fysisk aktivitet. Fullført studium ville også kunne gi de nødvendige kvalifikasjonene for å jobbe som høgskolelektor, forutsatt pedagogisk bakgrunn eller tilleggskompetanse, eller opptak til doktorgradsstudier ved norske eller internasjonale utdanningsinstitusjoner.
Andre semester er organisert slik at det gir muligheter for internasjonal utveksling. Høgskolen i Innlandet har inngått avtale med flere utdanningsinstitusjoner, hvor emner i forbindelse med mastergrader i folkehelse, samfunnsernæring og idrettsvitenskap vil være særlig relevant for studentene.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at studentene kan analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og bruker disse kildene på en etisk ansvarlig og korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Undervisere og veiledere på utdanningen tilhører et forskningsaktivt miljø, og all undervisning bygger på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten. Vitenskapelige publikasjoner i form av artikler og fagfellevurderte bokkapitler utgjør en sentral del av utdanningens pensum. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningen er preget av vitenskapelig metode og at den er orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet.
I studiet står opplæring i forskningsmetode og arbeidsformer sentralt for å utvikle studentene evne til selvstendig, analytisk og utforskende holdning til egen og andres praksiser innenfor folkehelsevitenskap. Gjennom arbeidet med masteroppgaven utfører studentene et større forskningsarbeid (masteroppgaven) under veiledning. Når forskningsmiljøet tilknyttet utdanningen arbeider med prosjekter som er aktuelle for masterstudenter, vil studentene kunne delta i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med fagansatte.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes ulike krav og læringsutbytter. Disse inkluderer essays, individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlig og muntlig eksamen. Studenten vil således selv ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Tilbakemelding vil bli gitt på en rekke obligatoriske arbeidskrav.
Det benyttes en blanding av eksamensformer med graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter, samt eksamensformer som vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsen.