Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid
Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramSpesialisering innen klinisk helsefagarbeid
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2024 Høst
Studiet Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid er et studiet for deg som har en fagskolegrad innen helsefag fra tidligere. Denne fagskoleutdanning ligger på nivå 5.2, og vil gi en høyere fagskolegrad. Målgruppen for studiet er helsearbeidere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Gjennom dette studiet skal kompetansen og forståelsen økes for deg som helsepersonell slik at du kan delta aktivt i behandling, iverksette tiltak og håndtere pasientsituasjoner på en faglig, trygg og verdig måte.
Studiet omhandler kommunikasjon med bruker, pårørende og kollegaer på tvers av yrkesretninger. Strukturert kommunikasjon, brukermedvirkning og etiske verdier og holdninger er begreper man møter i dette studieløpet. I tillegg skal studenten styrke sin kompetanse innenfor anatomi, fysiologi, sykdomslære, observasjoner og vurderinger. Studiet vil gi deg som helsepersonell trening i ulike medisinske prosedyrer, og gi deg instruktør- og veiledningskompetanse som vil gjøre deg til en attraktiv arbeidstaker og en ressurspersoner på din arbeidsplass.
Ansatte i helse- og omsorgstjenester møter stadig sykere pasienter og beboere, og arbeidsoppgavene endrer seg raskt. Ved å øke den kliniske kompetansen til helsearbeiderne kan disse raskt tilpasse seg nye og endrede arbeidsoppgaver, samtidig som krav til pasientsikkerhet, kvalitet i omsorgen og effektiviteten blir ivaretatt. Studiet Klinisk helsefagarbeid vil være med på å øke denne kompetansen slik at samfunnet kan se på mulighet til å omorganisere arbeidsoppgaver for å ivareta en bærekraftig helsetjeneste.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten:
- har kunnskap om grunnleggende anatomi, fysiologi, sykdomslære, medikamenthåndtering og ulike medisinske prosedyrer som benyttes for å observere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med ulike tilstander og diagnoser
- har kunnskap om ulike pedagogiske prinsipper som legger til rette for mestring, kompetanseheving og utvikling hos pasienter, pårørende, studenter og kollegaer
- kan, selvstendig og i team, vurdere eget arbeid og egen handlingskompetanse i tråd med aktuelle lover og retningslinjer som regulerer helsetjenesten
- har kunnskap om hvordan fagarbeideren i helsetjenesten kan ta ansvar ut ifra eget funksjons- og kompetanseområde knyttet til observasjon, vurdering og behandling av pasienter
- kan tilegne seg ny og oppdatert fagkunnskap innen klinisk helsefagarbeid, samt anvende denne kunnskapen i praksis
- forstår hvordan god kvalitet i tjenesten påvirker både pasienten, pårørende og samfunnet, og dermed er avgjørende for en bærekraftig og faglig forsvarlig helsetjeneste
- kjenner til betydningen av det helsefremmende og forebyggende perspektivet, og hvordan dette reduserer belasting både for pasient, helsetjeneste og for samfunn
- har innsikt i hvordan egen kompetanse kan bygges og benyttes for å bidra til å utvikle og forbedre kvaliteten i tjenesten
Kandidaten:
- kan begrunne og forklare sine faglige valg slik at pasientsikkerhet, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid ivaretas
- kan reflektere over egen faglige utøvelse og kjenner eget ansvars- og funksjonsområde innen klinisk helsefagarbeid, og kan bidra med kompetansehevende tiltak
- søker og mottar veiledning og justerer egen praksis ved behov
- kan finne og henvise til relevant informasjon som fagstoff, rutiner og prosedyrer som er relevante for klinisk observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse
- kan kartlegge pasientens helsetilstand, symptomer, ressurser og behov ved hjelp av standardiserte observasjons-, vurderings- og handlingsverktøy innenfor eget kompetanseområde, samt bidra til iverksetting av aktuelle og besluttede tiltak
- kan anvende strukturert kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk, og forstår hvilken betydning dette har for pasientsikkerheten
- kan planlegge og gjennomføre relevante medisinske prosedyrer
Kandidaten:
- kan selvstendig planlegge, gjennomføre og dokumentere tiltak ut fra kliniske observasjoner for å forebygge og behandle symptomer, og vite når det er behov for samarbeid med andre
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar pasientsikkerhet og relasjoner i tjenesten
- kan utføre ulike arbeidsoppgaver knyttet til pasientens helsetilstand, og kjenner samtidig til eget kompetanseområde slik at den faglige forsvarligheten ivaretas
- kan bygge tverrfaglige relasjoner for å øke pasientsikkerheten i helsetjenesten
- kan anvende fagterminologi, utveksle synspunkter og sammen med andre bidra til utvikling både på egen arbeidsplass, på tvers av avdelinger, institusjoner og tjenestenivåer
- kan bidra til omorganisering av oppgaver på arbeidsplassen, og til at rutiner og retningslinjer oppdateres og utvikles i tråd med nasjonale føringer
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 måneder.
For å søke dette studiet må du ha bestått en fagskolegrad innen helsefag.
Søkere skal i tillegg ha autorisasjon som helsepersonell og kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Helsefagarbeider
- Omsorgsarbeider
- Hjelpepleier
- Ambulansearbeider
- Portør
- Helsesekretær med to års relevant praksis
Portør har ikke HPR-nummer, men fagbrev som portør er kvalifiserende for utdanningen.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med i blant annet simulering og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I tillegg ønsker vi å legge til rette for hospitering, slik at studenten får praktisk ferdighetstrening.
Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
-
gruppearbeid med logg og refleksjon
-
prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
-
forelesning
-
praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
-
veiledning
-
individuelle arbeidskrav
-
presentasjoner
-
digitalt undervisnings- og læringsarbeid
-
problembasert læring (PBL)
-
rollespill , simulering
-
VR
Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
-
gode relasjoner mellom lærer og studenter
-
en tydelig og effektiv undervisning
-
tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
-
underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
-
sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
-
forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandets KS rutine 3.4.5 mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20HH44A Anatomi, fysiologi og sykdomslære | Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Nervesystemet Fordøyelsessystemet Det endokrine systemet Nyre- og urinveissystemet Akutt sykdom og skade | 10 |
| 20HH97A Klinisk observasjons-, vurderings – og handlingskompetanse | Livreddende førstehjelp Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Behandling ved oppdagelse av forverret tilstand Strukturert kommunikasjon | 10 |
| 20HH44B Medisinske prosedyrer | Medisinske prosedyrer tilknyttet: Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Nyre- og urinveissystemet Fordøyelsessystemet Det endokrine systemet Akutt sykdom og skade | 10 |
| 20HH44C Medikamenthåndtering, dokumentasjon og hjemmeoppfølging | Dokumentasjon Medikamenthåndtering Behandling i hjemmet | 10 |
| 20HH44D Instruktør – og veiledningskompetanse | Veiledning og pedagogikk Medisinsk simulering | 10 |
| 20HH44E Hovedprosjekt | Fordypning innen relevante temaer i studiet Prosjektstyring og teamarbeid Rapportskriving og presentasjon Refleksjon | 10 |
| Sum | 60 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20HH44A Anatomi, fysiologi og sykdomslære | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH97A Klinisk observasjons-, vurderings – og handlingskompetanse | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH44B Medisinske prosedyrer | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH44C Medikamenthåndtering, dokumentasjon og hjemmeoppfølging | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH44D Instruktør – og veiledningskompetanse | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH44E Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 260 |
| Sum | 60 | 273 | 262 | 1025 | 1560 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).