MAHE Årsstudium i mat, ernæring og helse

Årsstudium i mat, ernæring og helse

    • Studiepoeng
      60
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Elverum
Introduksjon

Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng som går på heltid med normert studietid på 1 år.

Studiets oppbygging og innhold

Undervisningen foregår på studiested Elverum, med unntak av ekskursjoner.

Det nettbaserte studiestøttesystemet Canvas benyttes i undervisningen.

Studiemodeller
Årsstudium i mat, ernæring og helse
  • U - Undervisningsfag
  • V - Valgfrie
  • O - Obligatorisk
  • P - Praksis
EmneType2023 Høst2024 Vår
O
5
O
15
O
10
O
10
O
10
O
10
Bakgrunn for studiet

Mat og måltider er sentralt for alle. Et sunt kosthold er en viktig forutsetning for god helse og en helsefremmende livsstil. Å leve sunt handler blant annet om å spise variert og ha en jevn måltidsrytme. Dette er viktig for konsentrasjon, prestasjon og velvære, og kan forebygge de største helseutfordringer. Matproduksjon og daglig matforbruk har en miljøeffekt og helsemessige og etiske konsekvenser. Enkeltindivider og familier kan bidra til bedre folkehelse og bærekraftig matproduksjon gjennom sine daglige valg som forbrukere. Mat er en del av vår identitet og skaper kulturell tilhørighet både i et historisk og framtidsrettet perspektiv.

Årsstudiet i mat, ernæring og helse gir en bred innføring i sentrale begrep, teorier og metoder innen flere fagområder der mat inngår. Studentene skal arbeide med teoretiske og praktiske problemstillinger som er knyttet til ernæring, matteknologi, matkultur og matpedagogikk. Studiet bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.  

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

- har forståelse for kostens betydning for helse.

- har kunnskap om faktorer som påvirker måltidsmønster og matforbruk

- kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, samt aktuelle planer, strategier og tiltak for befolkningen

- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

- kan oppdatere sin kunnskap innenfor mat og helse

Ferdigheter

 Kandidaten

- kan anvende sin faglige kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider

- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og kunnskap innenfor fagområdet

- behersker relevante faglige redskap, teknikker og uttrykksformer

Generell kompetanse

 Kandidaten

- har innsikt i relevante faglige- og etiske problemstillinger

- kan benytte faglige begreper i teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.

- kan formidle sentralt faginnhold.

- kan utveksle kunnskap og erfaringer med andre innen fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er basert på en forståelse av at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og bidra til gode læringsprosesser. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig utvikling gjennom forelesninger, veiledning og praktisk arbeid på kjøkkenet. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring gjennom selvstudium og ulike gruppeaktiviteter. Det benyttes aktive undervisningsformer i alle emner. 

Praksis

Det er 5 dagers obligatorisk praksis i studiet. 

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som er interessert i å øke sin kompetanse i mat, ernæring og helse. Studiet retter seg også mot profesjonsutøvere som ønsker utdanning innenfor mat, ernæring og helse.

Dette årsstudiet kan inngå som første studieår i Bachelor i folkehelse ved Høgskolen i Innlandet.  

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - eller godkjent realkompetanse
Rangering
Søkere rangeres etter forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Krav om politiattest
Annet studie der studenten kan komme i kontakt med mindreårige i klinisk undervisning eller praksisstudier (PBOA)
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet er basert på en forståelse av at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og bidra til gode læringsprosesser. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig utvikling gjennom forelesninger, veiledning og praktisk arbeid på kjøkkenet. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring gjennom selvstudium og ulike gruppeaktiviteter. Det benyttes aktive undervisningsformer i alle emner. 

Internasjonalisering

Studiet inneholder internasjonale og globale perspektiver i enkelte emner.

Informasjons- og kildekompetanse

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurs ”Kilder og kildebruk” til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte:

 

  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og faglig kunnskap
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse

 

En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav i første semester.

 

Høgskolebibliotekets fronter-rom er tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Det inneholder ressurser om kilder og kildebruk.

Vurderingsformer

Vurderingsarbeid er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling knyttet til studiets målsetninger. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. 

Det brukes varierte vurderingsformer. Muntlig gruppeeksamen er valgt på et lite innføringsemnet der studentene skal vise at de har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper, og kan samarbeide i gruppe. Skoleeksamen er valgt på de emnene som har et innføringspreg, og der målet er at studentene skal vise at de behersker grunnleggende begreper, perspektiver og resonnementer i faget. I tillegg, er det lagt opp til hjemmeeksamen i emnet midt på vårsemestret der studentene får større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet. Praktisk muntlig eksamen brukes i emnene der studentene skal vise at de kan formidle og vise sammenhengen mellom teoretisk og praktisk kunnskap.

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap