Høyere yrkesfaglig utdanning i Helhetlig miljøarbeid skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen miljøarbeid. Studentene får grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak. Studentene skal tilegne seg teori og forståelsesmåter som grunnlag for helhetlige og koordinerte tjenester, rettet mot hver enkelt tjenestemottakers behov. Rett til selvbestemmelse og beslutningsstøtte har hovedfokus.

Miljøarbeider er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som har sammenfallende arbeidsoppgaver/ funksjoner innen ulike tjenesteområder. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Miljøarbeid er forståelsen, begrunnelsen og gjennomføring av systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse, slik at bruker oppnår mest mulig selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet. Praktisk miljøarbeid handler om å tilrettelegge både det generelle miljøet, og spesifikke miljøtiltak knyttet til enkeltbrukere og grupper når problemområde gjør det vanskelig å møte dagliglivets krav og utfordringer. Miljøarbeiderens arbeidsoppgaver kan også være av forebyggende karakter.

Etter utdanningen vil tjenesteytere med høyere yrkesfaglig kompetanse innenfor sitt fagområde kunne forstå situasjoner og behov hos tjenestemottakeren i et helhetlig perspektiv, og på den måten bidra til kunnskapsbaserte og helhetlige tjenester. Utdanningen er praksisnær og bygger på praksisrelatert innhold og arbeidsmetoder.

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanning i Helhetlig miljøarbeid som deltidsstudie over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studiet består av et grunnlagsemne, fire fordypningemner og praksis. Praksis er en obligatorisk del av studie og skal gjennomføres i løpet av 14 uker med totalt 300 timer. 

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. Emnet Fordypning i helhetlig miljøarbeider praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningen. Emnet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått.

Framdriftsplaner

Det utarbeides en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om fremdrift i studiet. Planer for utdanningen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

Emneoversikt:

Fagskole med 60 studiepoeng er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Helhetlig miljøarbeid følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten:

• har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra i helhetlige tjenester i helse- og oppvekstsektoren. 
• har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltakelse i egen mestring, livssituasjon og behandling
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakerens, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
• har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene  
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer
• forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, omsorg- og oppveksttjenestene i et sosialt- og økonomisk bærekraftig perspektiv
• forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene

Kandidaten:

• kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet 
• kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet 
• kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og samarbeidspartnere

Kandidaten:

• har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet 
• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon og samarbeid.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene.

Forelesning/lærerstyrt undervisning
Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet eller under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Gruppearbeid/læringsgrupper

Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.

Digitale læringsaktiviteter

Skolen benytter digitale læringsaktiviteter, eksempelvis podkast, e-læringskurs og VR simuleringstrening.

Selvstudium
Selvstudium er den tiden studenten må beregne å bruke på å lese pensumlitteratur, arbeidskrav og studiekrav utover tid på skolen og nettundervisning.

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning gis på arbeid med arbeidskrav og studiekrav. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

Praksis

Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studiet. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Egenrefleksjon

Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte i emnet.

Vurderingsformer på Fagskolen i Agder

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnåss læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student på gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng. 

Sluttvurdering

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av en video-/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder er publisert på Lovdata: Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder (Forskrift for Fagskolen i Agder) - Lovdata. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som:

• Helsefagarbeider
• Barne- og ungdomsarbeider
• Hjelpepleier
• Ambulansearbeider
• Omsorgsarbeider
• Aktivitør
• Portør
• Helsesekretær

Søkere må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis. 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest fire uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 7-1

For denne utdanningen kreves politiattest.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.

Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse: 

• Vocational Diploma (VD) 

• Yrkesrettet diplom 

Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å utvide studentens teoretiske kunnskapsgrunnlag til praktisk forståelse. Studenten skal utvikle evne til observasjon og refleksjon. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet.

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskoleutdanningen i Helhetlig miljøarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen innen kommunale helse og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste, arbeid innen oppvekstsektor, private og offentlige behandlingsinstitusjoner og lavterskeltilbud.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.