MAINN Master i innovasjon
Master i innovasjon
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Krav og forventninger om fornyelse og forbedring, gjør at organisasjoner i dag må forholde seg i økende grad til innovasjonsprosesser. For å kunne forstå og være aktivt handlende i forhold til disse omstillingene kreves inngående kunnskap om både innovasjon som fenomen og om hvordan organisasjoner fungerer.
Innovasjon som forskningsfelt har forankringer i tre fagdisipliner, geografi, økonomi og organisasjonsfag og emnet Perspektiver på innovasjon og innovasjonsprosesser veksler fra alle disse disiplinene. Hovedfokus ligger like fullt på to fenomener, hvor det ene handler om å forstå relasjoner mellom organisasjoner og dens omgivelser, og relasjonens betydning for innovasjon. Det andre fokuset retter seg mot hvordan organisasjoner arbeider med innovasjonsprosesser – fra idé, utvikling og til implementering. Emnet vil gi kunnskap og ferdigheter i organisatoriske innovasjonsprosesser og sammen med de to organisasjonsteoretiske emnene vil man ha gode forutsetninger for å undersøke, forstå, analysere og gjennomføre konkrete innovasjoner. I emnet (1) Organisering og ledelse av innovasjoner formidles og utdypes organisasjonsvitenskapens begreper, teorier og modeller, for derigjennom bedre å forstå styrker og svakheter ved ulike modeller og deres mulighet for og forutsetninger for innovasjon. Det andre emnet – (2) Organisasjoner i endring – går nærmere inn på kompleksiteten som preger dagens organisasjoner, der behovet for samhandling, kunnskapsoverføring og læring blir stadig mer nødvendig. I emnet Ledelse av kunnskapsorganisasjoner ser man nærmere på ulike teoretiske modeller og perspektiver innenfor ledelse i kunnskapsorganisasjoner. I emnet Project Management in Innovation Processes jobber man med hvordan prosjekter organiseres, ledes, styres og gjennomføres, der temaer som teamarbeid, smidige gjennomføringsmåter og virksomheters håndtering av prosjekter er sentralt. Valgmenet i tredje semester gir mulighet for ytterligere bredde eller fordypning innen innovasjon. Valgemenetilbudene vil over tid variere, men består i dag av (I) Sustainable Business Innovation, (II) Social Network Analysis and Green Regional Develeopmenet og (III) Responsible Management - Responsible Innovation.
For studenter som ikke reiser på utveksling settes det opp tre faste emner på tilsammen 30 studiepoeng som gir en fordypning innen ledelse og prosjektarbeid, samt forbereder arbeidet med masteroppgaven. I Ledelse av kunnskapsorganisasjoner legges det vekt på å analysere og reflektere over ulike perspektiver på organisatorisk læring, og hvordan ledelse henger sammen med læring, myndiggjorte medarbeidere og deres bidrag inn i ulike innovasjonsprosesser. I emnet Intership – oppdragsprosjekt i praksis inngår også i studiets støtteprofil anvendes omsettes teorier i praksis ved å gjennomføre et praksisprosjekt for en oppdragsgiver. Mye av arbeidet skjer ute hos oppdragsgiver, noe som vil gi kunnskaper om kontekstuelle og hvordan en må ta hensyn til disse forholdene når en skal arbeide med det gitte prosjektet. Studenter som ikke er på utvekslingsopphold må også ta emnet Forskningsdesign.
Det er en faglig progresjon i studiet gjennom at nivået på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i emnene øker ut over i studiet innenfor hovedprofilen innovasjon. I emnene Perspektiver på innovasjon og innovasjonsprosesser, Organisering og ledelse av innovasjoner, og Organisasjoner i endring får man inngående kunnskap innenfor de respektive fagområdene, mens de videregående emnene innenfor Project Management in Innovation Processes og valgemnene kombinerer denne kunnskapen slik at man oppnår avansert og spesialisert kunnskap innenfor hovedprofilen. Det er videre en progresjon i de analytiske ferdighetene som kreves gjennom studiet. I Internship - oppdragsprosjekt i praksis stilles det stilles det særlig høye krav til analytiske ferdighet, der studentene skal anvende sine teoretiske kunnskaper i et praktisk arbeid i en kontekst de ikke kjenner fra før. Dette arbeidet krever også høy grad av både samhandling og stiller økt krav til selvstendighet og vurderingsevne.
Gjennom masteroppgaven oppnår man spesialisert teoretisk, empirisk og metodisk kunnskap knyttet til en selvvalgt problemstilling innenfor studiets faglige kjerne. De to obligatoriske metodeemnene og forskningsdesign gir sammen med øvrige emner i studiet kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal gi grunnlag for å skrive masteroppgaven. Studenter som er på utvekslingsopphold må arbeide selvstendig med å forberedelsene til masteroppgaven og anbefales å starte forberedelsene før utvekslingsoppholdet.
For å oppnå faglig progresjon gjennom studieløpet er emner som kommer tidlig i studiet anbefalte forkunnskapskrav til emner som kommer senere i studiet, dvs. at undervisningen tar utgangspunkt i at studentene har tilegnet seg disse forkunnskapene. Det anbefales for øvrig generelt at man tar emnene i den rekkefølgen de er satt opp i studieplanen.
I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin planlagte progresjon. Valg av valgbare studieemner skal være en del av utdanningsplanen. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven.
Master i innovasjon er en dybdemaster med 2 års normert studietid på heltid og leder fram til graden Master i innovasjon. Utdanningen består av 120 studiepoeng i hht § 3 i ”Forskrift om krav til Mastergrad”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Studiet tilbys som et campusbasert heltidsstudium på studiested Lillehammer.
Samfunnet, næringslivet og alle virksomheter står i dag overfor store utfordringer, som klimaendringer, digitalisering og automatisering, globalisering og økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt. Disse endringene påvirker samfunnet og virksomhetene på ulike måter. For å bistå organisasjoner i sitt innovasjonsarbeid trenger man en solid faglig kunnskap og erfaring med både å forstå og håndtere kompleksitet og endring i organisasjoner og arbeidsliv, samt forutsetninger og utfordringer knyttet til innovasjonsprosesser.
Innovasjon er nødvendig for at virksomheter skal være konkurransedyktige og for at offentlig sektor skal kunne levere de tjenester borgerne trenger, med høy kvalitet. Programmet er tverrfaglig og studentene vil ved hjelp av ulike fagdisipliner få trening i å analysere og forstå hvordan organisasjoner skal arbeide med sitt innovasjonsarbeid. Uavhengig av sektor, bransje eller type virksomhet vil studiet ha fokus på å forstå hvordan organisasjoner fungerer og med dette utgangspunktet øke kunnskapen om hvordan de kan tilrettelegge for innovasjonsprosesser, som skal gi varige verdiløft.
En bærebjelke i studiet er broen mellom en akademisk forståelse og den praktiske konteksten innovasjonen skal skje innenfor. Dette gjenspeiles i arbeidsformer som brukes i de ulike emnene, som for eksempel case, studiebesøk og Internship. I Internship-emnet skal studentene gjennomføre en praktisk prosjektoppgave på oppdrag for en konkret virksomhet, noe som forutsetter tett kontakt mellom studentene og virksomheten.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om forutsetninger for, tilrettelegging, utvikling og ledelse av innovasjonsprosesser i organisasjoner.
- har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier, forskningsprosesser og -metoder tilpasset problemstillinger knyttet til innovasjonsprosesser.
- har inngående kunnskap om ulike perspektiver, metoder og verktøy som kan anvendes i praktisk innovasjonsarbeid.
- kan analysere organisasjoners evne og forutsetninger for innovasjonsarbeid.
- kan analysere innovasjonsprosesser i ulike type organisasjoner med utgangspunkt i ulike innovasjonsfaglige perspektiver og tradisjoner.
Kandidaten
- kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen innovasjon.
- kan anvende ulike innovasjonsteoretiske perspektiver i endrings- og fornyelsesarbeid i organisasjoner.
- kan anvende relevante metoder og verktøy i praktisk idéutviklingsarbeid, samt i planlegging og gjennomføring av innovasjonsprosesser i organisasjoner.
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og empiri for å strukturere og formulere faglige resonnementer knyttet til innovasjonsarbeid.
- kan anvende relevante forskningsmetoder i gjennomføringen av et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid knyttet til innovasjon i organisasjoner under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Kandidaten
- kan analysere relevante fagetiske- og forskningsetiske problemstillinger i innovasjonsarbeid og forholde seg profesjonelt til etiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med dette.
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av innovasjonsarbeid, samt i utredninger og analyser av ulike typer virksomheters arbeid med dette.
- kan formidle et større selvstendig forsknings- og utredningsarbeid både muntlig og skriftlig.
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med ulike interessenter knyttet til virksomheters innovasjonsarbeid.
- har forutsetninger for å arbeide med innovasjon i virksomheter som opererer i en internasjonal kontekst.
Studiets arbeidsformer legger til rette for aktivt og prosessorientert arbeid med problemstillinger som er relevante for praksisfeltet. Gjennom dette får studentene et eierforhold til egen læreprosess og studerer på en måte som har overføringsverdi til arbeidslivet. Det forutsettes at studentene møter og deltar aktivt i den organiserte undervisningen i alle emner, herunder gruppearbeid utenom undervisningstimene.
Undervisningen vil være basert på en kombinasjon av forelesninger, oppgaveløsning, case, bedriftsbesøk, workshop og diskusjoner. Samarbeidskompetanse er særlig relevant for praktisk innovasjonsarbeid etter fullført studie. Undervisningen vil derfor ha et sterkt innslag av gruppeaktiviteter og bruk av metoder som fremmer utvikling av ferdigheter i presentasjon, kunnskapsdeling og samarbeid. Studentene oppfordres til å etablere egne kollokviegrupper som arbeider selvstendig parallelt med annen organisert arbeid. Ulike former for IKT-støttet undervisning vil inngå i den pedagogiske verktøykassen.
Noen av emnene undervises utelukkende på engelsk og tilbys også til internasjonale studenter. Studentene må derfor beherske, og være forberedt på å kommunisere på engelsk, både skriftlig og muntlig.
Samlet forventet arbeidsinnsats i studiet er 1500-1800 timer per år (i henhold til ECTS-standard).
Studentene kan velge emnet Internship - oppdragsprosjekt i praksis (20 studiepoeng) i 3. semester. Emnet blir gjennomført i nært samarbeid med eksterne oppdragsgivere. Antallet oppdrag og derved studenter som kan gjennomføre praksisemnet vil derfor kunne være begrenset. Oppdragsprosjekter krever en forpliktelse mellom oppdragsgiver, utdanningsinstitusjon og studenter, noe som gjør at egnethet og antall studenter er en faglig vurdering som foretas av emneansvarlig.
Innovasjon som fenomen skjer ofte i møtet mellom ulike fagbakgrunner og en heterogen studentgruppe kan skape konstruktive spenninger. Målgruppe for studiet er personer som har en bachelorgrad eller tilsvarende innen organisasjons- og ledelsesfag, økonomisk-administrative fag eller fra andre samfunnsvitenskapelige studieretninger. Master i innovasjon kan gi interessante jobbmuligheter i kombinasjon med andre fagområder. Studiet er derfor også relevant for personer med grunnutdanninger innen andre fagområder, hvor samfunnsvitenskapelige fag inngår som en del av utdanningen.
Opptakskrav
med en fordypning på minst 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskap.
Gjennomsnittskarakteren må være C eller bedre.
Fordypningen i samfunnsvitenskap må være innenfor
enten
- samfunnsvitenskapelige disipliner slik de er definert av Universitets- og høgskolerådet: Økonomi, sosiologi, urbanisme og fysisk planlegging, statsvitenskap og organisasjonsteori, sosialantropologi, psykologi, pedagogikk, samfunnsgeografi, demografi, medievitenskap og journalistikk, bibliotek- og informasjonsvitenskap, samfunnsvitenskapelige idrettsfag, rettsvitenskap, kriminologi, sosialt arbeid og kvinne- og kjønnsstudier.
eller
- flerfaglige/tverrfaglige samfunnsvitenskapelige utdanninger, som for eksempel økonomi og administrasjon, organisasjon og ledelse, reiseliv, internasjonale studier, markedsføring og kommunikasjon.
Studiet gir spesialkompetanse i hvordan innovasjonsprosesser iverksettes og drives i organisasjoner. Studiet gir en sektoruavhengig organisasjons- og innovasjonskompetanse og ferdige kandidater kan derfor søke seg til et bredt spekter av utfordrende stillinger i privat og offentlig sektor, som leder, mellomleder, spesialist eller rådgiver.
Ferdige kandidater kan bekle stillinger hvor det kreves stor forståelse for organisasjoners kompleksitet og hvor en bruker teoriene til å analysere og strukturere innovasjonsarbeidet innenfor denne konteksten. I tillegg vil forståelse for emnenes terminologi og praktisk anvendbarhet, kombinert med metodefagene, gi studenten kompetanse til å kommunisere om innovasjonsrelaterte problemstillinger både innad i virksomheten og mot eksterne samarbeidspartnere.
Med en høy endrings- og innovasjonskompetanse vil kandidater bidra i virksomheter med en analytisk og handlingsorientert tilnærming. Uteksaminerte kandidater vil være kvalifisert for en rekke stillinger i ulike sektorer, bransjer og virksomheter. Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle er: prosjektleder, HR-rådgiver, forretningsutvikler, organisasjonsrådgiver, entreprenør og bærekraftsrådgiver.
Studiet gir opptaksgrunnlag til Ph.d. i innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet. Studiet vil også kunne gi opptaksgrunnlag til andre phd-utdanninger ved andre norske og utenlandske universiteter og høgskoler.
I studieplanen er tredje semester tilrettelagt spesielt for utveksling. Høgskolen har utvekslingsavtaler med en rekke utenlandske institusjoner.
Mye av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter. Det tilbys minimum fire emner på engelsk i andre semester. Tilbudet omfatter både obligatoriske emner og valgemner. Studentene kan velge å skrive masteroppgaven på engelsk. I de engelskspråklige emnene vil studentene også møte innkommende studenter fra andre land og verdensdeler. Undervisningen i studiet vil for øvrig primært skje på norsk eller andre skandinaviske språk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet; kapittel 8. Fusk, annullering og utestenging.
Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning.
Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert: Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i undervisningen. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant og tydeliggjør koblingen mellom fagmiljøets forskningsaktivitet og studiet.
Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte: De vitenskapelige ansatte gir studentene innblikk i sitt eget forskningsarbeid gjennom å presentere forskning i prosess. Forståelsen for forskningsprosessen og metoder blir utviklet videre gjennom metodeemnene og hele prosessen med masteroppgaven, hvor de obligatoriske arbeidskravene også gir erfaring med muntlig presentasjon av foreløpig arbeid, samt å gi og ta i mot tilbakemelding gjennom opponentordning. Stipendiater fra phd-programmet INTOP bidrar også i undervisningen og deler erfaringer fra sitt arbeid.
Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold: Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver. Gjennom arbeid med obligatoriske arbeidskrav med påfølgende diskusjoner i undervisningen, hjemmeeksamen, og semesteroppgave vil studenten drøfte både konseptuelle og praktiske problemstillinger ved hjelp av resultater fra både konseptuell og empirisk forskning. I forbindelse med masteroppgaven er det obligatoriske seminarer hvor studentene får øvelse i å granske et vitenskapelig arbeid og delta i diskusjon i et vitenskapelig forum.
Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprosesser: Noen av emnene har mer omfattende semesteroppgaver som er strukturert som en FoU-prosess. Studenter som velger emnet Internship - oppdragsprosjekt i praksis får erfaring med å jobbe selvstendig med et brukerstyrt utredningsprosjekt. I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning. Studiet er godt forankret innenfor fakultetets phd-program (INTOP), noe som gir mulighet for studentinvolvering i fagmiljøets forskningsaktivitet, blant annet gjennom masteroppgaven eller engasjement som vitenskapelig assistent.
Obligatoriske arbeidskrav
Det er obligatoriske arbeidskrav i alle emner, knyttet til temaer i undervisningen. Arbeidskravene skal bidra til å gi studenten jevn faglig progresjon gjennom semesteret og grunnlag for refleksjon, dialog og diskusjon rundt problemstillinger i undervisningen. I arbeidskravene inngår skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner, både individuelt og i gruppe. Arbeidskravene bygger på denne måten opp under ferdigheter til selvstendig arbeid, ferdigheter til å samarbeide med andre og gir øvelse i muntlig og skriftlig refleksjon og kommunikasjon innenfor alle studiets fagområder. I noen av emnene er omfatter arbeidskravene obligatorisk frammøte til deler av undervisningen og mange av de skriftlige arbeidskravene skal løses i gruppe. Dette er særlig begrunnet ut i fra den viktige rollen som gruppeprosesser spiller i studiet.
Eksamen
Studiet har varierte eksamensformer hvor studenten testes både individuelt og i gruppe, samt gjennom større oppgaver som strekker seg over tid.
Følgende eksamensformer vil benyttes i studiet:
- Individuell hjemmeeksamen
- Gruppebasert hjemmeeksamen
- Semesteroppgave i gruppe
- Masteroppgave
Eksamensformene er valgt ut i fra emnenes egenart og mål om å samlet sett sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert. På grunn av den viktige rollen som gruppeprosesser spiller i studiet, er det gruppeeksamen i enkelte emner.
Obligatoriske krav og eksamensform for det enkelte emnet er angitt i de enkelte emnebeskrivelsene og utdypes nærmere i undervisningsplanen ved oppstart av emnet.