VUM2 Årsstudium i musikk
Årsstudium i musikk
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Årsstudium i musikk er en 1-årig grunnutdanning med vekt på musikkutøving, produksjon og formidling.
Studiet henvender seg til personer som ønsker å heve sin kompetanse som musikere, formidlere, låtskrivere, produsenter og/eller lærere i musikk. Studiet samarbeider med etablerte musikk- og kulturaktører som på ulike måter – og med stor sjangerbredde – tilrettelegger for musikkproduksjon og formidling av ekspressive uttrykk.
Studenter velger selv hvilket fordypningsinstrument de ønsker opplæring i. Videre velger studenter som ønsker å fordype seg i musikkproduksjon, emnet Studioarbeid 1. Studenter som ønsker å fordype seg i musikkpedagogikk og undervisningsmetodikk velger emnet Profesjonsfag 1: Musikk- og kulturdidaktikk.
Årsstudium i musikk er en campusbasert heltidsutdanning med ukentlig undervisnings, produksjons- og øvingsaktivitet i Høgskolens lokaler på campus og i andre lokaler studiet benytter seg av. Det er obligatorisk fremmøte ved undervisning.
Studiet består av seks emner, hvorav to er valgemner, og et kildekurs:
- Musikkformidling 1 (15 sp)
- Studioarbeid 1 (10 sp, valgemne)
- Profesjonsfag 1: Musikk- og kulturdidaktikk (10 sp, valgemne)
- Musikkvitenskapelige perspektiver 1: Sentrale temaer, fagforankring og sjangerforståelse (10 sp)
- Praktisk musikkteori og hørelære 1: Hva hører du? Fra sansing til begreper (10 sp)
- Musikkformidling 2 (15 sp)
- Kurs i kilder og kildebruk (0 sp)
Opplæringen på fordypningsinstrument er organisert som del av musikkformidlingsemnene. Den faglige innretningen på og arbeidsbelastningen i fordypningsinstrument tilsvarer 10 studiepoeng.
I alle studieemner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens studenter deltar i tillegg både i nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlige evalueringer. Resultatene fra evalueringene brukes i arbeid med videre kvalitetsutvikling av utdanningen. Studenter og praksislærere evaluerer praksisperiodene fortløpende gjennom utdanningen.
I dagens samfunn er musikk tilgjengelig på en helt annen måte enn i tidligere generasjoner. Musikk, kreativitet og skapende arbeid er ofte en viktig del av hverdagen til barn, ungdom og voksne. Årsstudium i musikk gir deg kunnskaper og ferdigheter i musikk som utøver, formidler og pedagog, og gir deg i tillegg innblikk i musikk som kulturelt fenomen. Studiet vektlegger utøvende og skapende musisering kombinert med musikkteori, musikkvitenskap og musikkpedagogikk.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har kunnskap om musikkutøvelse, produksjon og formidling av levende og innspilt musikk
- har kunnskap om ulike musikktradisjoner som for eksempel pop, rock, jazz, barnemusikk, kunstmusikk og folkemusikk fra ulike kulturer
- kjenner til musikkens roller og betydning i ulike kulturelle kontekster
- har kunnskap om praktisk musikkteori og hørelære
- har kunnskap om musikkpedagogikk og fagdidaktikk
- kjenner til aktuelle fag- og læreplaner knyttet til musikkfaget i skolen
Kandidaten
- kan utøve og formidle musikk til ulike målgrupper
- behersker et fordypningsinstrument og aktuelle bandinstrumenter
- kan bruke relevant teknologisk utstyr og programvare i musikkproduksjon og undervisning
- kan reflektere over og bevisst gjøre seg nytte av sammenhenger mellom teoretiske og praktiske ferdigheter i musikk
- kan initiere og lede kunstnerisk skapende og utøvende arbeid i konsert-, studio- og/eller undervisningssammenheng
- kan initiere og lede arbeid med kunnskapstilegnelse og forståelse av musikk
- kan implementere fag- og læreplaner i aktuelle musikkpedagogiske sammenhenger
Kandidaten
- har et bevisst forhold til eget musikerskap og hvordan det kan utvikles i en utøvende og/eller pedagogisk kontekst
- kan reflektere over musikkens funksjoner i samfunnet i fortid, nåtid og framtid
- kan vurdere og anvende ulike musikkteknologiske løsninger, digitale uttrykk og ressurser på hensiktsmessige måter i aktuelle produksjons- og undervisningskontekster
- kan samarbeide med ulike aktører i musikk- og kulturlivet om musikkproduksjon og formidling av egne og andres ekspressive uttrykk
- kan bidra til å gjennomføre prosjekter og/eller undervisningsopplegg der fremføring og utøvelse av musikk inngår i kulturlivet og/eller skolen.
Undervisningen i utdanningen bygger på læringsformer med høy relevans for skapende og utøvende musikalsk virksomhet, samt ulike formidlingsformer og arbeidsmåter i musikkbransjen og kulturlivet. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære og utvikle seg på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av musikkteknologi, fysiske og digitale forelesninger, individuell undervisning, gruppeundervisning, omvendt undervisning, samspill, øving, fremføring, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og kunnskapsformidling, samt prosjektuker og workshops. Studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er av musikk-, kunst- og kulturdidaktisk art og ivaretar studentaktive, praksisrelaterte, forsknings- og erfaringsbaserte perspektiver og arbeidsmåter.
Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, seminartimer, gruppetimer, ulike samspills- og fremføringssituasjoner og ved individuelle timer/veiledning forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse i musikk- og kulturlivet. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid blant studentene. Studentene deles inn i grupper der det er hensiktsmessig i deler av undervisningen. Fagmiljøet samarbeider i tillegg med studentene om organisering av kollokviegrupper og læringsassistenter.
Høgskolens nettbaserte læringsplattform benyttes i undervisningen på alle emner. Ulike applikasjoner knyttet til læringsplattformen og andre aktuelle digitale verktøy tas i bruk i de ulike undervisnings- og læringsituasjonene. Eksempelvis må studentene forstå og kunne bruke relevante verktøy for digital musikkproduksjon, inkludert sequencer-basert programvare (DAW) samt aktuelle musikkapplikasjoner for smarttelefon og nettbrett. Sammen med relevante digitale undervisnings- og kommunikasjonsverktøy utgjør beherskelsen av disse en sentral del av studentenes digitale kompetanse knyttet til musikkproduksjon, utøving og formidling.
Studiet henvender seg særlig til personer som har god erfaring med musikk og som ønsker å utvikle seg som musikkutøvere og formidlere. Studiet er også aktuelt for personer som vil utvikle ferdigheter og kompetanse til å arbeide med musikk i skolen, i det frivillige musikklivet og kunst- og kultursektoren for øvrig, og/eller som vil bruke utdanningen som en del av en grad.
Opptakskrav
Musikk- og kulturlivet har i senere år gjennomgått store endringer og økt profesjonalisering. Aktørene har blitt flere. Rollene og rammene har blitt tydeligere. Samtidig har arenaene, kanalene og verktøyene for skapende musikkutøvelse og formidling mangedoblet seg og blitt lettere tilgjengelig. Nye arbeids-, formidlings- og distribusjonsformer gir rom for ulike aktive musikerskap i og på tvers av kulturer.
Studiet henvender seg derfor til personer som ønsker å heve sin kompetanse som musikere, formidlere, låtskrivere, produsenter og/eller lærere i musikk. Studiet samarbeider med etablerte musikk- og kulturaktører som jobber med musikkformidling og produksjon innenfor en rekke sjangre. Gjennom studiet får kandidatene muligheter til å bygge nettverk og bli kjent med ulike arbeids- og oppdragsgivere.
Videre kan studiet kvalifisere for opptak til andre studieår i enten Bachelor i musikkformidling eller Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk. Mer informasjon vil bli gitt ved studiestart.
Studiet kan også inngå som et valgemne i en bachelorgrad og være en videreutdanning både for lærere og barnehagelærere.
Internasjonalisering ivaretas gjennom blant annet internasjonalt fagstoff/pensum, interne og eksterne forelesere, samt internasjonale perspektiver på musikkfaget, ulike musikalske tradisjoner og kulturelle fenomener.
Det legges ikke opp til utenlandsopphold i årsstudiet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Studentene skal bruke aktuelle kilder i sine faglige arbeider til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i henhold til fagmiljøets forventninger i alt faglig arbeid. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studenter på Årsstudium i musikk vil opparbeide seg grunnleggende ferdigheter knyttet til informasjons- og kildekompetanse gjennom skriftlige arbeider i flere emner. Studentene introduseres for temaet i studiets første semester blant annet i faget Musikkvitenskapelige perspektiver. Tematikken knyttes til akademisk skriving og kunnskapsformidling. Studenter må i tillegg gjennomføre et obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Det må påregnes utgifter til programvare/pensum og semesteravgift. Studenter må også ha tilgang til eget instrument og pc/mac.
Vurderingsformene ved studiet inkluderer helt eller delvis skriftlige arbeider/tekster, hjemmeeksamen, skoleeksamen, samt praktiske skapende og muntlige former for presentasjon og vurdering. Skriftlige og praktisk skapende arbeidskrav kan inngå i mappevurdering. Videre inkluderer vurderingsformene praktiske prøver i form av konserter, produksjoner, presentasjon av didaktiske opplegg og andre oppgaver knyttet til kunstnerisk og/eller pedagogisk formidling og utviklingsarbeid. Det er både individuelle vurderinger og gruppevurderinger.
Hvilke vurderingsformer som gjelder og hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før eksamen kan avlegges i et emne, beskrives i de respektive emneplanene. Det anvendes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Bestått/Ikke bestått anvendes der det faglig sett er mest hensiktsmessig.