Barn med særskilte behov, Fredrikstad og Indre Østfold

Barn med særskilte behov, Fredrikstad og Indre Østfold

Studienivå: 
Fagskole nivå 5.1
Fagområde: 
Helse og oppvekst
Studieform: 
Deltid
Studiepoeng: 
60
Studieplanansvarlig
Fredrik Hæren
Studiested
Indre Østfold
Fredrikstad
Opptakskrav

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra:

  • Barne- og ungdomsarbeiderfaget
  • Helsearbeiderfaget
  • Ambulansefaget
  • Aktivitørfaget

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

Søkere må levere politiattest ved opptak.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering

Relevant praksis for studiet Barn med særskilte behov kan være arbeid fra barnehage, barnevernsinstitusjon, barnebolig, skolefritidsordning, grunnskole eller annet lignende arbeid med barn. Fritidstilbud for barn, idrettslag o.l. regnes som relevant yrkeserfaring. Omsorgsarbeid for egne barn eller som dagmamma kan telle med inntil ett år. 

Søkere med utenlandsk utdanning

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning være autorisert som helsepersonell i Norge. Søkere fra nordiske land blir realkompetansevurdert av skolen. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver:

  • a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring 
  • b) Skriftlig test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  • c) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter jf. § 26 i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.

 

Klage på opptak

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, dette er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

 

Introduksjon

Med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanninger skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

Overordnet mål for fagskoleutdanningene er å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet og oppvekstsektoren innebærer behov for nytenkning innenfor utdanningene.

Fagskoleutdanningene er tverrfaglig, og har et klart brukerperspektiv. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap på området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag.

Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage, skole, SFO og annet barne- og ungdomsarbeid.

Fagskoleutdanningen Barn med særskilte behov skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning blant barnehagebarn. I takt med endring i samfunnsstruktur har barns oppdragelse stadig blitt mer institusjonalisert, og at oppdragelse i utstrakt grad har blitt en samfunnsoppgave stiller økende krav til kompetanse i barnehagen. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO står det: «Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene. Vi vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og setter i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten».

Utdanningen vil bidra til regjeringens satsning på tidlig innsats som bidrag til barns helhetlige utvikling, danning, læring og livsmestring. Fagarbeidere med kompetanse til å tilrettelegge innenfor rammevilkårene, vil gi gevinst for barn, personal og fellesskapet i barnehagen. Dette vil prege barnehagens psykososiale læringsmiljø, og barnehagens kultur. Utdanningen vil være et viktig bidrag til det enkelte barns positive selvfølelse, livsglede og sosiale trygghet. Videre vil barnet ha gode muligheter for å oppnå optimale læreforutsetninger- og kunne lykkes i å utvikle seg til den beste utgaven av seg selv.

Utdanningen bidrar til en helhetlig forståelse av alle barns rett til tilrettelegging som fremmer deres helhetlige danning, basert på det enkelte barns forutsetninger. Videre gir utdanningen en trygghet for egen praksis for fagarbeideren, ved at samfunnsmandatet tydeliggjøres gjennom undervisning hvor Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er implementert. Rammeplanen stiller tydelige krav omkring barns rett til tilrettelegging, og personalets kompetanse til å observere, kartlegge og dokumentere barns forutsetninger for helhetlig danning og utvikling. Studentene etablerer gjennom studiet kompetanse som bidrar i samfunnets målsetning omkring tidlig innsats og sosial utjevning.

Studentene etablerer kompetanse omkring normalitet, og evne til å vurdere barns behov for differensiering og tilrettelegging. Studentene får også innblikk i og kjennskap til barn og foreldres rettigheter, og hvilke samarbeidspartnere som kan være aktuelle omkring barn med særskilte behov. Utdanningen har stor verdi på for studenten selv, institusjonen studenten er tilknyttet, kommunen institusjonen er i, og regjering og stat som har tidlig intervensjon som sentralt satsningsområde. Studenten vil oppleve en personlig utvikling gjennom læring, og trygghet for egen rolle i arbeid med barn som har behov for ekstra støtte og tilrettelegging. Institusjonen vil oppleve en ressurs gjennom studentens kompetanse, studenten vil gjennom utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass bidra til innovasjon og nytenkning omkring tilrettelegging innenfor eksisterende rammevilkår. Kommunen vil kunne få bidrag i målsetningen omkring tidlig intervensjon ved at kompetansen befinner seg i barns første møte med det ordinære utdanningsløpet. Videre vil regjeringen på denne måten se resultater av satsningen på tidlig intervensjon, ved at flere barn gjennom tidlig innsats får optimale forutsetninger for helhetlig danning. Ved å bidra til danning av hele mennesker, som opplever livsmestring, trivsel og glede, oppnår vi høyere gjennomføringsprosent i det ordinære utdanningsløpet, og unge mennesker som blir likeverdige samfunnsaktører.

 

Begrunnelse for fagskoleutdanning i «Barn med særskilte behov», 60 studiepoeng

Nasjonal plan for fagskoleutdanning i fagretning «Barn med særskilte behov», er utviklet med sikte på å gi særlig barne- og ungdomsarbeidere mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i oppvekstsektoren. Denne planen, sammen med «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag - generell del» danner grunnlaget for denne utdanningsplanen. Studieplanen er fagspesifikk og dekker læringsutbytte for en fullstendig ettårig heltid (tilsvarende to år på deltid) fagskoleutdanning i fagretning «Barn med særskilte behov».

Endrede samfunnsforhold har ført til store forandringer i oppvekstsvilkårene til barn og ungdom i Norge. Dette har ført til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det foretatt en kompetansekartlegging blant ansatte i barnehagene gjennom GLØD prosjektet. Denne viser bl.a. behov for økt kompetanse for å møte barn med særskilte behov.  Samme kartlegging viser at det er mange av de ansatte som mener det er aktuelt å ta en toårig spesialisering i barnehagearbeid på fagskolenivå.

Økte forventninger om, og krav til omstilling har medført et sterkt behov for å styrke kompetansen til blant annet barne- og ungdomsarbeidere og andre som jobber i barnehage, SFO/skole og annet barne- og ungdomsarbeid. En fagskoleutdanning innen oppvekstfag er et viktig bidrag til å tilføre den etterspurte kompetansen i fagfeltet. FNs barnekonvensjon gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Konvensjonen gir alle barn rett til: liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.

Kompetanse for fremtidens barnehage, revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022 sier at en god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet. Alle barn skal få et godt barnehagetilbud, uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i. Ny rammeplan for barnehagen som trådte i kraft høsten 2017, bygger videre på den norske barnehagetradisjonen der omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng. Leken har og skal fortsatt ha en fremtredende og sentral plass. Samtidig tar rammeplanen hensyn til at barnehagehverdagen har endret seg. Ny rammeplan er tydeligere når det gjelder barnehagens forpliktelser til et systematisk pedagogisk arbeid. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Oppfyllelse av samfunnsmandatet i tråd med barnehageloven og rammeplanen krever kompetente ansatte i alle ledd.  

Fagskoleutdanningen i barn med særskilte behov gjennomføres som et deltidsstudium over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium.

Løpende skikkethetsvurdering av den enkelte student foregår kontinuerlig gjennom hele studieløpet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Fagskolen skal i henhold til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26 foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

 

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om oppvekstsektoren, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot barn og unge med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse
  • har kunnskap om barn og unge med særskilte behov, herunder lærevansker, utsatte barn og unge, atferdsvansker, migrasjonsrelaterte utfordringer og om aktuelle tiltak for å kunne fremme læring, utvikling og helse
  • har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, og om ulike observasjons-, plan- og kartleggingsverktøy rettet mot barn og unge med særskilte behov
  • forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge med særskilte behov i et folkehelseperspektiv
  • har innsikt i lovverk og styringsdokumenter innenfor oppvekstsektoren gjeldende barn og unge med særskilte behov
  • har kjennskap til ulike virksomheter innen oppvekstsektoren for å best mulig tilrettelegge for læring, utvikling og helse i tverrfaglig samarbeid.
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn og unge med særskilte behov
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende ulike kommunikasjonsformer profesjonelt i samarbeid med barn/unge, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper
  • kan anvende ulike pedagogiske- og didaktiske metoder for å planlegge å gjennomføre leke- og læringsaktiviteter
  • kan finne informasjon om og iverksette helsefremmende tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse for barn og unge med særskilte behov 1
  • kan finne informasjon og fagstoff knyttet til ulike problemstillinger for barn med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse.
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger for barn og unge med særskilte behov og iverksette nødvendig til tiltak som fremmer læring, utvikling og helse.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn og unge med særskilte behov og deres foresatte
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, barn og unges integritet og behov for omsorg og læring
  • kan utføre arbeid som fremmer læring, utvikling og helse tilpasset barn og unges individuelle behov
  • kan i samarbeid med andre faginstanser utvikle arbeidsmetoder og tjenester til barn og unge med særskilte behov, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
  • kan bygge relasjoner med kollegaer og andre instanser gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling for å skape et godt læringsmiljø for barn og unge med særskilte behov
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningstilbudet er basert på et heltidsstudium, 60 studiepoeng, med en normert studietid på et år. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 2 år med 2 undervisningsdager pr. ukefordelt på en dag og en kveld i uken.  Studiet er lagt opp med 5 emner med teoretisk innhold, i tillegg kommer praksis. Denne sammenheng mellom teori og praksis er i den hensikt å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og vil ha et omfang på 300 timer. Teoriundervisning og veiledning utgjør i snitt 8 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 7,5 timer pr uke. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være i overkant av 1500 timer.

 

 

Tabellen viser forventet arbeidsmengde for studentene med undervisning, veiledning og selvstudietid:

 

 

Emner

Lærerstyrt undervisning gjennomsnittlig 6t/uke

Veiledning i basisgruppe eller individuelt gjennomsnittlig

2t/uke

Veiledet praksis

Forventet selvstudietid

7,5 t. pr. uke

 

Emne 1

108

36

 

135

 

Emne 2

72

24

 

90

 

Emne 3

72

24

 

90

 

Praksis

 

3 skolesamlinger = 16 timer

Praksisveileder/ lærer = 6 timer

Praksisveileder/ arbeidsplass = 12

Totalt     34

300 timer praksis med «her og nå» veiledning

60

 

Emne 4

108

34

 

135

 

Emne 5

96

32

 

120

 

Totalt

456

184

300

630

1570

For detaljerte emnebeskrivelser henvises det til vedlegg 1.

 

Tabellen viser en oversikt over emner med studiepoeng og antall uker (praksis er inkludert i emnene)

Studiepoeng

EMNE 1. Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i oppvekstfag

1a. Arbeidsformer og metoder i studiet        

1b. Oppvekstfagene i samfunnet      

1c. Etikk           

1d. Kommunikasjon og samhandling

1e. Sosiologi og psykologi      

1f. Stats- og kommunalkunnskap i oppvekstsektoren

 

 

 

EMNE 2. Pedagogikk og didaktikk    

2a. Pedagogikk

2b. Didaktikk  

8

EMNE 3. Helsefremmende og forebyggende arbeid

3a. Helsefremmende og forebyggende arbeid             

3b. Fysisk, psykisk og sosial helse i tilknytning til livsstil, kosthold      og fysisk aktivitet        

8

 

EMNE 4. Barn og unge med særskilte behov             

4a.  Organisatoriske rammer i forhold til barn og unge med      særskilte behov       

4b. Atferdsvansker     

4c. Lærevansker          

4d. Fysisk og psykisk funksjonshemming      

4e. Psykiske og sosiale vansker          

4f. Migrasjonsrelaterte utfordringer og lærevansker   

4g. Barn i risikosituasjoner    

13

EMNE 5. Hovedprosjekt

Hovedprosjektet

12

EMNE 6. Praksis

Praksis, utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass

Alternativt ordinær praksis ved annet praksissted

11 

 

Sum

60 studiepoeng

76 uker

Barn med særskilte behov, Fredrikstad
Evaluering

Studiet evalueres både på emnenivå og skolenivå. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene

Læringsformer

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskap og til egenutvikling. Det vil bli lagt vekt på refleksjoner både i forhold til læringsaktiviteter, praksis og teori. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess.  Det forventes at den enkelte student viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom studiet er at studenten har ansvar for egen læring. Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentenes egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av ulike læringsaktiviteter som f.eks. storyline, øvelser, ferdighetstrening, rollespill, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, noe som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Under er en del av de vanligste læringsformene beskrevet.

 

Forelesning:

Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelig tilgjengelige emner. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.

 

Veiledning:

I utdanningen vil veiledning spille en sentral rolle som læringsarena. Studentene vil få veiledning både i studiesituasjonen på skolen, i praksis og i forbindelse med avsluttende oppgave. Veiledning i tilknytning til emnene og hovedprosjektet i utdanningen er obligatorisk.

Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

I studiesammenheng er veiledning først og fremst en arena for samtaler rundt ulike deler av den utviklingen studenter skal igjennom i løpet av studiet.

Det finnes en rekke definisjoner på begrepet veiledning, den skal være støttende og igangsettende i forhold til studentens læringsbehov og den har et helt klart kontrollaspekt i seg i forhold til å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Gruppen / studenten og veileder skal ha en felles forståelse med henblikk på veiledningens form og innhold. Veiledningen er studentens arena og det som skjer må være tilpasset gruppens forutsetninger og behov.

Det vil være ulike former for veiledning og i hovedsak vil det være veiledning i forbindelse med arbeidskrav, i praksis og i forhold til studieprogresjon. Veiledning kan foregå i gruppe, individuelt og personlig, muntlig eller skriftlig.

Det er viktig at student og veileder kommer fram til en enighet om veiledningsform, det er også viktig at selve veiledningen er gjenstand for evaluering. Veiledning handler om å være i en prosess og det vil derfor være naturlig at både læringsbehovene og arbeidsmåten i veiledningen vil endres i løpet av perioden. Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis og retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen hvor veiledningsformen er konkretisert.

 

Rollespill:

Rollespill brukes som en arbeidsmetode gjennom flere emner i studiet. Metoden stimulerer til innlevelse, utfoldelse og praktisk trening på en eller flere praksissituasjoner der studentene skal oppøve samhandlingskompetanse i ulike situasjoner. Rollespill benyttes også som en pedagogisk forsterker av gjennomgått teori.

 

Gruppearbeid:

Gruppearbeid benyttes gjennom hele studietiden. Ved studiestart etableres basisgrupper på 4 – 6 studenter i hver gruppe. Gruppene vil kunne variere i sammensetning og størrelse gjennom studiet og har som hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av relasjonskompetansen. Gruppearbeid er obligatorisk og forpliktende. Gruppene må utarbeide en gruppekontrakt og de må føre logg og skrive refleksjon over egen læring.

 

Prosjektarbeid:

Prosjekt organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Hovedprosjekt er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Det er avsatt tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen som starter i 4. semester. Hovedprosjektets omfang er 12 studiepoeng og utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Underveisvurdering omfatter faglig innhold, kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering, prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen. Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon. Det er satt av tid til veiledning i årsplanleggingen og er obligatorisk. I tillegg til de 4 individuelle veiledningstimene kommer 28 timer veiledning i forhold til oppstart av hovedprosjekt, oppgaveskriving, norsk til hovedprosjekt og i forhold til problemstilling. Dette foregår i gruppe. Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen

Vurderingsformer

I alle studiets emner skal studentene arbeide med, og levere, arbeidskrav som omhandler sentrale tema innenfor studiet. Vurdering skal ta utgangspunkt i overordnet læringsutbytte og læringsutbytte for det enkelte emnet og foregår både gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal være både muntlig og skriftlig og skal tilpasses i forhold til studentens kompetanse og behov. I tillegg vil studentens innsats og samarbeidsevne inngå i en helhetlig vurdering av studentens samlede kompetanse.

Hvert emne og eksamen blir vurdert med karakter og tabellen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå emnet/eksamen. Karakteren F innebærer at emnet/eksamen ikke er bestått.

Dersom studenten ikke består et arbeidskrav beskrevet i studieplanens emnebeskrivelser har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å få godkjent. Hvis en student vurderes til F/ikke bestått i et emne, må hele emne gjennomføres på nytt.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:

 

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

 

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurdering av praksis

Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til rammefaktorer for praksis, studiets læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner.

Der studenten er vurdert til ikke bestått i emner som er avsluttet før praksis vil faglærer og utdanningsleder kunne vurdere at studenten ikke kan starte i praksis. Dersom slik vurdering tas vil heller ikke studenten kunne fortsette utdanningen før praksis er vurdert til bestått

Praksisperioden gjennomføres over minimum 10 uker med veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte praksisveiledere og av faglærer. Veiledningen skjer i forhold til læringsutbyttet beskrevet i utdanningsplanen og studentens planlagte mål. I løpet av praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, og oppsatte kriterier for praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden skal danne grunnlag for vurdering av bestått / ikke bestått praksisperiode. Praksis begynner med oppstartsamtaler med fokus på studieplanens og studentens egne læringsutbyttebeskrivelser. Halvveis i praksisperioden får studenten en underveisvurdering av faglærer og praksisveileder. Underveisvurderingen danner grunnlag for studentens videre arbeid og fordypning i perioden. Sluttvurdering avspeiler studentens læringsutbytte for hele praksisperioden. Tilbakemelding gis både skriftlig og muntlig i forhold til egne mål og vurderingskriterier. Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 14 dager før avtalt helevaluering. Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli ikke bestått.

 

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeidskrav

Arbeidskravene og hovedprosjektet vurderes i forhold til følgende kriterier:

Krav til faglighet og kunnskap – Besvarelsen skal vise at den oppfyller oppgavens læringsutbyttebeskrivelser. Besvarelsen skal beskrive relevant funksjons- og ansvarsområde for studiet og gjenspeile praktiske problemstillinger innen det aktuelle emnet. Studenten skal benytte relevant teori for å belyse og faglig begrunne oppgavens besvarelse. Besvarelsen skal vise at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis

Metode – Besvarelsen skal ta utgangspunkt i et praktisk case/eksempel og vise evne til å finne relevant litteratur, bruke kilder i behandlingen av eget materiale og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer for oppgaveskriving, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving.

Selvstendighet og drøfting - Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

Originalitet - Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale.

Avsluttende eksamen

Avsluttende eksamen er en muntlig høring. Den muntlige høringen vil ta utgangspunkt av den skriftlige delen av hovedprosjektet og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for hovedprosjektet. Før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen må alle arbeidskrav i studiet være bestått, samt praksis.

Muntlig høring vurderes av en intern og en ekstern sensor. Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av studentenes individuelle prestasjon under muntlig høring. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne. Det kan rekrutteres sensorer fra den videregående skolen, andre fagskoler, høgskoler og det lokale næringslivet. Gjennomføring av muntlig del av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.

Som verktøy for muntlig eksamen benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig. På det stedbaserte studie vil den muntlige delen av eksamen i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen, men skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen på samme måte som eksaminander på det nettstudiet med samlinger. 

 

Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner gitt ved eksamen eller ved emnekarakter(er). Studenten må skriftlig framsette krav om begrunnelse innen 3 uker etter at karakteren er medelt eller at studenten burde gjort seg kjent med denne.

Bedømmelse av muntlig prestasjon, herunder hovedprosjekt og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages annet enn ved formelle feil som kan ha betydning for resultatet

Ved klage over karakterfastsetting på skriftlige eksamener benyttes nye sensorer. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Klage over formelle feil ved eksamen

Klage over formelle feil behandles av fagskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Forvaltningsloven. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Dokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i «Barn med særskilte behov» utstedes det vitnemål. På vitnemålet fremgår fagfelt og fordypning. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma med tanke på internasjonal bruk.

Karakterutskrift

For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hvert fullført emne. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis med karakterer for beståtte enkeltemner.

 

Sammenheng mellom teori og praksis

Praksis gjennomføres som prosjekt på egen arbeidsplass. Studenten skal i praksisperioden utføre et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fordypningsområdet.  Utviklingsarbeidet skal gjennomføres etter «retningslinjer for utviklingsarbeid på egen arbeidsplass». Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Utviklingsprosjektet gjennomføres over 10 uker sammenhengende og på samme arbeidsplass. Praksis tilstrebes gjennomført etter at emne 3 er avsluttet og i forbindelse med emne 4 for å oppnå best mulig læringsutbytte.

 

Læringsutbyttebeskrivelse for praksis:

Kunnskap:

  • Kandidaten har kunnskap om oppvekstsektoren, barn med særskilte behov, og praksisstedet spesielt.
  • Kandidaten kan sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter
  • Kandidaten har kunnskap om andre yrkesgrupper på praksisstedet og deres eksterne samarbeidspartnere

Ferdigheter:

  • Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger som gjelder barn og unge med særskilte behov innenfor oppvekstfaget
  • Kandidaten kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting tiltak for barn med særskilte behov
  • Kandidaten kan anvende relevante faglige digitale verktøy i oppvekstfaget med fokus på barn og unge med særskilte behov

Generell kompetanse:

  • Kandidaten har forståelse for yrkesetiske prinsipper i arbeidet med barn og unge med særskilte behov
  • Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning til barn og unge med særskilte behov i utøvelsen av yrket
  • Kandidaten kan bygge relasjoner mellom yrkesgruppene, på tvers av fag og med eksterne målgrupper
  • Kandidaten kan utføre arbeidet etter barn og unges særskilte behov.

 

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser skal operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsutbytter i samråd med faglærer og praksisveileder.

Fagskolen i Viken har et overordnet ansvar for studentenes praksisstudier, men praksisstedet er arena for praksisstudiene. Dette innebærer et felles ansvar og forutsetter samarbeid for at studentene skal sikres optimale læringsbetingelser i praksisperioden.

Skolen har ansvar for oppfølging av studentene og faglærer skal være faglig oppdatert i praksisfeltets problemstillinger og læresituasjoner.

 

Underveis- og sluttvurdering

Underveisvurdering gis i form av veiledning fra faglærer og/eller veileder på praksisstedet. Studentens utvikling og progresjon i utviklingsarbeidet vil bli fokus.Det arrangeres samlinger der studenten presenterer resultatet av utviklingsarbeidet for medstudenter og eventuelt andre involverte i prosjektet. Tilbakemeldinger fra kollegaer, veiledere og medstudenter innarbeides i en rapport. Sluttvurdering på utviklingsprosjektet er bestått/ikke bestått. Faglærer er ansvarlig for at sluttvurdering blir gjennomført etter fullført praksisperiode. Tid og sted for samtalen avtales i god tid før studenten slutter i praksis. Etter sluttvurderingen undertegner praksisveileder og student vurderingsdokumentet for praksis.

 

Veiledning

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte for praksisperioden foregår kontinuerlig.

Faglærer fra skolen:

  • veileder studenten i arbeidet med dokumentasjon av utviklingsarbeidet.
  • har ansvar for godkjenning av tema og problemstilling.
  • veiledning av den oppgavetekniske utformingen av rapporten.

.

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskap og til egenutvikling. Det vil bli lagt vekt på refleksjoner både i forhold til læringsaktiviteter, praksis og teori. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess.  Det forventes at den enkelte student viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom studiet er at studenten har ansvar for egen læring. Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentenes egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av ulike læringsaktiviteter som f.eks. storyline, øvelser, ferdighetstrening, rollespill, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, noe som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Under er en del av de vanligste læringsformene beskrevet.

 

Forelesning:

Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelig tilgjengelige emner. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.

 

Veiledning:

I utdanningen vil veiledning spille en sentral rolle som læringsarena. Studentene vil få veiledning både i studiesituasjonen på skolen, i praksis og i forbindelse med avsluttende oppgave. Veiledning i tilknytning til emnene og hovedprosjektet i utdanningen er obligatorisk. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse. I studiesammenheng er veiledning først og fremst en arena for samtaler rundt ulike deler av den utviklingen studenter skal igjennom i løpet av studiet. Det finnes en rekke definisjoner på begrepet veiledning, den skal være støttende og igangsettende i forhold til studentens læringsbehov og den har et helt klart kontrollaspekt i seg i forhold til å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Gruppen / studenten og veileder skal ha en felles forståelse med henblikk på veiledningens form og innhold. Veiledningen er studentens arena og det som skjer må være tilpasset gruppens forutsetninger og behov.

Det vil være ulike former for veiledning og i hovedsak vil det være veiledning i forbindelse med arbeidskrav, i praksis og i forhold til studieprogresjon. Veiledning kan foregå i gruppe, individuelt og personlig, muntlig eller skriftlig. Det er viktig at student og veileder kommer fram til en enighet om veiledningsform, det er også viktig at selve veiledningen er gjenstand for evaluering. Veiledning handler om å være i en prosess og det vil derfor være naturlig at både læringsbehovene og arbeidsmåten i veiledningen vil endres i løpet av perioden. Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis og retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen hvor veiledningsformen er konkretisert.

 

Rollespill:

Rollespill brukes som en arbeidsmetode gjennom flere emner i studiet. Metoden stimulerer til innlevelse, utfoldelse og praktisk trening på en eller flere praksissituasjoner der studentene skal oppøve samhandlingskompetanse i ulike situasjoner. Rollespill benyttes også som en pedagogisk forsterker av gjennomgått teori.

 

Gruppearbeid:

Gruppearbeid benyttes gjennom hele studietiden. Ved studiestart etableres basisgrupper på 4 – 6 studenter i hver gruppe. Gruppene vil kunne variere i sammensetning og størrelse gjennom studiet og har som hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av relasjonskompetansen. Gruppearbeid er obligatorisk og forpliktende. Gruppene må utarbeide en gruppekontrakt og de må føre logg og skrive refleksjon over egen læring.

 

Prosjektarbeid:

Prosjekt organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Hovedprosjekt er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Det er avsatt tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen som starter i 4. semester. Hovedprosjektets omfang er 12 studiepoeng og utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Underveisvurdering omfatter faglig innhold, kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering, prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen. Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon. Det er satt av tid til veiledning i årsplanleggingen og er obligatorisk. I tillegg til de 4 individuelle veiledningstimene kommer 28 timer veiledning i forhold til oppstart av hovedprosjekt, oppgaveskriving, norsk til hovedprosjekt og i forhold til problemstilling. Dette foregår i gruppe. Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.

  1. Praksis

Praksis gjennomføres som prosjekt på egen arbeidsplass. Studenten skal i praksisperioden utføre et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fordypningsområdet.  Utviklingsarbeidet skal gjennomføres etter «retningslinjer for utviklingsarbeid på egen arbeidsplass». Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Utviklingsprosjektet gjennomføres over 10 uker sammenhengende og på samme arbeidsplass. Praksis tilstrebes gjennomført etter at emne 3 er avsluttet og i forbindelse med emne 4 for å oppnå best mulig læringsutbytte.

 

Læringsutbyttebeskrivelse for praksis:

Kunnskap:

  • Kandidaten har kunnskap om oppvekstsektoren, barn med særskilte behov, og praksisstedet spesielt.
  • Kandidaten kan sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter
  • Kandidaten har kunnskap om andre yrkesgrupper på praksisstedet og deres eksterne samarbeidspartnere

Ferdigheter:

  • Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger som gjelder barn og unge med særskilte behov innenfor oppvekstfaget
  • Kandidaten kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting tiltak for barn med særskilte behov
  • Kandidaten kan anvende relevante faglige digitale verktøy i oppvekstfaget med fokus på barn og unge med særskilte behov

Generell kompetanse:

  • Kandidaten har forståelse for yrkesetiske prinsipper i arbeidet med barn og unge med særskilte behov
  • Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning til barn og unge med særskilte behov i utøvelsen av yrket
  • Kandidaten kan bygge relasjoner mellom yrkesgruppene, på tvers av fag og med eksterne målgrupper
  • Kandidaten kan utføre arbeidet etter barn og unges særskilte behov.

 

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser skal operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsutbytter i samråd med faglærer og praksisveileder. Fagskolen i Viken har et overordnet ansvar for studentenes praksisstudier, men praksisstedet er arena for praksisstudiene. Dette innebærer et felles ansvar og forutsetter samarbeid for at studentene skal sikres optimale læringsbetingelser i praksisperioden. Skolen har ansvar for oppfølging av studentene og faglærer skal være faglig oppdatert i praksisfeltets problemstillinger og læresituasjoner.

 

Underveis- og sluttvurdering

Underveisvurdering gis i form av veiledning fra faglærer og/eller veileder på praksisstedet. Studentens utvikling og progresjon i utviklingsarbeidet vil bli fokus. Det arrangeres samlinger der studenten presenterer resultatet av utviklingsarbeidet for medstudenter og eventuelt andre involverte i prosjektet. Tilbakemeldinger fra kollegaer, veiledere og medstudenter innarbeides i en rapport. Sluttvurdering på utviklingsprosjektet er bestått/ikke bestått. Faglærer er ansvarlig for at sluttvurdering blir gjennomført etter fullført praksisperiode. Tid og sted for samtalen avtales i god tid før studenten slutter i praksis. Etter sluttvurderingen undertegner praksisveileder og student vurderingsdokumentet for praksis.

 

Veiledning

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte for praksisperioden foregår kontinuerlig.

Faglærer fra skolen:

  • veileder studenten i arbeidet med dokumentasjon av utviklingsarbeidet.
  • har ansvar for godkjenning av tema og problemstilling.
  • veiledning av den oppgavetekniske utformingen av rapporten.

 

Dokumentasjon

Studenten skal utarbeide en rapport for utviklingsarbeidet. Rapporten skal inneholde følgende elementer:

  • Innledning
    • Beskrivelse av tema, problemstilling, mål og eget læringsutbytte for utviklingsprosjektet
    • Relevant teori som belyser tema og problemstilling
    • Metodedel hvor den praktiske gjennomføringen av prosjektet beskrives
  • Studentens egen vurdering av prosjektet med
    • Oppsummering av det faglige resultatet
    • Vurdering av læringsprosessen med tilbakemeldinger på prosjektet fra kollegaer, veiledere og andre.
    • Beskrivelse av hvilke læringsutbytter som er oppnådd fra praksis.
    • Veien videre
  • Litteraturhenvisning
  • Logg

 

Presentasjon av eget arbeid er en obligatorisk del av utviklingsarbeidet. Erfaring fra gjennomføring av utviklingsarbeidet skal presenteres både for egne kolleger på arbeidsplassen, og for medstudenter etter endt praksisperiode. Presentasjonen som gjennomføres på arbeidsplassen skal skje i prosjektets avslutningsfase

Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC under studiet. Studentene får tilgang til skolens læringsplattform hvor studieplaner, undervisningsmateriell, arbeidskrav, undervisningsplaner, beskjeder etc. blir distribuert. Alle obligatoriske arbeidskrav leveres gjennom skolens digitale læringsplattform, hvor også underveisvurderinger og sluttvurderinger vil ligge. 

Studentene får tilbud om opplæring i skolens digitale læringsplattform, i tillegg til oppgaveskriving, kildesøk og kildekritikk. Studentene får selv prøve ut de digitale plattformene som benyttes, det foregår under veiledning av pedagogisk ansvarlig, nettpedagogisk ansvarlig, og pedagogisk IKT-ansvarlig. Dette er også viktig for å kvalitetssikre at studentenes maskinvare (PC) håndterer den programvaren som studiet krever. Skolen har IKT teknisk hjelp som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter. I tillegg har studentene muligheten for support gjennom fylkeskommunens hjelpdesk.

Alle undervisningsrom har interaktive tavler og White Board. I tillegg disponerer studentene 11 grupperom med White Board og tilgang til visningsskjerm for PC. Studentene får trådløs tilgang til internett og multifunksjonsmaskiner med mulighet for utskrift, kopiering og skanning. I tillegg får studentene egen epost, tilgang til aktuelle fagapplikasjoner og programpakken O365.

Oppdaterte spesifikasjoner og programvare på bærbar PC ligger tilgjengelig som veiledning på skolens hjemmeside, under «for studenter». Se Beskrivelse av tekniske løsninger for nettbaserte studier.

 

Jobbmuligheter

Ansvars- og funksjonsområde

Utdanningen tar sikte på å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene, med gode kunnskaper og ferdigheter om barn og unges situasjon i dagens Norge og aktuelle utfordringer som vi står overfor.

Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe.

Det er et mål å legge til rette for at så mange barn og ungdommer som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage, skole og fritidstilbud. Disse oppgavene vil kunne ivaretas av fagskoleutdannet personell som etter endt fagskoleutdanning skal ha utviklet gode ferdigheter i tverrfaglig samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst.

 

Tjenesteområder

Som ferdig yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst, skal studenten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet:

  • barnehage
  • grunnskole
  • skolefritidsordninger
  • fritidsklubber
  • offentlige eller private etater innenfor barnevernstjenesten
  • andre institusjoner for barn og unge.