MAGSF Master i grunnskolefag
Master i grunnskolefag
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Master i grunnskolefag har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over inntil fire år. Studiet er på masternivå, og fullført studium gir graden Master i grunnskolefag.
Det er lagt opp til to forskjellige løp, ett for trinn 1-7 og ett for trinn 5-10. Studentene velger sitt masterfag blant følgende undervisningsfag: engelsk, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), norsk eller samfunnsfag. Masterfag i samfunnsfag tilbys kun for trinn 5-10.
Undervisningen er samlingsbasert med undervisningssamlinger på studiested Hamar. Det vil det være inntil fem samlinger à to dager i semesteret. Deler av undervisningen går sammen med undervisningen for grunnskolelærerstudenter i deres 4. og 5. studieår.
Master i grunnskolefag består av emner der undervisningsfag og fagdidaktikk er integrert. Det er stor grad av obligatorisk tilstedeværelse til undervisningen.
Studiet gir mulighet til dybde gjennom kombinerte faglige og fagdidaktiske emner, og gjennom selvstendig arbeid med masteroppgaven. Gjennom studiet får studentene innsikt i valgt undervisningsfag, både som vitenskapsfag og som skolefag. Studentene tilegner seg inngående kunnskap om undervisning og læring i faget og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elevene for at læring kan skje.
Studiet omfatter et selvstendig fagdidaktisk forskningsarbeid. Dette arbeidet presenteres i masteroppgaven.
Studiet består av
- tre faglige og fagdidaktiske emner i valgt undervisningsfag, hvert på 15 studiepoeng
- ett emne om vitenskapsteori og metode på 15 studiepoeng, felles for alle studenter uavhengig av valgt undervisningsfag
- masteroppgave på 60 studiepoeng
Det kan åpnes opp for å skrive masteroppgave på 45 studiepoeng dersom en student får godkjenning av faglig relevant emne, tilsvarende 15 studiepoeng.
Det stilles i dag økte krav til læreres formelle kompetanse for å undervise. I tillegg til fullført lærerutdanning, stilles det krav om formell utdanning i enkelte undervisningsfag. Dagens grunnskolelærerutdanninger er på masternivå, og nyutdannede lærere vil ha en masterutdanning etter de har fullført studiet. Ved å tilby Master i grunnskolefag, ønsker Høgskolen i Innlandet å styrke videreutdanningstilbudet til lærere som allerede er i arbeid og som ønsker å kvalifisere seg ytterligere ved å ta en masterutdanning.
Master i grunnskolefag er et skolerettet videreutdanningstilbud for lærere i grunnskolen. Samtidig gir studiet studentene innsikt i og erfaring med vitenskapelig tenkning og metode. Studiet er forankret i forskningsbasert kunnskap og kvalifiserer til doktorgradsstudier.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid i valgt undervisningsfag
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
- har avansert kunnskap om fagspesifikke metodiske tilnærminger, arbeidsmåter og vurdering i masterfaget
- har inngående kunnskap om eget undervisningsfag som skolefag, den historiske utviklingen og nasjonale og internasjonale målinger av elevers kompetanse
- har avansert kunnskap om ulike vitenskapelige perspektiver, begreper, metoder og standarder, samt spesialisert innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver innenfor eget fagområde
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode, forskningsetiske verdier og etiske teorier
Kandidaten
- kan anvende relevant forskning til å planlegge og reflektere over undervisning i faget
- kan anvende digitale verktøy og vurdere deres relevans i undervisningsfaget
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning relatert til masterfaget, og anvende denne kunnskapen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre med metodiske, vitenskapsteoretiske og faglige problemstillinger i masterfaget
- kan bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid i gjennomføringen av et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning
- kan bruke relevant forskning til å planlegge og evaluere undervisning i masterfaget
- kan analysere og kritisk drøfte etiske problemer, særlig knyttet til det digitale feltet, i lys av etiske teorier
Kandidaten
- kan analysere og reflektere over relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor fagområdet og i eget forskningsarbeid
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter og bidra til faglig utvikling innenfor eget undervisningsfag
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid innenfor eget fagområde og kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
- kjenner og kan anvende gjeldende forskningsetiske normer på fagfeltet
Undervisnings- og læringsformene som benyttes bygger opp under studiets læringsutbytteformuleringer. Gjennom en kombinasjon av undervisningssamlinger og nettstøtte involveres studenten aktivt i eget læringsarbeid. Samlingene består av forelesninger, seminarer, veiledning og i noen fag praktisk arbeid. Mellom samlinger brukes det nettbaserte studiestøttesystemet aktivt.
Videre blir det lagt til rette for at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid. Det er krav om obligatorisk deltakelse til både forelesninger, seminarer og andre faglige aktiviteter. Obligatoriske krav spesifiseres mer detaljert i hver enkel emneplan og i undervisningsplaner som studentene får ved studiestart. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige samtaler, samarbeide om oppgaver og utvikle praktiske ferdigheter.
Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å gi studentene jevn faglig progresjon gjennom semesteret og sikrer at studentene når læringsutbyttene. Arbeidskravene kan være skriftlige rapporter, essays, deltakelse på seminarer og i diskusjonsforum på høgskolens læringsplattform, muntlige prestasjoner eller mer praktiske og praksisnære oppgaver, som utforming av undervisningsopplegg innenfor fagområdet. Arbeidskravene løses individuelt og i grupper.
Målgruppen for studiet er lærere som er kvalifisert for undervisningsstillinger i grunnskolen og som ønsker utdanning på masternivå i undervisningsfaget
engelsk, KRLE, norsk eller samfunnsfag.
Opptakskrav
Opptakskravet er en fullført lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen og 60 studiepoeng i undervisningsfaget studenten velger som masterfag.
Det tas forbehold om et tilstrekkelig antall studenter innenfor hvert undervisningsfag for at faget skal tilbys som masterfag.
Studiet gir høyere grads kompetanse innenfor valgt undervisningsfag. Studiet kvalifiserer for tilsetting som lektor i skolen og i andre stillinger i og utenfor skoleverket, som krever høy kompetanse innenfor valgt fagområde.
Det kan være mulig for studenter å ta ett semester som utvekslingsstudent i 3. semester. Mulighetene vil variere noe og avhenge av hvilket fag studenten har som masterfag. Emner ved utenlandske institusjoner må velges slik at studiets overordnende læringsutbytter nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.
Internasjonalisering er en viktig del av masterutdanningen. Selv om undervisningen foregår på norsk, vil deler av pensumlitteraturen være engelskspråklig og hentet fra internasjonale fagtidsskrifter. Enkelte emner, eller deler av emner, vil kunne undervises på engelsk i forbindelse med besøk av gjesteforelesere.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Forskning innenfor fagene i lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet er i hovedsak rettet mot skole og utdanning. I undervisningen møter studentene lærere som er aktive forskere. Dette sikrer at studentene får oppdatert undervisning innen feltet. Studentene kan skrive masteroppgave tilknyttet aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter ved fakultetet, dersom det finnes aktuelle pågående prosjekter.
Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til alle emner, som må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer hvor studenten testes individuelt og i gruppe gjennom kortere skoleeksamener og hjemmeeksamener som strekker seg over tid. Vurderingsformene er valgt ut fra emnets egenart og læringsutbytte. Sammen med obligatoriske arbeidskrav sikrer eksamen samlet sett at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.
Alle emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven.
Hvilke vurderingsformer studentene møter, vil variere noe og avhenge av hvilke emner og hvilket masterfag som er valgt.
I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere redegjørelse for vurderingsordningen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsene.