MFHV Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner
Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Studiet har en tverrfaglig tilnærming og bygger på sentrale akademiske perspektiver innen epidemiologi, sosiologi, psykologi, og kommunikasjon. Disse perspektivene utgjør til sammen ulike teoretiske rammeverk som anvendes i arbeidet for å forstå sentrale folkehelse- og helsefremmende temaer og utfordringer.
Siden diskursen omkring livsstil i vid forstand er gjenstand for stor oppmerksomhet i dagens folkehelsepolitikk og praksis, danner det kjernen i dette studiet, og begrepet blir kritisk undersøkt gjennom å se det fra ulike teoretiske perspektiver. I sum gir disse perspektivene kunnskapen, forståelsen og ferdighetene som er nødvendige for å beskrive og forklare variasjoner i befolkningens helse samt kunne evaluere ulike folkehelse- og helsefremmende strategier og tilnærminger.
Programmet er et fulltidsprogram over to år og består av følgende emner
Emne 1: Innføring i folkehelse (20 studiepoeng)
Emne 2: Vitenskapsteori og metodelære (10 studiepoeng)
Emne 3: Folkehelsesosiologi (10 studiepoeng)
Emne 4: Helsepsykologi (10 studiepoeng)
Emne 5: Helsekommunikasjon (10 studiepoeng)
Emne 6: Spesifikk metode og prosjektbeskrivelse (15 studiepoeng)
Emne 7: Masteroppgave (45 studiepoeng)
| Semester | Emner | |||
| 1. | Innføring i folkehelse (20 SP) | Vitenskapsteori og metodelære (10 SP) | ||
| 2. | Folkehelsesosiologi (10 SP) | Helsepsykologi (10 SP) | Helsekommunikasjon (10 SP) | |
| 3. | Spesifikk metode og prosjektbeskrivelse (15 SP) | |||
| 4. | Masteroppgave (45 SP) | |||
Studieprogrammet er fullført når studenten har deltatt i, og bestått, emnene 1-7. Alternativt kan studenten etter godkjenning fra Høgskolen i Innlandet velge å bytte ut en eller flere av emnene 3-5. Emnene 1-2 og 6-7 er obligatoriske for alle studenter, imidlertid vil det være mulig å gjennomføre forskningsprosjektet (emne 7) ved en annen utdanningsinstitusjon.
Studiet tilrettelegger for at studenten kan erstatte emner fra andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet for hele 2., og eventuelt 4. semester.
Fullført studium gir tittelen Master i folkehelsevitenskap og helsefremming. Studiet er campusbasert og tilbys som et heltidsstudium med normert studietid på 2 år.
Å forbedre folkehelsen og redusere sosiale ulikheter i helse, har stått sentralt blant politiske ledere og andre sammfunnsaktører verden over. Folkehelse som fagfelt er opptatt av å ivareta og fremme helse, samt forebygge sykdom og lidelse gjennom organisert innsats fra samfunnets side. Dette har fått økt oppmerksomhet og betydning blant en rekke ulike aktører innenfor et mangfold av fagfelter. Dette tverrfaglige studiet er utformet for å imøtekomme et økende behov for kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot befolkningens behov og ønsker for bedre helse. Målet er å utvikle studentene til, gjennom kritisk tenkning og aktiv deltakelse, å få forståelse for påvirkningsfaktorer for helse, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes knyttet til å fremme og ivareta befolkningens helse.
Studentene har etter endt utdanning tilegnet seg allsidig og teoretisk kunnskap om folkehelse, som de kan benytte til å påvirke utvikling av politikk, programmer og tiltak på en kunnskapsbasert måte.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kandidaten
- har avansert kunnskap og kritisk innsikt i utviklingen og omfanget av folkehelse i en global, nasjonal, regional og lokal sammenheng
- har inngående tverrfaglig forståelse av kompleksiteten av de faktorer som har innvirkning på befolkningens, og undergruppers, helse og velvære med særlig fokus på sosial ulikhet i helse
- har avansert kunnskap og kritisk innsikt i utfordringene og mulighetene for ivaretagelse og fremming av helse, samt forebygging av sykdom på samfunns-, gruppe og individuelt nivå
- har avansert kunnskap og kritisk innsikt i hvordan forskning kan anvendes innenfor folkehelse, særlig om fremstilling og bruk av forskningsresultater som kunnskapsgrunnlag ved utforming av og informering om politiske og praktiske retningslinjer
- har inngående kunnskap, forståelse og kritisk innsikt i et bredt spekter av faglige problemstillinger som er relevant for forståelsen av et tverrfaglig folkehelsefelt, spesielt sett i forhold til samhandling i sektoren
Kandidaten
- kan fremskaffe, gjennomgå og analysere relevante kvantitative og kvalitative forskningsresultater som beskriver mønstre i befolkningens helse, og vurdere behov for helsetiltak
- kan kritisk analysere konsepter, teorier og empiri fra ulike fagområder for å forstå folkehelseutfordringer, særlig med henblikk på å forklare sosiale ulikheter i helse
- har inngående forståelse for fordelene og utfordringene ved tverrfaglig samarbeid, og kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt og bruke relevante folkehelsebegreper, teorier og perspektiver i analysen av problemstillingen som tar hensyn til offentlig helsepolitikk og praksis
- kan identifisere og analysere etiske utfordringer som oppstår i dagens folkehelsepolitikk og praksis
Kandidaten
- kan kritisk analysere folkehelseforskning
- kan analysere relevante faglige og yrkesmessige problemstillinger innenfor det tverrfaglige folkehelsearbeidet
- kan anvende forskjellige forskningstilnærminger og ferdigheter i arbeidsrelaterte situasjoner
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor folkehelsefeltet, både med spesialister og til allmennheten
- Kan bruke og kritisk anvende sin kunnskap til analyse av folkehelseproblemer og bidra til utvikling av innovative strategier og tiltak som utfordrer etablerte praksis i folkehelsearbeid
For at studentene skal nå læringsutbyttene vil det bli benyttet en rekke ulike undervisnings-og læringsmetoder. Disse inkluderer interaktive forelesninger, kollokviegrupper, studentpresentasjoner, studentstyrte seminarer og skriftlige oppgaver.
Gjennom å tilrettelegge for gruppearbeid bestående av studenter med ulik fag- og yrkesbakgrunn vil studentene få mulighet til å jobbe med oppgaver som videre vil sikre, og styrke, tverrfaglig meningsutveksling.
Presentasjon av oppgaveskisser i plenumssamlinger vil sørge for at oppgaveskriving blir en læringsprosess gjennom å gi studentene formativ tilbakemelding.
Målgruppen for studiet er de som ønsker å arbeide innenfor folkehelse og helsefremmende arbeid. I tillegg gir dette studiet et omfattende akademisk grunnlag som er relevant innenfor mange ulike stillinger i ulike sektorer.
Opptakskrav
Opptakskravet er en bachelorgrad eller tilsvarende fullført utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng innen helse-, idretts- eller pedagogiske fag.
Fullført studium vil kvalifisere for stillinger innen offentlig forvaltning, og private foretak og frivillige organisasjoner som har som hovedformål å forbedre folkehelsen gjennom bruk av kunnskapsbaserte tilnærminger som involverer tverrfaglig samarbeid, forskning og utvikling på tvers av sektorer. Dette kan være stillinger som: rådgiver i kommunal sektor (f.eks. helsestasjon og frisklivssentraler), folkehelsekoordinator, ansvarlige for idrett og fysisk aktivitet. Fullført studium ville også kunne gi de nødvendige kvalifikasjonene for å jobbe som høgskolelektor, forutsatt pedagogisk bakgrunn eller tilleggskompetanse, eller opptak til doktorgradsstudier ved norske eller internasjonale utdanningsinstitusjoner.
Andre semester er organisert slik at det gir muligheter for internasjonal utveksling. Høgskolen i Innlandet har inngått avtale med flere utdanningsinstitusjoner, inkludert University of Chester, hvor emner i forbindelse med mastergrader i folkehelse, samfunnsernæring og idrettsvitenskap vil være særlig relevant for studentene.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider. Og de vil gjennomføre kurs i informasjonssøk og andre måter for å innhente informasjon på når studieprogrammet starter. Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter som gjør kandidaten i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen i egen læring og forskning. I forbindelse med den første skriftlige oppgaven, og særlig i arbeidet med prosjektbeskrivelsen, vil bruken av tilegnet informasjonskompetanse, herunder kildekritkk og korrekt referanse teknikk bli særlig vektlagt. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studiet har en forskningsbasert tilnærming som innebærer et kontinuerlig fokus på aktuell forskningslitteratur. Studiet inkluderer i tillegg to emner i forskningsmetode, en som fokuserer på teoretiske begreper for vitenskapelige metoder ("1MFV102 – Vitenskapsteori og metodelære") og en som fokuserer på anvendte aspekter av forskning ("1MFV201 – Spesifikk metode og prosjektbeskrivelse"). Til slutt, gjennom utvikling av masteroppgaven, skal kandidaten forankre avansert kunnskap, forståelse og ferdigheter for å gjennomføre et mindre og selvstendig forskningsprosjekt.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes ulike krav og læringsutbytter. Disse inkluderer essays, individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlig og muntlig eksamen. Studenten vil således selv ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademeiske og faglige interesser. Tilbakemelding vil bli gitt på en rekke obligatoriske arbeidskrav. I de emnene hvor det undervises på både engelsk og norsk vil det være mulig å gjennomføre på begge språk.