Øl-, mjød og siderproduksjon, H22
Øl-, mjød og siderproduksjon, H22
- Fag‐ eller svennebrev: Industriell matproduksjon, Servitør, Kokk, Institusjonskokk, Pølsemaker, Sjømathandler, Slakter, Konditor, Baker, Resepsjonsfaget, Reiselivsfaget, Salgsmedarbeider og Agronom
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Basisutdanning ved Fagskolen Viken, studiested Geilo, er de to 2-årige tilbudene i hhv Hotell- og restaurantdrift samt Reiselivs- og opplevelsesutvikling. Disse tilbudene har lagt grunnlag for et sett av kortere studier som kan gjennomføres som enkeltstående tilbud eller de kan kombineres med andre tilbud av kortere eller lengre varighet. Tilbudet «Øl- mjød- og siderproduksjon» er et slikt tilbud som både er forankret i skolens ansvar for opplæring innenfor Restaurant- og matfag (RM) og den sterke satsningen på integrerte opplevelser i reiselivet.
Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.
For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet, blant annet med tilbud om profesjonalisering og utvikling gjennom gode kompetansetilbud. Reiseliv er verdens hurtigst voksende næring, og opplevelsesbasert turisme er den delen av bransjen som nå ser den sterkeste veksten. Antallet reisende til og i Norge har vært rekordstort de siste årene. Det er derfor et stort behov for en bransjekompetanse med ulike fordypninger innen Hotell- og restaurantdrift med fokus på høyt servicenivå. Dette fremheves i stortingsmelding nr. 19 fra 2016-2017, Opplev Norge – unikt og eventyrlig, der fagskole pekes ut som en aktuell kompetansepartner for reiselivsbransjen (s. 93).
Nasjonal reiselivsstrategi 2030 ble lagt frem i april 2021. Denne peker på betydningen av mat- og måltidsopplevelser og det fortsatt uforløste potensialet i forhold til en internasjonal trend mot gastroturisme. Norske og utenlandske gjester etterspør i sterkt økende grad mat og drikke som er basert på lokalmat, lokal mat- og drikke kultur og lokal kulturarv.
Vin vil fortsatt være sentralt i både det norske og det internasjonale kjøkken. Samtidig utfordrer dette markedets forventning om lokale mat og drikkeprodukter av høy kvalitet. Slik blir økt kunnskap om øl og cider en forutsetning for å videre innovasjon og samarbeid mellom aktører i reiselivet. I et slikt perspektiv er vårt utdanningstilbud i øl-, mjød- og ciderproduksjon et viktig bidrag til å skape de opplevelsesproduktene som fremtidens gjester forventer for å legge sin reise til Norge.
Tilbudet i øl-, mjød- og siderproduksjon er rettet mot ulike målgrupper. Noen av disse er:
- Ansatte og ledere i restaurantbransjen
- Ansatte og ledere hos detaljister, grossister og distributører
- Ansatte og ledere i håndverksbryggerier og industriell drikkeproduksjon
- Småskalaprodusenter innen gårdsturisme, lokalmatproduksjon og opplevelser
- Frukt- og bær produsenter
- Entreprenører og etablerte aktører som i større grad ønsker å utvikle opplevelser med elementer fra natur, kultur, aktiviteter, mat og drikke
- Engasjerte hobbybryggere og entusiaster
Bak enhver god drikke- og matopplevelse ligger en historie. Her lærer du historien om øl, mjød og siderproduksjon med hovedvekt på det norske bidraget. Du vil se dette i lys av selvberging, vertskapsroller, mat, andre drikker, natur, kultur og religion. I denne delen inngår også formidling og historiefortelling. Konseptualisering, merkevarebygging og produktutvikling er sentrale deler av det å utvikle egen næring basert på øl, mjød og siderproduksjon.
Du vil lære om råvarer, herunder dyrking, kvalitetskontroll, sanking, innkjøp og distribusjon. Opplæringen i produksjon er tilpasset vekslingen mellom teori og praksis gjennom det året opplæringen foregår. Både på samlinger og i undervisningsperioder mellom disse må du beregne å bruke tid på egen produksjon. Samarbeidet mellom deltakere, lærere og samarbeidspartnere reflekterer den delingskulturen som kjennetegner bransjen.
Opplæringen balanserer mellom produksjon, produktutvikling, formidling og utvikling av opplevelser. Studiet er praktisk rettet og egne erfaringer fra produksjon danner basis for andre emner. I planlegging og drift har Fagskolen Viken flere sterke fagmiljø som bidrar i et slikt studium. Spesielt sentralt er kjemi- og matteknikk ved studiested Fredrikstad. Samlingene gjennomføres i hovedsak ved skolens egne produksjonsfasiliteter på Studiested Geilo.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
- har kunnskap om hele produksjonsprosessen av øl, mjød og sider, fra råvare via produksjonsprosessen til ferdig produkt
- har kunnskap om resepter, råvarer og sammensetningen av råvarer, og hvordan dette påvirker produksjon, kvalitet og sluttprodukt
- har kunnskap om forhold knyttet til produksjon, distribusjon og lagring av øl, mjød og sider som har betydning for den mikrobiologiske kvaliteten på produktet
- kan vurdere og sikre at alle trinn i produksjonsprosessen utføres i henhold til lover som gjelder for produksjon av og distribusjon av øl, mjød og sider, samt for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og tilhørende forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder
- har kunnskap om stilarter og varianter innenfor øl, mjød og sider, og kan identifisere disse
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor øl-, mjød- og siderproduksjon og kan oppdatere sin yrkesfaglige kompetanse
- kjenner til forskjellige distribusjonssystemer- og kanaler for øl, mjød og sider
- kjenner til hvordan øl og sider brukes som smaksopplevelser i hotell og restaurant
- har kunnskap om næringen, lokalt, nasjonalt og globalt
- har kunnskap om historien til øl-, mjød- og sider, dens egenart og plass i samfunnet som grunnlag for etisk bevissthet, formidling og historiefortelling
- kan anvende råvarer, teknikker og teknisk utstyr til å sikre kvalitet og hygiene i produksjon av øl, mjød og sider
- kan reflektere over produksjonsprosessen og justere denne under veiledning
- kan anvende aktuelle råvarer, prosesser og teknikker for å få fram forskjellige smaker og kvaliteter
- kan vurdere et produkt ut fra forbrukernes krav og behov
- kan kartlegge situasjoner, problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
- kan bidra til nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter gjennom å reflektere over egen praksis
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for produksjonen av øl-, mjød og sider
- kan skape opplevelser gjennom historiefortelling, sensoriske opplevelser og kunnskapsformidling
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for produksjon av øl, mjød og sider, herunder krav til produksjonshygiene
- kan kombinere teori, egen praksis og bidrag fra samarbeidspartnere fra ulike deler av verdikjeden i utvikling av nye produkter
- Har utviklet en etisk grunnholdning basert på gjeldende lover, forskrifter, normer og krav til utøvelsen av arbeidet
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor øl, mjød og sider og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis fra råvare, produksjon og fram til ferdig produkt
- kan bygge relasjoner og delta i delingskultur, møteplasser og markedsplasser som fremmer faglig utvikling og kunnskap om øl-, mjød og sider
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 1 skoleår.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent X timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1/5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- ½-årig utdanning, nettbasert med samlinger fordelt på 2 semester, 1 år – 30 stp.
Studiet innebærer 5 samlinger i løpet av året og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeids-mengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Innføring i øl, mjød og sider |
|
5 |
150 |
Emnet avsluttes med en avsluttende evaluering |
|
EMNE 2 Produksjon og produktutvikling |
|
15 |
450 |
Emnet avsluttes med en avsluttende evaluering |
|
EMNE 3 Formidling og markedsarenaer |
|
5 |
150 |
Emnet avsluttes med en avsluttende evaluering |
|
EMNE 4 Hovedprosjekt |
5 |
150 |
Emnet avsluttes med en avsluttende evaluering |
|
|
SUM |
30 |
900 |
|
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
45% |
|
Selvstudium |
55% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis for enkelte utdanninger
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. For denne utdanningen er det totalt 5 samlinger/årlig. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen. Mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes karakter A-F eller vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Krav til gradsbetegnelse gjelder for fagskoleutdanninger med mer enn 60 stp. For denne utdanningen oppnår man ikke fagskolegrad eller høyere fagskolegrad.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.