Barsel- og barnepleie, Fredrikstad, H21
Barsel- og barnepleie, Fredrikstad, H21
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad er fullført og bestått videregående opplæring med:
- fagbrev som helsefagarbeider eller omsorgsarbeider (evt. vitnemål som hjelpepleier) med autorisasjon som helsefagarbeider (eller hjelpepleier), eller
- generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Målsetting for fagskoleutdanningen
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanninger skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.
Den fagspesifikke, nasjonale planen gir rammene hvor tilbyder utarbeider mer detaljerte studieplan for utdanningen i samsvar med gjeldende læringsutbyttebeskrivelser. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk / European Qualification Framework.
Brukerne stiller krav til kvalitet på tjenestene og fagskoleutdanning vil kunne gi en spisskompetanse for fagarbeidere i sektoren.
Overordnet mål for fagskoleutdanningene er å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og framtidens utfordringer for samfunnet generelt og innen helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene.
Fagskoleutdanningen er tverrfaglig, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at fagskoleutdanningene er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene fra videregående opplæring.
Helse- og oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at yrkesutøvere gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag.
Helse- og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen, det skjer også raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand. De siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og oppvekstpolitiske reformer. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt samt beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt, og blir stadig mer komplekst. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling av velferdstjenestene og det er viktig at også ansatte får delta i denne utviklingen. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og oppveksttjenesten og denne tilgangen er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten.
Bakgrunn
En fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie er et viktig bidrag til å gi gode helsetjenester innenfor dette fagområdet. Med mer differensiert og spesialisert fødselsomsorg og brukere som stiller krav til kvalitet og medbestemmelse, stilles det store krav til yrkesutøveren.
Helsedirektoratet har i 2014 gitt føringer for barselomsorgen gjennom «Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS – 2057)» som skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg. Uavhengig av om mor og barn er hjemme eller på sykehus den første perioden av barseltiden, skal den tilrettelegges slik at den blir forutsigbar og familievennlig. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for organiseringen av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. En kontinuitet i omsorgen er en forutsetning, og kunnskap om familien gjør det enklere for helsepersonell å tilrettelegge et forutsigbart pasientforløp. Organisering innebærer tydelig fordeling av oppgaver og ansvar med forpliktende samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ressurser betyr her helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse og tid. Fagutdanningen i barsel- og barnepleie har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetiske forståelse kan ta initiativ til å utføre målrettet pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og deres pårørende.
Studieplanen i barsel- og barnepleie ved Fagskolen i Østfold bygger på den gjeldende nasjonale plan for «Videreutdanning i barsel- og barnepleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring», utgitt av Sosial- og helsedirektoratet juli 2004, sammen med «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag – generell del» godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NUFHO) 22.04.2013. Revidert 31.12.2017. Studieplanen i barsel- og barnepleie er bygget over samme lest som andre fagskoleutdanninger innen helse- og oppvekstfag, med felles innholdsdel i studiets 1. emne. Dette skal bidra til at studentene utvikler nødvendige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for fagarbeidere i helse- og oppveksttjenestene. En sentral begrunnelse for en felles del er også målet om et bedre samarbeid mellom ansatte og bred kompetanse på tvers av faggrensene innen helse- og oppvekstsektoren. Temaene i studiets 1. emne danner basis for, og skal videreføres i de enkelte fagspesifikke emner.
Tittelen på studiet er dekkende for innholdet, og beskriver hva studenten kan arbeide med etter avlagt eksamen:
- Barselpleie gir kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen relevante temaer som omfatter fødsel og barseltid og kvalifiserer for arbeid på sykehus, på føde- og barselavdelinger og i kommunehelsetjenesten, på helsestasjon, mor/barn – institusjon osv.
- Barnepleie gir kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen temaer som omfatter barnet fra fosterlivet fram til 18 år, og kvalifiserer til å arbeide med barn på sykehus, i kommunale institusjoner og andre arbeidsplasser med barn.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om befruktning, fosterets utvikling, fysiske og psykiske endringer og plager i svangerskapet og neonatal påvirkning
- har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning
- har kunnskap om observasjoner og pleie av barselkvinnen og det nyfødte barnet, amming og komplikasjoner som kan oppstå i barseltiden
- har kunnskap om årsaker til prematur fødsel og utviklingstilpasset neonatal omsorg
- har kunnskap om barns normale utvikling, faktorer som kan true denne, sykdommer hos barn og observasjon og pleie av barn ut fra barnets behov og funksjonsnivå
- har kunnskap om verdier, målrettet kommunikasjon og etiske prinsipper for å kunne bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet, pårørende og kollegaer
- har kunnskap om helsesektoren, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot gravide, fødende, barselkvinnen og barnet
- har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer og ivaretar fødekvinnen, barn, pasienter, pårørende og yrkesutøveres rettigheter og plikter
- har kunnskap om organisering av helsetjenester og kjennskap til ansvar og oppgaver for ulike aktører knyttet til barsel- og barnepleie
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barsel- og barnepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid
- forstår betydningen av tverrfaglig samarbeid og sitt eget kompetanseområde i behandling og utøvelse av omsorg til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet og pårørende
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om kvinner i svangerskap, fødsel- og barseltid og barnet fra 0 – 18 år, for å delta i behandling og pleie ut fra deres individuelle behov og iverksette tiltak i samarbeid med andre fagpersoner
- kan anvende observasjon for å delta i behandling og pleie til gravide med komplikasjoner, fødende, barselkvinnen og barnet kan anvende veiledning, undervisning og rådgivning i stell og pleie av det nyfødte barnet og barselkvinnen og i forhold til amming
- kan anvende kommunikasjon og samhandling for å skape tillit, forberede og veilede barn i ulik alder og modningsnivå og deres omsorgspersoner
- kan finne, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet opp mot yrkesfeltet barsel- og barnepleie
- kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende neonatalt utviklingsbasert stell og pleie ut fra disse
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til den fødende-, barnets-, og barselkvinnens behov
Kandidaten:
- har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til ulike sosiale strukturer og ulik kulturell bakgrunn hos den fødende, barselkvinnen og deres pårørende
- har forståelse for og kan reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i eget arbeid med barnet, barselkvinnen og pårørende
- har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis i fagfeltet barsel- og barnepleie og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
- kan utføre pleie og omsorg til den fødende og barselkvinnen ut ifra individuelle behov
- kan utføre neonatal utviklingstilpasset omsorg på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med omsorgspersoner og annet helsepersonell
- kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetsikre og videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet barsel- og barnepleie
- kan utvikle tjenestetilbudet gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen innenfor fagfeltet barsel- og barnepleie
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger og som samlingsbasert studium som gjennomføres på deltid, over 4 skoleår.
Utdanningen inneholder praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 1-årlig utdanning, deltid, stedbasert, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
- 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
|
EMNE |
HOVEDTEMA |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE1 Felles innholdsdel |
|
8 |
178 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
EMNE 2 Svangerskapet |
|
3 |
72 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 3 Fødsel og barseltid |
|
16 |
394 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 4 Premature barn |
|
3 |
72 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 5 Barnesykepleie |
|
9 |
248 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 6 Hovedprosjekt
|
8 | 214 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser | |
|
Praksis |
14 | 450 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser | |
|
SUM |
60 |
1628 |
For nettbaserte tilbud:
Studiet innebærer 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Deltid Stedbasert |
Deltid Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
54% |
54% |
|
Selvstudium |
46% |
46% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 360 timer og gjennomføres over 12 uker.
Det er satt av tid til en studiedag pr uke. Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.
Praksisplasser
Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.
Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.
Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført prakisperiode.
Gjennomføring av praksis
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.
Praksis kan gjennomføres på to måter:
- Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
- Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.
Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.
For å nå læringsutbyttebeskrivelsene som studieplanen omfatter er praksisukene delt i to perioder; 8 uker ved føde- og barselavdeling/barselpoliklinikk og 4 uker ved nyfødtintensiv, barneavdeling eller annen relevant praksis som for eksempel barnebolig eller helsestasjon. Barsel- og barnepleieryrket er et praktisk yrke som krever faglig kunnskaper og læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene skal studenten begrunne hvorfor og hvordan disse har betydning for studentens egen læring. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet og fravær utover 10 % fører til ikke bestått praksis.
Læringsutbytte for praksis:
Kunnskaper
- Studenten har kunnskap om hva som kjennetegner den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning
- Studenten har kunnskap om observasjons- og vurderingsverktøy til bruk i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå hos den fødende, barselkvinnen og det nyfødte barnet, det premature barnet og det syke barnet
- Studenten har kunnskap om verdier, målrettet kommunikasjon og etiske prinsipper for å kunne bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet, pårørende og kollegaer
- Studenten har kunnskap om organisering av helsevesenet rundt den fødende, barselkvinnen, den nyfødte og det syke barnet og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere på forskjellige avdelinger
Ferdigheter
- Studenten kan anvende kunnskap om kvinner i svangerskap, fødsel- og barseltid og barnet fra 0 – 18 år, for å delta i behandling og pleie ut fra deres individuelle behov og iverksette tiltak i samarbeid med andre fagpersoner
- Studenten kan anvende observasjon og kartleggingsverktøy for å delta i behandling og pleie til gravide med komplikasjoner, fødende, barselkvinnen, den nyfødte og det syke barnet
- Studenten kan anvende veiledning, undervisning og rådgivning i stell og pleie av det nyfødte barnet, det syke barnet og dets pårørende
- Studenten kan anvende kommunikasjonsformer, teknikker og samhandling for å skape tillit, forberede og veilede barselkvinnen, barn i ulik alder og modningsnivå og deres omsorgspersoner
- Studenten kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende neonatalt utviklingsbasert stell og pleie ut fra disse
- Studenten kan kartlegge og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak knyttet til den fødende, den nyfødte, barselkvinnen og det syke barnet
- Studenten kan finne, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for problemstillinger i praksis
Generell kompetanse
- Studenten kan reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk for å ivareta den fødende, barselkvinnen og det syke barnet sin integritet
- Studenten kan utføre pleie og omsorg til den fødende, barselkvinnen, det nyfødte barnet og det syke barnet ut ifra individuelle behov
- Studenten kan utføre neonatalt utviklingstilpasset omsorg på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med omsorgspersoner og helsepersonell
- Studenten kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetsikre og videreutvikle sin kompetanse i praksis
- Studenten kan utvikle arbeidsmetoder gjennom veiledning, erfaring- og kunnskapsdeling innen barsel- og barnepleie i samarbeid med andre relevante yrkesgrupper
Veiledning i praksis
Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.
Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:
- Veiledning i forhold til læringsutbytter
- Avklaring av forventninger
- Vurdering
Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.
I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.
Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig. Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.
Arbeidskrav før praksisperioden
HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:
- Teoretisk e-læringskurs
- Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Vurdering av praksis
Ved begge former for praksis skal studenten levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent eller karakter A-F.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Avsluttende eksamen er en muntlig høring. Den muntlige høringen vil ta utgangspunkt av den skriftlige delen av hovedprosjektet og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for hovedprosjektet. Før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen må alle arbeidskrav i studiet være bestått, samt praksis. Muntlig høring vurderes av en intern og en ekstern sensor. Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av studentenes individuelle prestasjon under muntlig høring. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne. Det kan rekrutteres sensorer fra den videregående skolen, andre fagskoler, høgskoler og det lokale næringslivet. Gjennomføring av muntlig del av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.
Som verktøy for muntlig eksamen benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig. På det stedbaserte studie vil den muntlige delen av eksamen i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen, men skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen på samme måte som eksaminander på det nettstudiet med samlinger.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.