Reiselivsledelse, H24
Reiselivsledelse, H24
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
- Reiselivsfaget
- Salgsfaget
- Service -og administrasjonsfaget
- Bakerfaget
- Ernæringskokkfaget
- Ferskvarehandlerfaget
- Industriell matproduksjon
- Kokkefaget
- Konditorfaget
- Kjøttskjærerfaget
- Pølsemakerfaget
- Servitørfaget
- Slakterfaget
- Sjømatproduksjon
- Sjømathandlerfaget
- Landbruk
- Salgsfaget
- Kontor- og administrasjonsfaget
- Resepsjonsfaget
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Reiselivsnæringen er en av de mest dynamiske og hurtigvoksende sektorene i dagens globale økonomi. Det er en verden av utfordringer og muligheter som venter på deg som en fremtidig leder. Vår utdanning i reiselivsledelse er utformet for å hjelpe deg med å navigere gjennom denne spennende reisen, utstyre deg med nødvendige kunnskap, praktiske ferdigheter og en sterk etisk forankring.
Vi starter med å bygge en solid kunnskapsbase. Her lærer du ikke bare teori, men også hvordan du kan anvende denne kunnskapen i virkelige situasjoner. Du får en forståelse av hele prosessen knyttet til ledelse og etablering av gründervirksomheter. Fra de første spirene av en idé til den daglige driften, vil du bli god på hvordan man bygger og leder en vellykket reiselivsvirksomhet. Vi går også i dybden på innovasjonsprosessen, slik at du kan tenke og forvandle ideer til handling. Dette er også et studie for deg som allerede er leder eller medarbeider i en eksisterende bedrift. Du vil få en større forståelse av forretningsdrift og de andre premissene i studiet, kunnskapen vil skape merverdi inn i eksisterende bedrift, både i forhold til effektivisering og innovasjon.
Bærekraft er hjertet av moderne reiselivsnæring. Vi lære deg om ulike forretningsmodeller som er utformet for å fremme bærekraftig utvikling i reiselivsnæringen. Du vil være rustet til å påvirke positiv endring, redusere miljøpåvirkningen og samtidig øke fortjenesten. Vår tilnærming integrerer bærekraft i hvert aspekt av reiselivsledelse.
Reiselivsledelse krever praktisk dyktighet. Du vil kunne anvende kunnskapen om gründervirksomhet for å ta ledelsen i etableringsprosessen. Prosjektledelse blir et kraftig verktøy for deg. Du kan planlegge, organisere og styre prosjekter for å fremme entreprenørskap og innovasjon. Du vil kunne kartlegge ulike problemstillinger som oppstår og utvikle effektive strategier for å møte dem. Du vil bli en leder som kan gjøre ideer til virkelighet.
Vi tror at ledelse handler om mer enn bare resultater; det handler om ansvar og etikk. Vår utdanning utvikler din grunnleggende grunnholdning i reiselivsledelse, basert på gjeldende lover, forskrifter og samfunnsnormer. Du vil få en forståelse av etiske prinsipper knyttet til etablering av virksomheter, spesielt med tanke på bærekraft og samfunnsmessig ansvar.
Hotell- og restaurantledelse vil utvikle dine ferdigheter og kunnskaper i ditt arbeid som leder eller for å drifte en servicebedrift. Du får grunnleggende innføring i ulike teorier for å optimalisere servicekvalitet som gir økt omsetning og bedre økonomi. Du vil få innføring i de ulike kvalitetskravene og internkontrollrutiner som kreves for å sikre en trygg drift i en konkurranseutsatt bransje. Vi forvandler ambisjoner til handling, og sammen vil vi utforske, oppdage og skape en bærekraftig og etisk reiselivsnæring.
Studenten skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal gi de nødvendige ferdighetene og kunnskapen for å etablere og drifte virksomheter i reiselivsnæringen, enten studenten ønsker å forbedre sine ledelses ferdigheter eller ta på seg lederrollen innenfor næringen.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten
- har kunnskap om hele prosessen knyttet til ledelse og etablering av en gründervirksomhet, samt inngående kunnskap om innovasjonsprosessen
- har kunnskap om ulike forretningsmodeller som fremmer bærekraftig utvikling i reiselivsnæringen
- kan kartlegge og sikre at alle trinn ved ledelse av nyetablering av virksomhet utføres i samsvar med gjeldende forskrifter og lover som gjelder for reiselivsnæringen, samtidig som de ivaretar helse, miljø og sikkerhet
- har kunnskap om bærekraftig økonomistyring, ledelse og markedsføring
- har kunnskap om hotell- og restaurantledelse, inkludert bransjens utvikling og historikk, og forstår hvordan reiselivsbransjen påvirkes av samfunnsendringer og hvordan den bidrar til verdiskapning
Kandidaten
- kan anvende kunnskaper om gründervirksomhet til å etablere prosjekt og lede team og medarbeidere i prosessen fra etablering til drift
- kan anvende prosjektledelse som et verktøy for å fremme entreprenørskap og innovasjon, og kan planlegge og lede prosjekter i denne sammenheng
- kan kartlegge ulike situasjoner og problemstillinger som oppstår i entreprenørskaps- og innovasjonsprosesser, og er i stand til å identifisere områder som krever endringsstrategier for å oppnå suksess
- kan bidra til innovasjon, etablering, ledelse og bærekraftig drift av virksomheter, og kan utvikle og implementere strategier som støtter målene innenfor entreprenørskap og innovasjon
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ulike problemstillinger for reiselivsledelse
Kandidaten
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av reiselivsledelse, basert på gjeldene lover, forskrifter, normer og krav
- har forståelsen for etiske prinsipper knyttet til etablering av virksomheter, særlig med hensyn til bærekraft og samfunnsmessig ansvar og interesser
- kan etablere relasjoner med fagfeller innen reiselivsbransjen, samt med eksterne interessenter og partnere
- kan utveksle synspunkter med andre aktører innen reiselivsbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av bærekraftige virksomheter
- kan utvikle nye virksomheter som er i samsvar med de etiske retningslinjer og krav for en bærekraftig reiselivsbransje
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 3 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 1 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 750 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- ½ åring utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 2 semester, 1 år – 30 stp.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
| EMNE OG TEMA | STUDIEPOENG | SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER | ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER | VURDERINGSFORM |
|---|---|---|---|---|
|
GRÜNDERVIRKSOMHET
|
10 | 122 | 244 |
Fremkommer i emnebeskrivelse. Se lenke til emnet i studiemodellen. |
|
BÆREKRAFTIG LØM
|
10 | 135 | 271 |
Fremkommer i emnebeskrivelse. Se lenke til emnet i studiemodellen |
|
HOTELL- OG RESTAURANTLEDELSE
|
10 | 122 | 244 |
Fremkommer i emnebeskrivelse. Se lenke til emnet i studiemodellen |
| SUM30 | 30 | 375 | 750 |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. Det lages digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Det er krav om 75% obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær (inntil 25%) er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav. Det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må student selv ta ansvar for å avtale nytt arbeidskrav. Manglende arbeidskrav må senest være fullført og godkjent innen påfølgende semester.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift. Emnene har eksamen og eksamenskarakteren vil fremkomme på vitnemålet.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Prosjektarbeid
- Muntlige presentasjon
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegnelse «Fagskolegrad» da kravet til gradsbetegnelse er minimum 60 stp. etter fullført utdanning.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: