ÅRPABU Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet består av 4 selvstendige emner.
- PAB2001/1Kompetanse- og tjenesteutvikling ( Emne 1), 15 studiepoeng går over 1. 2. 3. og 4. semester
- PAB2002/2Psykisk helse hos barn og unge (Emne 2), 20 studiepoeng går over 1. og 2. semester
- PAB2003/2Tverrfaglig samordning og organisering av tjenestetilbudet for barn og unge (Emne 3), 10 studiepoeng går over 2. og 3.semester
- PAB2004/1 Psykososialt arbeid - ulike praksiser, teori og etiske dilemmaer (Emne 4), 15 studiepoeng går over 3. og 4. semester
Det er 3 studiesamlinger à 3 dager pr. semester.
Mellom samlingene kreves selvstudium og gruppearbeid. Gruppeveiledning blir gitt gjennom hele studiet i de tverrfaglige grupper. Hvert emne avsluttes med eksamen.
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er på masternivå. Studiet er teori- og praksisorientert, og organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over 2 år (4 semester) med til sammen 12 samlinger a 3 dager. Selvstudier og tverrfaglig gruppearbeid må påregnes utført mellom samlingene.
Utdanningen tilbys på oppdrag fra Helsedirektoratet og bygger på direktoratets kravspesifikasjoner.
Utdanningen gir økt kompetanse til å styrke mestring og trivsel hos barn og unge i hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Studiet fokuserer på barn og unge i alderen 0 – 23 år og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, barn i skolealder, ungdom og unge voksne.
Utdanningen gir kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og ungdoms psykiske helse og utvikler studentenes ferdigheter knyttet til å styrke barn og unges familie og sosiale nettverk.
Utdanningen har fokus på 3 hovedområder:
- Utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og ungdoms behov.
- Bedre samarbeid og koordinering av tjenestene i det tverrfaglige psykososiale arbeidet sammen med barn og unge.
- Fremme faglig ressursorientering og holdningsbevissthet i forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Studenten
- kan analysere hva som hemmer og fremmer samarbeid og koordinering av tjenester til barn og ung
- har avansert kunnskap om barn og unges kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
- har inngående kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer som grunnleggende vilkår for å fremme barn og ungdoms vekst og læring
- har inngående kunnskap og forståelse for hvordan sosiale problemer, rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser i barns og ungdoms nære omgivelser påvirker barns og ungdoms utvikling
- har inngående kunnskap om barns rettigheter og brukerperspektivet
Studenten kan
- analysere forhold som påvirker barn og unges psykiske helse (psykiske, fysiske, sosiale og miljømessige betingelser)
- initiere, utvikle, gjennomføre og evaluere tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeid sammen med barn/ unge og familier i risiko
- involvere barn, unge og deres familier i endringsarbeidet
- anvende lovverk og forskrifter som er relevant for samarbeid mellom samarbeidspartnere
Studenten kan
- bidra til å styrke lokal kompetanse om barn og unges psykiske helse i et samlet sektoroverskridende og samordnet lokalt tilbud
- analysere etiske problemstillinger i praksis
- tilrettelegge for samarbeid, samordning og kunnskapsutvikling sammen med barn/ unge, deres private, frivillige og offentlige nettverk
Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium.
Det veksles mellom ulike arbeidsformer for eksempel forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og veiledning. Utdanningen skal være praksisnær og det legges til rette for, og kreves at studentene tar en aktiv rolle i læringsprosessen blant annet gjennom erfaringsdeling.
Det legges opp til at studentene skal arbeide i tverrfaglige grupper, med relevante problemstillinger fra egen lokal praksis.
Studiets benytter læringsplattformen Canvas.
Deltakelse i undervisning og gruppearbeid er obligatorisk. Det foretas nærværsregistrering. I henhold til Helsedirektoratets kravspesifikasjoner må hver student få bekreftet tilstedeværelse i minimum 300 arbeidstimer pr. år fordelt over 8 måneder pr. år (ca. en arbeidsdag pr. uke). Det er krav om 75% tilstedeværelse på samlinger. Dette gjelder både undervisning og seminarer.
Studiet retter seg mot søkere som arbeider direkte med barn/unge (0 - 23 år), f.eks. i barnehage, grunn- og videregående skole, sosial- og helsetjenester, PPT, barnevern, musikk- og kulturskole, voksenopplæring, NAV, flyktningetjenesten, omsorgsbolig for enslige mindreårige asylsøkere, frivillighetssentraler, politi og organisasjoner/frivillige lag eller lignende.
Opptakskrav
i helse- og sosialfag, (sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, barnevern, vernepleie, sosialt arbeid) pedagogikk, (allmennlærer og barnehagelærer)eller politi.
I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis fra arbeid med barn / unge etter fullført Bachelorutdanning.
Under studiet må studentene være i direkte arbeid med barn/unge i minimum 50% stilling.
Hovedformålet med videreutdanningen er å styrke den tverrfaglige lokale kompetansen om barn og unges psykiske helse. Målet er at utdanningen skal bidra til et mer helhetlig arbeid og finne fram til gode løsninger i praksis.
Fullført tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid gir 60 studiepoeng og vil kunne inngå som del 1 av Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier ved HINN. Masteren kan kvalifisere til ph.d.-programmet Helse og velferd ved HINN.
Studiet har internasjonal tematikk blant annet gjennom fokus satt på arbeid med mindreårige asylsøkere og foreldre med minoritetsbakgrunn. Det er ikke aktuelt med utenlandsopphold som del av studiet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisningen vil være forskningsbasert. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen samtidig som undervisningen ellers vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på området. Oppdatert praksisnær forskning fokuseres i særlig grad.
Den tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Lillehammer har en sosialfaglig kunnskapsforankring. Det er en tett forbindelseslinje mellom videreutdanningen og masterstudiet i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier. Det samarbeides blant annet om fellesforelesninger, og bruk av faglige ressurser på tvers.
Alle emnene avsluttes med eksamen.
- Emne 1 avsluttes med en individuell muntlig høring. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.
- Emne 2 avsluttes med en 6 timers hjemmeeksamen. Vurdering: Graderte karakterer A-F
- Emne 3 avsluttes med en 10 dagers skriftlig individuell hjemmeeksamen. Vurdering: Graderte karakterer A-F
- Emne 4 avsluttes med en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Vurdering: Graderte karakterer A-F
Arbeidskrav.
- I tilknytning til emne 1 skal det leveres 4 skriftlige grupperapporter. Rapportene leveres i slutten av hvert semester.
- I tilknytning til emne 2 skal det leveres 1. skriftlig individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet skal gi studenten nødvendig trening i kobling mellom sentrale faglige begreper og egne praksiserfaringer.
- I tilknytning til emne 3 skal det leveres 1. skriftlig individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet skal gi studenten nødvendig trening knyttet til faglige og formelle krav til oppgaveskriving.
- I tilknytning til emne 4 skal det leveres 1. skriftlig individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet skal gi studenten trening i å gi en faglig begrunnelse for et emnerelevant valgt tema og trening i formulering av en problemstilling.
Deltakelse i undervisning og gruppearbeid obligatorisk. I henhold til Helsedirektoratets kravspesifikasjoner må hver student få bekreftet tilstedeværelse i minimum 300 arbeidstimer pr. år fordelt over 8 måneder pr. år (ca. en arbeidsdag pr. uke).