Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4). 

Helse- og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med nye utfordringer og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/pasienter, og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning, krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester.  

Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.  

Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet.  

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal innlemmes i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt. 

Fagspesifikke nasjonale planer gir rammene for innholdet i utdanningen. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder. Denne planen er revidert etter ny nasjonal plan som er godkjent av nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekst (NFFHO) 30.11.23. 

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse: 

• Vocational Diploma (VD) 
  • Yrkesrettet diplom

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie 

Studieplan i Barsel- og barnepleie er forankret i erfarings- og kunnskapsbasert praksis, og har som mål å utdanne profesjonelle yrkesutøvere som kan møte behov for oppfølging og omsorg for familier i helsetjenesten og samfunnet. Målgruppen omfatter fødende, nyfødte, barselkvinnen og syke barn i alderen 0-18 år og deres omsorgspersoner. Endringer i barselomsorgen, som kortere liggetid og økt oppfølging i hjemmet samt avansert hjemmesykehus for premature og syke barn, vil påvirke fremtidige barsel- og barnepleieres arbeidsområder og kompetansebehov. Utdanningen tar sikte på å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig, etisk og kulturell forståelse. Samarbeid og brukerperspektivet vektlegges, og utdanningen har et helsefremmende og forebyggende fokus.

Utdanningen vektlegger helhetlig omsorg, brukerperspektivet og tverrfaglighet.

Helhetlig omsorg 

Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle/åndelige dimensjon. For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetanse og etisk refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også fokus på kultur og aktivitet, se den enkeltes ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse.

Brukerperspektiv   

Brukerperspektivet innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet samt nærhet og engasjement til den enkelte bruker. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne og deres familie ut fra deres behov. Studenten skal ivareta brukeren og pårørende med verdighet og repekt.

Tverrfaglighet  

Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer for å kunne gi best mulig tjeneste til bruker og pårørende.  

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie som deltidsutdanning over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, øvingstid og individuelt arbeid. Utdanningen består av et grunnlagsemne, fire fordypningemner og praksis. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og skal gjennomføres i løpet av 14 uker med totalt 300 timer. Emnet fordypning i barsel- og barnepleie er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner.

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Hvert gjennomførte emne vurderes ut ifra læringsutbytte delt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det overordnede læringsutbyttet studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene.

Framdriftsplaner 

Det utarbeides en framdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om framdrift i studiet. Planer for utdanningen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform. 

Studiet har følgende emneinndeling:

Studiets omfang

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid. Teoriundervisning og veiledning utgjør i snitt 6 timer per uke. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 12 timer per uke. Praksis er en obligatorisk del av studie og skal gjennomføres i løpet av 14 uker med totalt 300 timer. Totalt omfang antas å være ca. 1620 timer. 

Fagskole med ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Barsel- og barnepleie følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.  

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes: 

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.  
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter. 
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 

Kandidaten

• har kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons- og vurderingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes i oppfølging og pleie av barselkvinnen og nyfødte samt premature og syke barn
• har kunnskap om befruktning, fosterutvikling, fysiske og psykiske endringer og plager i svangerskapet og neonatal påvirkning
• har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en fødsel
• har kunnskap om årsaker til prematur fødsel og utviklingstilpasset neonatal omsorg
• har kunnskap om barns normale utvikling, faktorer som kan true denne, sykdommer hos barn samt observasjon og pleie ut fra barnets behov og funksjonsnivå
• har kunnskap om verdier, målrettet kommunikasjon og etiske prinsipper som kan bidra til å bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet, pårørende og kollegaer
• har kunnskap om organisering av helsetjenester og kjennskap til ansvar og oppgaver som er lagt til ulike aktører knyttet til barsel- og barnepleie
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, retningslinjer og prosedyrer i sitt arbeid innenfor yrkesfeltet barsel- og barnepleie
• har kjennskap til virkninger og bivirkninger av vanlige legemidler i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og av legemidler som brukes til barn i alderen 0–18 år
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barsel- og barnepleie samt helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv
• forstår betydningen av eget kompetanseområde og egen rolle samt tverrfaglig samhandling på ulike nivåer innenfor helsetjenesten relatert til yrkesfeltet barsel- og barnepleie

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid og barnet fra 0 til 18 år for å delta i behandling og pleie ut fra deres individuelle behov og iverksette tiltak i samarbeid med andre yrkesgrupper
• kan anvende observasjon og bruke observasjons- og vurderingsverktøy for å delta i behandling og pleie av den gravide med komplikasjoner, den fødende, barselkvinnen og det nyfødte barnet
• kan anvende kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes til tidlig oppdagelse av avvik i barnets normale utvikling og forverring av sykdom og helsetilstand hos syke barn
• kan anvende veiledning, undervisning og rådgivning i stell og pleie av barselkvinnen, det nyfødte, premature og syke barnet og barnets omsorgspersoner
• kan anvende kommunikasjon og samhandling til å skape tillit samt forberede og veilede barn på varierende alderstrinn og modningsnivå og deres omsorgspersoner
• kan anvende refleksjon til å vurdere og justere egen fagutøvelse i tverrfaglig samarbeid innenfor yrkesfeltet barsel- og barnepleie
• kan finne, vurdere og anvende oppdatert informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til yrkesfeltet barsel- og barnepleie
• kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende utviklingstilpasset neonatalt stell og neonatal pleie
• kan kartlegge og identifisere faglige og etiske problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til de behovene den fødende, barselkvinnen, barnet og deres omsorgspersoner har

Kandidaten

• forstår og kan reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i eget arbeid med den fødende, barselkvinnen, barnet og omsorgspersoner
• forstår egen profesjonell rolle i fagfeltet barsel- og barnepleie og kan begrunne sine vurderinger og handlinger faglig, etisk og juridisk
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som kommer til uttrykk gjennom refleksjoner og handlinger i møte med kulturelt mangfold
• kan gi pleie og omsorg til den fødende, barselkvinnen, barnet og omsorgspersoner ut fra individuelle behov
• kan gi utviklingstilpasset neonatal omsorg på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i samarbeid med omsorgspersoner og yrkesgrupper
• kan bygge relasjoner med den fødende, barselkvinnen, barnet, omsorgspersoner, kollegaer og andre yrkesgrupper innenfor fagfeltet barsel- og barnepleie
• kan utvikle arbeidsmetoder gjennom erfarings- og kunnskapsdeling for å kvalitetssikre og videreutvikle tjenester innenfor fagfeltet barsel- og barnepleie

Lærings- og arbeidsformer

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstartsuke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres ved behov en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.  

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Et viktig fokus i studiet er å kunne foreta etiske vurderinger og å se faget i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.  

Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte og veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Gruppearbeid/læringsgrupper  

Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.  

Digitale læringsaktiviteter 

Skolen benytter podkast og VR som læringsaktivitet ved ulike tema. Studentene kan også selv bidra i å lage innhold til podkast og VR. 

Eksterne forelesere   

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.

Arbeidskrav  

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Studiekrav 

Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Veiledning 

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.  

Praksis 

Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studenten. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, samt se betydningen av tverrfaglig samarbeid.  

Egenrefleksjon  

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbytte i emnet.  

Selvstudium 

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Ressurser kan være blandet læring (blended learning), en kombinasjon av læring over digitale flater og ansikt til ansikt i undervisningen. Læreren legger oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser. 

Læringsplattform 

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Framdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer. 

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold, samt arbeids- og læringsformer. Utdanningen har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter. Det utarbeides vurderingskriterier for læringsutbytte i de enkelte arbeidskrav og studiekrav.

Formål med vurdering 

• å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling knyttet til forventet sluttkompetanse 
• å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig 
• å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har oppnådd

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne. Praksisperioden vurderes innenfor de rammer som gjelder for denne. 

Underveisvurdering og sluttvurdering 

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglig utvikling slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingene. 

Arbeidskrav 

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglig ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen. Det gis formativ tilbakemelding på arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ikke bestått. Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre studiekrav.

Studiekrav 

Emne 1-4 avsluttes med et studiekrav. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekrav kan gjennomføres. Studiekravene vurderes med bokstavkarakterer.  

Praksis emne 5 

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis. Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått.

Fordypningsoppgave/hovedprosjekt emne 6 

Emnevurdering gjøres på grunnlag av en fordypningsoppgave som består av to studiekrav som gir en samlet emnekarakter. Første studiekrav er en skriftlig oppgave som skrives i gruppe. Andre studiekrav er en individuell muntlig høring som tar utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Skriftlig oppgave og muntlig høring sensureres av faglærer og ekstern sensor. 

Sluttvurdering av emnet vurderes med bokstavkarakter A-F.

Skriftlig/muntlig vurdering

Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på www.lovdata.no. 

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som: 

• Helsefagarbeider 

• Hjelpepleier 

• Ambulansearbeider  

Søkere må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis. 

Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn tre måneder gammel.

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

Fagskolen gir vitnemål om fullført fagskoleutdanning.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å utvide studentens teoretiske kunnskapsgrunnlag til praktisk forståelse. Studenten skal utvikle evne til observasjon og refleksjon. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet.

Praksis gjennomføres som utplassering. Alle studenter skal ha veiledning i praksisperioden. Vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i det overordnede læringsutbyttet for utdanningen. 

Praksis skal gjennomføres på føde-/barsel- og barneavdeling eller eventuelt annen barnepraksis. 

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie kvalifiserer for følgende arbeid: 

• På sykehus ved føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv og barne- og ungdomsavdeling
• I kommunehelsetjenesten i avlastningsbolig for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, barnebolig, mor/barn institusjon og helsestasjon
• Med syke barn/ungdom og barn/ungdom med funksjonshemming i barnehage, asylmottak eller skole
• Som personlig assistent for barn/ungdom

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet Visma.