Flerkulturelt helsearbeid, Strømmen, H23
Flerkulturelt helsearbeid, Strømmen, H23
Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/ vitnemål for helse- og oppvekstfag som:
- Helsefagarbeider
- Omsorgsarbeider
- Hjelpepleier
- Aktivitør
- Ambulansearbeider
- Barne- og ungdomsarbeider
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Studieplan for «Flerkulturelt helsearbeid» tar utgangspunkt i Nasjonal strategi om innvandreres helse (2013-2017) Likeverdige helse – og omsorgstjenenester – god helse for alle. Et inkluderende og likeverdig samfunn der alle føler seg som en del av det Norske samfunnet uavhengig av etnisitet, religion, språk og kultur er et viktig mål for regjeringen. En forutsetning for å nå dette målet er en likeverdig helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen legger i strategien derfor til rette for økt kompetanse om innvandrergruppers spesielle helseutfordringer, og om kulturelle og språklige utfordringer som opptrer i møtet mellom pasienter med innvandrerbakgrunn og helse- og omsorgstjenesten. I Helsedirektoratets nasjonale veileder (2020) Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familegjenforente står det at; Asylsøkere, flyktninger, familegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen, og rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp. Norge er et flerkulturelt samfunn og på alle områder i helsevesenet møter man pasienter, brukere, beboere og pårørende med ulik kulturell bakgrunn. Målet om likeverdige helsetjenester til alle utfordres derfor av både språkproblemer, kulturelle forskjeller og at enkelte innvandrere har spesielle helseproblemer. Disse kan ha andre forventninger og behov, og vise annen atferd, enn det yrkesutøveren er vant til å møte.
I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet pekes det på at innvandrere er ingen homogen gruppe, og de helserelaterte utfordringene varierer. Videre står det at ulik forståelse og oppfatning om helse og sykdom påvirker livsstil og bruk av helsetjenester. Utfordringsbildet når det gjelder innvandrergruppens helse er sammensatt. Dette krever tilrettelegging av helsetjenester. Regjeringen vil at alle innbyggerne i Norge skal ha så gode forutsetninger som mulig for å ta gode helsevalg for seg selv og sin familie. Da er det viktig at flere får grunnleggende kunnskaper om hva de selv kan gjøre for å ivareta helsen. Det er et stort kompetansebehov blant helse- og omsorgspersonell om innvandrergruppers helse, sykdomsforståelse, risikofaktorer og om sammenhengen mellom migrasjon og helse. For å skape en likeverdig helsetjeneste er det viktig at ansatte i helse- og omsorgssektoren har kunnskap og kompetanse om innvandrers helse, slik at de kan yte god hjelp og omsorg til mennesker med en annen landbakgrunn. Det er derfor et generelt behov for økt kunnskap og kompetanse innen kulturelt tilpasset helsearbeid på alle nivåer innen helse- og omsorgssektoren.
Kultur er språk, tradisjoner, kunnskaper, verdier, holdninger og handlingsmønstre. Sykdom betyr forskjellige ting i ulike kulturer. Det kan derfor være vanskelig for yrkesutøveren å forstå og behandle pasienter fra en annen kultur, fordi de kan ha en annerledes oppfatning av sykdom, helse og behandling. Yrkesutøveren må være i stand til å se den enkelte som et unikt og verdifullt menneske, uavhengig av kulturell, religiøs, etnisk og sosial bakgrunn, samtidig som man ivaretar de særegne behovene den enkelte kan ha ut fra sin kulturelle bakgrunn. Respekt, verdighet, omsorg og kunnskap er sentrale verdier, og et helhetlig menneskesyn er en forutsetning i møte med mennesker som har ulik kulturell bakgrunn.
Målet med videreutdanningen er å møte behovet hos yrkesutøvere som driver med flerkulturelt arbeid innen helse- og omsorgssektoren. Studiet skal bidra til å utvikle helsepersonellets kompetanse i møte med pasienter, brukere, beboere og pårørende i et flerkulturelt helsevesen. Etter endt studie skal studenten ha utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar og anerkjenner ulik språklig, religiøs og kulturell identitet. Dette stiller krav til yrkesutøvere om økt kunnskap om ulike kulturer og evnen til å bruke denne kunnskapen i møte med pasient, bruker og pårørende når man skal tilrettelegge helsehjelpen til den enkelte.
Fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med økt faglig kompetanse og kunnskap innenfor flerkulturelt helsearbeid i helse- og omsorgssektoren. Videreutdanningen dekker viktige emner som flerkulturelt samfunn, helse og helserelaterte utfordringer og utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon. Kompetanse og kunnskap innenfor disse områdene kan bidra til å ivareta et godt og trygt tjenestetilbud innenfor flerkulturelt helsearbeid. Utdanningen er i også i tråd med regjeringens plan for fagskolen ved at fagmiljøet får en oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse. Arbeidslivet får også en utdanning det er behov for (Meld. St 9 (2016-2017), «Fagfolk i fremtiden»).
En yrkesutøver med videreutdanning innen «Flerkulturelt helsearbeid» kan bidra på et høyere nivå på behandling, pleie og omsorgen av pasienter, brukere, beboere med ulik kulturell bakgrunn. Yrkesutøveren skal etter endt utdanning ha innsikt i lovverk og styringsdokumenter som kan ha innvirkning på det flerkulturelle arbeidet. Yrkesutøveren skal også kunne ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde i samarbeid med tjenesteyter, pasient, bruker, beboer og pårørende. Utdanningen er et viktig kompetanse- og rekrutteringstiltak og er rettet mot helsefagarbeidere eller for personell med tilsvarende realkompetanse som arbeider med pasienter og brukere i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, eller som ønsker å jobbe innenfor det flerkulturelle fagområdet.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, og hvilken betydning språklige og kulturelle ulikheter kan ha for helsearbeidet
- har kunnskap om etikk, sosiologi, psykologi og sentrale begrep innen flerkulturell forståelse
- har kunnskap om helse, helserelaterte utfordringer og sykdomsforekomst hos ulike minoritetsgrupper og hvordan dette kan påvirke helsearbeidet
- har kunnskap om kommunikasjon, kommunikasjonsprosessen, interkulturell kommunikasjon og bruk av tolk i samhandlingen med pasient, bruker, beboer og pårørende med minoritetsbakgrunn
- har innsikt i relevante lover, forskrifter og styringsdokumenter som regulerer pasient- og brukerrettigheter og helsepersonellets ansvar og plikter innen flerkulturelt helsearbeid
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap knyttet til kulturelle, språklige, helserelaterte og etiske utfordringer innen helsetjenesten til pasienter, brukere, beboere og pårørende med minoritetsbakgrunn
- forstår betydningen av egen yrkesutøvelse innen flerkulturelt helsearbeid
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om helse og helserelaterte utfordringer knyttet til pasienter, brukere, beboere og pårørende med minoritetsbakgrunn, og være en bidragsyter i planlegging og iverksetting av tiltak som ivaretar faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp
- kan anvende kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosessen som verktøy i samhandlingen med pasient, bruker, beboer og pårørende med ulik kulturell og språklig bakgrunn og på en måte som fremmer trygghet og tillit, samt ivaretar brukermedvirkning og individuelle behov
- kan finne, henvise og bruke relevant lovverk, styringsdokumenter, fagstoff og informasjon som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger innen flerkulturelt helsearbeid
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger knyttet til sykdomsforekomst, helse og helsemessige utfordringer knyttet til ulike minoritetsgrupper for å iverksette tiltak som bidrar likeverdig helse- og omsorgstjeneste
Kandidaten:
- har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, og reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med pasienter, brukere, beboere og pårørende med minoritetsbakgrunn
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til utrykk ved at yrkesutøvelsen fremmer trygghet og tillit, samt ivaretar brukermedvirkning, integritet og behov for helsehjelp
- kan utføre sine arbeidsoppgaver innen flerkulturelt helsearbeid på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med pasient, bruker, beboer, pårørende og kollegaer
- kan bygge relasjoner og samhandle med pasienter, brukere, beboere, pårørende og andre faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle egen kompetanse inne flerkulturelt helsearbeid
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenestetilbud gjennom erfaring- og kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Studiet organiseres som samlingsbasert studium som gjennomføres på deltid, over 4 skoleår.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 1-årlig utdanning, deltid, stedbasert, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Tabell 1: Innhold i emner og hovedtema
EMNER |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Flerkulturelt samfunn |
|
10 stp. |
272 |
Vurderingsform fremkommer emnebeskrivelser |
|
EMNE 2 Helse og helserelaterte utfordringer |
|
20 stp. |
512 | Vurderingsform fremkommer emnebeskrivelse |
|
EMNE 3 Kommunikasjon og språklige utfordringe |
|
20 stp. |
512 | Vurderingsform fremkommer emnebeskrivelse |
|
EMNE 4 Hovedprosjekt |
10 stp. |
272 | Vurderingsform fremkommer emnebeskrivelse | |
|
|
SUM |
60 |
1568 |
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Deltid |
|
Lærerstyrt |
39% |
|
Selvstudium |
61% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:
- Sluttvurdering/standpunkt: 40%
- Eksamen 60%
Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:
- Sluttvurdering/standpunkt: 60%
- Eksamen: 40%
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes karakter A-F eller vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.