Norsk tradisjonsdrikke som reiselivsprodukt, H25

Norsk tradisjonsdrikke som reiselivsprodukt, H25

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Jessheim
    • Studieplanansvarlig
      Mette Marthinsen
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav
Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Reiselivsfaget
  • Salgsfaget
  • Service -og administrasjonsfaget
  • Bakerfaget
  • Ernæringskokkfaget
  • Ferskvarehandlerfaget
  • Industriell matproduksjon
  • Kokkefaget
  • Konditorfaget
  • Kjøttskjærerfaget
  • Pølsemakerfaget
  • Servitørfaget
  • Slakterfaget
  • Sjømatproduksjon
  • Sjømathandlerfaget
  • Landbruk
  • Salgsfaget
  • Kontor- og administrasjonsfaget
  • Resepsjonsfaget
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>

 

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

For denne utdanningen kreves ikke politiattest.

Om studiet

Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken etter følgende utdanningsformer:  

  • ettårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på to semestre – 30 Stp

Reiselivsnæringen står overfor en spennende fremtid der lokale opplevelser og mat- og drikketradisjoner blir stadig viktigere for å skape attraksjoner som trekker besøkende fra hele verden. Studiet "Norsk tradisjonsdrikke som reiselivsprodukt" tilbyr en unik mulighet for studenten til å fordype seg i disse tradisjonene og lære hvordan de kan implementeres som en del av helhetlige reiselivsopplevelser. Studiet gir 30 studiepoeng og er samlingsbasert med ukentlige nettmøter. 

Gjennom dette studiet får du en grundig innføring i både den historiske og praktiske produksjonen av øl, mjød og sider, samt innsikt i hvordan disse drikkene kan brukes til å skape autentiske, opplevelsesbaserte reiselivsprodukter. Du vil få kunnskap om alt fra råvarevalg, produksjonsprosesser og kvalitetssikring til merkevarebygging, formidling og historiefortelling. Dette gir deg et solid faglig grunnlag for å utvikle unike opplevelser i reiselivet, og for å møte den økende etterspørselen etter lokalt forankrede mat- og drikkeopplevelser. 

Opplæringen er praktisk orientert, med vekt på erfaringsutveksling, noe som gjenspeiler den delingskulturen som er sentral i bransjen. Du vil lære om alt fra dyrking av råvarer og kvalitetskontroll, til innovativ produktutvikling, merkevarebygging og hvordan du kan skape minneverdige gjesteopplevelser. Dette innebærer også en forståelse for hvordan natur, kultur og tradisjoner spiller inn i drikkeproduksjonen og gjestenes opplevelser. 

Nasjonal reiselivsstrategi 2030 ble lagt frem i april 2021 av Den Norske Regjeringen. Norske og utenlandske gjester etterspør i sterkt økende grad mat og drikke som er basert på lokalmat, lokal mat- og drikke kultur og lokal kulturarv. Ved å tilegne deg spesialisert kunnskap om øl, mjød og sider, vil du være rustet til å møte disse forventningene og bidra til innovasjon i din egen virksomhet eller destinasjon. 

Studiet er ideelt for personer i reiselivsnæringen, serveringsbransjen, hotell- og restaurantsektoren, samt aktører som jobber med småskala mat- og drikkeproduksjon. Det er også relevant for de som ønsker å utvikle gårdsturisme, eller for dem som allerede jobber med lokalmat og ønsker å utvide sitt tilbud. Hobbybryggere og entusiaster som ønsker å profesjonalisere sin interesse er også relevante søkere.  

Ved å delta på dette studiet vil du ikke bare lære om produksjon, men også hvordan du kan formidle historien bak drikkene, deres tilknytning til norsk kulturarv og hvordan du kan skape uforglemmelige reiselivsopplevelser. Med et skarpt blikk på bærekraft og lokal verdiskapning, vil du få verktøyene du trenger for å utvikle konkurransedyktige og autentiske produkter som tiltrekker både norske og internasjonale reisende. 

 

 

Jobbmuligheter

Studenten skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal gi de nødvendige ferdigheter og kunnskap for å skape og videreutvikle reiselivsprodukter knyttet til norsk drikke.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • har innsikt i produksjonsprosessene for øl, mjød og sider
  • har kunnskap om råvarer og råvaresammensetning og hvordan dette påvirker produksjonen og produktet
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder og krav til kvalitet
  • har kunnskap om marked og markedsutvikling
  • har kunnskap om historien til øl, mjød og sider som grunnlag for formidling og historiefortelling
  • har bransjekunnskap og kjennskap til fagområdet norsk tradisjonsdrikke
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap på fagområdet norsk tradisjonsdrikke
  • forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende råvarer, teknikker og teknisk utstyr til å sikre kvalitet og hygiene i bærekraftig produksjon av øl, mjød og sider
  • kan anvende faglig kunnskap om aktuelle råvarer, prosesser og teknikker for å skape produkter og opplevelser
  • kan anvende relevante metoder for merkevarebygging og markedsføring
  • Kan anvende faglig kunnskap til å skape bærekraftige opplevelser gjennom historiefortelling, sensoriske opplevelser og kunnskapsformidling
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig utvikling.
  • kan kartlegge aktuelle faglige problemstillinger og iverksette tiltak.
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for planlegging og gjennomføring av varierte arbeidsoppgaver og prosjekter etter bransjens tradisjon og standard
  • har utviklet en etisk grunnholdning basert på gjeldende lover, forskrifter, normer og krav til utøvelsen av arbeidet
  • kan utføre arbeid og leveranser i prosjekter, arbeidsgrupper og team etter forskjellig målgruppers behov
  • kan utvikle arbeidsmetoder for å kunne delta i delingskultur, møteplasser og markedsplasser som fremmer faglig utvikling
  • kan bygge relasjoner med ulike samarbeidspartnere og planlegge markedstiltak for segmenterte målgrupper.
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid over 1 skoleår.

Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 900 timer. 

Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Utdanningen inneholder ikke praksis.

Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over ett skoleår og 2 semestre.

Utdanningen innebærer 2-3 samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

 

Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling   

EMNE OG TEMA STUDIEPOENG SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER

PRODUKSJON OG KVALITET

  • Råvarekunnskap
  • Produksjonsprosess
  • Kvalitetssikring
10 120 300

MARKEDSFØRING OG PRODUKTUTVIKLING

  • Markedsføring
  • Utvikling reiselivsprodukter
7 84 210

OPPLEVELSESDESIGN OG FORMIDLING

  • Historiefortelling
  • Opplevelsesdesign
  • Kulinariske opplevelser
8 96 240

FORDYPNINGSOPPGAVE

5 60 150

 

Studiemodeller
Norsk tradisjonsdrikke som reiselivsprodukt, nett, H25
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
  • Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
  • Undervisningsvideoer
  • Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
  • Egenstudier
  • Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
  • Studentpresentasjoner
  • Veiledning
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)
  • Eventuell hospitering og ekskursjoner
  • Praksis der det er relevant

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Læring ved nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

 

 

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.

Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.  https://fagskolen-viken.no/studiekostnad

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:

https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger