Dataanalytiker, H25
Dataanalytiker, H25
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Dette gjelder generell studiekompetanse, samt at følgende fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:
- Anleggsmaskinmekanikerfaget
- Automatiseringsfaget
- Avionikerfaget
- Bilfaget, lette kjøretøy
- Bilfaget, tunge kjøretøy
- Bilskadefaget
- Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
- Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
- Brønnfaget, komplettering
- Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
- Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
- Brønnfaget, sementering
- CNC-maskineringsfaget
- Dataelektronikerfaget
- Dimensjonskontrollfaget
- Elektrikerfaget
- Elektroreparatørfaget
- Energimontørfaget
- Energioperatørfaget
- Fjernstyrte undervannsoperasjoner
- Flymotormekanikerfaget
- Flystrukturmekanikerfaget
- Flysystemmekanikerfaget
- Grafisk produksjonsteknikk
- Heismontørfaget
- Hjulutrustningsfaget
- IKT-servicefaget
- IT-driftsfaget
- IT-utviklerfaget
- Industrimekanikerfaget
- Industrimontørfaget
- Komposittbåtbyggerfaget
- Kulde- og varmepumpemontørfaget
- Landbruksmaskinmekanikerfaget
- Modellbyggerfaget
- Motormekanikerfaget
- Motorsykkelfaget
- NDT-kontrollørfaget
- Polymerkomposittfaget
- Produksjonsteknikkfaget
- Signalmontørfaget
- Tavlemontørfaget
- Telekommunikasjonsmontørfaget
- Termoplastfaget
- Togelektrikerfaget
- Viklerfaget
- Vikler- og transformatormontørfaget
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Studiet i dataanalyse og datadrevet beslutningstaking er utviklet for å møte den økende etterspørselen i arbeidslivet etter fagpersoner som kan omdanne data til verdifull innsikt og strategiske beslutninger. Utdanningen gir studentene en solid forståelse av dataanalyse, programmering og metoder for å samle inn, analysere og visualisere data. Gjennom en praktisk tilnærming vil studentene lære å anvende verktøy som kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser basert på data. Studieprogrammet er utformet i samarbeid med aktører fra næringslivet for å sikre relevans og at ferdighetene som tilegnes samsvarer med arbeidsmarkedets behov. Målet er å forberede studentene på roller som dataanalytikere, der de skal kunne tolke komplekse datasett og omsette denne innsikten til handling innen ulike sektorer.
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 22.10.24 etter følgende utdanningsformer:
- ettårig heltidsutdanning, stedbasert fordelt på to semestre – 60 Stp.
- toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
- som et modulbasert løp, der man kan ta enkeltemner hver for seg med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis
Utdanningen i dataanalyse åpner for et bredt spekter av jobbmuligheter innen en rekke bransjer. Studenter som fullfører utdanningen vil være kvalifisert for stillinger som dataanalytikere, forretningsanalytikere og konsulenter innen både offentlig og privat sektor. Arbeidsmarkedet har et stort behov for kompetanse innen dataanalyse, spesielt i teknologiselskaper, finansinstitusjoner, helsevesenet, og industrien, hvor data spiller en sentral rolle i strategisk beslutningstaking. Studenter vil også kunne arbeide med datadrevet innovasjon, utvikling av kunstig intelligens, eller innenfor forskningsbaserte stillinger som krever ferdigheter innen dataanalyse, visualisering og prediksjon.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- Har kunnskap om grunnleggende prinsipper og teknikker innen dataanalyse og datadrevet beslutningstaking.
- Har innsikt i sentrale konsepter og verktøy innen programmering, inkludert bruk av dataanalyseverktøy og datavisualisering.
- Har innsikt i metoder for innhenting og håndtering av data fra ulike kilder, inkludert databaser, skytjenester og API’er.
- Har kunnskap om viktigheten av datakvalitet og dataintegritet gjennom hele dataanalyseprosessen.
- Kjenner til metoder og teknikker for dataanalyse, inkludert prediksjonsmodeller og kunstig intelligens (KI).
- Har innsikt i egne utviklingsmuligheter
Kandidaten:
- Kan anvende ulike verktøy og teknikker for å gjennomføre dataanalyse, fra innhenting og forberedelse av data til analyse og visualisering.
- Kan anvende faglig kunnskap om implementering av programmeringsløsninger for dataanalyse, inkludert automatisering av analyseprosesser.
- Kan anvende faglig kunnskap for å identifisere datakvalitetsproblemer og gjennomføre dataforberedelser som rensing og filtrering.
- Kan gjøre rede for sine valg for å anvende KI-modeller og prediksjonsmetoder for å lage prognoser basert på historiske data.
- Kan gjøre rede for sine valg for å presentere analyseresultater ved bruk av ulike visualiseringsteknikker og verktøy
- Kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
Kandidaten:
- Har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over juridiske og etiske problemstillinger knyttet til dataanalyse og databruk.
- Kan samarbeide effektivt i tverrfaglige team og bidra til innovasjon og forbedring av dataanalyseprosesser i en organisasjon.
- Kan reflektere over viktigheten av kontinuerlig læring og faglig utvikling innen dataanalysefeltet.
- Kan reflektere over faglige problemstillinger og løsninger på en klar og overbevisende måte til ulike målgrupper.
- Kan gjøre rede for sine valg for å tilpasse og anvende kunnskap og ferdigheter i nye og komplekse situasjoner innen dataanalyse
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 7 emner. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1800 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår/fire semestre.
Utdanningen innebærer 2 samlingsuker pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i fremdriftsplan/eventuelt i emnebeskrivelsene.
EMNE OG TEMAER |
STUDIEPOENG |
SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER |
ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER |
VURDERINGSFORM |
---|---|---|---|---|
Innføring i dataanalyse og datadrevet beslutningstaking
|
10 |
226 |
300 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Programmering
|
10 |
226 |
300 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Datakilder, innsamling og forberedelse
|
10 |
226 |
300 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Grunnleggende dataanalyse
|
5 |
112 |
150 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Analyser og visualisering
|
10 |
226 |
300 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Prediksjon og prognoser
|
5 |
112 |
150 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
Hovedprosjekt |
10 |
226 |
300 |
Fremkommer i emnebeskrivelse |
60 |
1354 |
1800 |
|
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1500-1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 750-900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r).
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD).
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden "Fagskolegrad" for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: