Arbeid med sårbare barn og unge, Fredrikstad, H23
Arbeid med sårbare barn og unge, Fredrikstad, H23
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Fagbrev som:
- helsefagarbeider eller omsorgsarbeider (evt. vitnemål som hjelpepleier)
- barne- og ungdomsarbeider
- aktivitør
- ambulansearbeider eller
- autorisert helsesekretær
- generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier
Relevant praksis kan være kommunale helse- og oppfølgingstjenester, enheter/institusjoner som barnehager, sfo og skoler. Dette omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling, boligtiltak, arbeids- og sysselsettingstiltak, oppsøkende tiltak, omsorgstiltak, private behandlingstiltak, institusjoner for ungdom, organiserte selvhjelpstiltak og lignende.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
«Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St 9 (2016-2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid.
Yrkesfag og praktiske utdanninger og ferdigheter skal få økt anerkjennelse. Det skal satses på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og et godt, desentralt utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet (Hurdalsplattformen 2021-2025)
Utdanningen Arbeid med sårbare barn og unge er utviklet i nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen som skal bidra til at det etableres korte og fleksible utdanningstilbud tilpasset bransjenes behov. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helse- og oppvekstsektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. Utdanningene innen helse og oppvekst er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv.
Bakgrunnen for fagskoleutdanning innen Arbeid med sårbare barn og unge
Videreutdanningen skal gi spisskompetanse innen arbeid med barn og unge med langvarige og sammensatte behov grunnet somatisk sykdom, psykiske lidelser, nedsatt fysisk funksjonsevne eller psykisk utviklingshemming. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har hovedansvaret for å tilby og yte nødvendige tjenester til barn og unge med langvarige og sammensatte behov pga. nedsatt funksjonsevne og til deres familier. Samhandling på tvers av nivåer og profesjoner er viktig. Tjenestene skal være tilpasset barn og unge og deres foresatte. De skal motta den oppfølgningen de trenger, og nødvendige hensyn og tilpasninger for barnet og ungdommen med sykdom eller funksjonsnedsettelser skal avklares.
Barn og unges livskvalitet må være førende for all behandling, tilrettelegging og oppfølging. Barn og unge har rett til å få informasjon om sin helsetilstand, sine rettigheter og de har rett til å medvirke. Involvering av og støtte til pårørende til barn og unge i helse- og omsorgstjenesten er spesielt viktig. De ansatte må være i stand til å vurdere den enkeltes behov og gi individuelt tilpasset oppfølging av hvert barn og hver enkelt familie.
Strategi for kompetanse og personell i helse- og omsorgstjenesten i kommunene (2017) sier at kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten og bidrar til oppbygging av et faglig godt tilbud.
En fagarbeider med videreutdanning innen «Arbeid med sårbare barn og unge» kan bidra med et høyere faglig nivå på relevante arenaer/institusjoner som tilbyr helse- og omsorgstjenester til sårbare barn og unge, og på den måten bidra til å bedre oppfølging og sikre helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet og faglighet i egen yrkesutøvelse og fokus på pasientsikkerhet. Utdanningen er rettet mot fagarbeidere som arbeider med barn og unge innen institusjoner for helse og oppvekst.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om familiesentrert omsorg, kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy som styrker faglig og tverrfaglig samhandling i tjenestetilbudet for barn og unge
- har kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser blant barn og unge og hvilke faktorer og tiltak som påvirker den psykiske helsen
- har kunnskap om normal utvikling, funksjonsnedsettelser, utviklingsforstyrrelser, medfødte diagnoser og kroniske sykdommer hos barn og unge
- har kunnskap om observasjons- og kartleggingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes ved akutt og kronisk sykdom hos barn og unge
- har kunnskap om psykisk utviklingshemming, ivaretakelse av helse og atferd hos barn med psykisk utviklingshemming
- har kunnskap om utfordrende atferd hos barn med utviklingshemming, samtykkekompetanse, tvang og makt
- har kunnskap om helsefremmende aktiviteter, velferdsteknologiske løsninger og hjelpemidler, samt utfordringer og gevinster ved bruk av disse.
- har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer og yrkesetiske prinsipper som ivaretar og regulerer rettigheter og plikter for barn, unge, pårørende og yrkesutøvere innen helse og oppvekstsektoren
- kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innen helhetlige og koordinerte tjenestetilbud til sårbare barn og unge
- forstår betydningen av egen profesjon og faglig yrkesutøvelse innen arbeid med sårbare barn og unge
Kandidaten:
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer og - teknikker for å fremme trygghet og tillit i møte med barn, unge og pårørende
- kan anvende kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes ved akutt og kronisk sykdom hos barn og unge
- kan anvende kunnskap om helsefremmende aktiviteter og velferdsteknologiske løsninger for å bidra til helsefremming og hverdagsmestring gjennom selvstendighet og deltakelse for barn og unge
- kan finne, henvise til og bruke lovverk, prosedyrer, informasjon og fagstoff som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen arbeid med sårbare barn og unge
- kan kartlegge helsetilstand, ressurser og behov for hjelp hos sårbare barn og unge innenfor eget kompetanseområde og bidra i iverksetting av nødvendige tiltak
Kandidaten:
- har forståelse for eget kompetanseområde, kan ivareta faglig forsvarlighet og gi omsorgsfull hjelp i sitt arbeid med sårbare barn og unge,
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over fag- og yrkesetiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen for å ivareta sårbare barn og unges integritet og medvirkning
- kan utføre sine arbeidsoppgaver på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i møte med det enkelte barn og unge og i samarbeid med pårørende
- kan medvirke til utvikling av arbeidsmetoder og tjenester innen arbeid med sårbare barn og unge gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon
- kan bygge relasjoner og samarbeide kollegaer og faggrupper på tvers av institusjoner og arenaer for å ivareta sårbare barn og unge
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Emnene i utdanningen kan også tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av karakterutskrift. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger/ samlingsbasert studium/ nettbasert studium som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Utdanningen inneholder ikke praksis, men har en praktisk tilnærming til faget.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 2-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
- Enkeltmodul à 10 stp. som kan tas hver for seg.
Lærerstyrt undervisning på skolen
Samlingene blir benyttet til forelesninger, ulike oppgaver, praktiske øvelser, simulering og arbeid med noen arbeidskrav.
Det stilles krav til 80 % fremmøte på samlingene. Aktiviteter som krever fysisk oppmøte er praktiske øvelser og prosedyrer, simulering og arbeid med enkelte arbeidskrav
Lærerstyrt undervisning via nett
Mellom samlingene gjennomføres undervisning via nett. Nettundervisning gjennomføres i hovedsak ukentlig mellom samlingene. Nettundervisning kan gjennomføres ved at lærer publiserer undervisningsmateriale f.eks. en presentasjon som studentene ser på og jobber med i løpet av uken, diverse oppgaver, film el. På nettmøtene arbeides det med temaene fra lærestoffet som læreren tidligere har lagt ut. Det legges i stor grad opp til dialog mellom studentene og lærer på nettmøtene. På samme måte som i vanlig klasseromsundervisning kan studentene stille spørsmål til lærer på nettmøtene.
Egenstudier er viktig for å fremme og sikre tilstrekkelig kompetanse. Da arbeider studenten med læringsutbytter, øvingsoppgaver, obligatoriske arbeidskrav og forberedelser til samlinger. Studentene får tilbud om undervisning og veiledning på nett slik at de får mulighet til å kommunisere med både lærere og medstudenter. En lærer følger studentene gjennom modulene og denne hjelper til med praktiske spørsmål rundt studiet, gir veiledning og tilbakemelding på arbeidskravene. Studentene skal oppleve å få personlig oppfølging, veiledning og hjelp når de trenger det. Studentene vil få tilbud om å få veiledning på nett eller ved å møte på skolen dersom de ønsker det.
Dette gir et godt alternativ for arbeidstakere som har behov for fleksibilitet, slik at det er lettere å kombinere studier med jobb og andre forpliktelser.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Helsetjenester og rettigheter til sårbare barn og unge |
|
10 |
266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.
|
|
EMNE 2 Familiesentrert omsorg, kommunikasjon og samhandling |
|
10 |
266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.
|
|
EMNE 3 Psykisk helse hos barn og unge |
|
10 |
266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.
|
|
EMNE 4 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne |
|
10 |
266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.
|
|
EMNE 5 Psykisk utviklingshemming hos barn og unge |
|
10 |
266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.
|
|
EMNE 6 Aktivitet og deltakelse, velferdsteknologi og hjelpemidler
|
|
10 |
266 |
|
|
SUM |
60 |
|
|
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene vurderes med godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:
- Sluttvurdering/standpunkt: 40%
- Eksamen 60%
Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:
- Sluttvurdering/standpunkt: 60%
- Eksamen: 40%
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen kommer frem av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.