Fagskolegrad i Eldrehelse

Fagskolegrad i Eldrehelse

    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Horten
    • Start
      2024 Høst
Studieplan
Fagskolegrad i Eldrehelse
Fagområde
Helsefag
Studieprogram
Eldrehelse
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
hilde.eide.torring@telemarkfylke.no
Bakgrunn

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling med en økende andel skrøpelige og multisyke eldre i befolkningen gir økt etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester og behov for kvalifisert og kompetent personell. Det er viktig for velferdssamfunnet å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell.

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre som fremhever livsmestring hos eldre, samhandling med pårørende og en helse- og omsorgstjeneste der ansatte kan bruke sin kompetanse. Hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Stortingsmeldingen påpeker at helsefagarbeiderenes kompetanse er sentral i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

I NOU 2023:4, Tid for handling; Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste har søkelys på personellmangel og at helse- og omsorgstjenesten må utvikles slik at personellet får utvikle seg og får økt kompetanse. Behovet for omstilling, sammen med høy innovasjonstakt i helse- og omsorgstjenestene, krever at personellet har oppdatert kompetanse om kunnskapsbasert fagutvikling, nye teknologiske løsninger, bruk av digitale verktøy og nye arbeidsformer. Derfor trengs det et fortløpende, systematisk arbeid med kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Fagskoleutdanning bidrar til å utvikle relevante karriereveier for helsefagarbeidere som samsvarer med kompetansebehov i helse- og omsorgstjenesten.

Læringsutbytte

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for eldrehelse utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte modulene utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt modul.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om personsentrert omsorg og geriatrisk sykepleie til eldre
  • har kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten og om hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for sykepleien til pasienten
  • har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser, behov og funksjonsnivå hos eldre pasienter
  • har innsikt i lovverk for helse- og omsorgssektoren, samt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med, og kvalitet på, helse- og omsorgstjenester til eldre pasienter
  • har kunnskap om helse- og omsorgstjenester til eldre og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i omsorgsforløpet
  • kan oppdatere sin kunnskap om personsentrert omsorg og geriatrisk sykepleie for å kunne identifisere og vurdere behov og iverksette tiltak innen eget kompetanse- og ansvarsområde
  • forstår hva kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenester til eldre betyr for den eldre pasienten, de pårørende og samfunnet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende kunnskap om personsentrert omsorg og geriatrisk sykepleie til eldre til å identifisere ressurser og behov, sette mål, iverksette og evaluere tiltak innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde og/eller i samarbeid med andre
  • kan anvende kunnskap om den geriatriske pasienten og geriatrisk sykepleie til å kunne observere, kartlegge, vurdere og handle ved endring i helsetilstand
  • kan anvende standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy til å kartlegge og dokumentere tilstand, ressurser og behov for tiltak hos eldre pasienter
  • kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med eldre pasienter, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper  
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med eldre pasienter
  • kan kartlegge situasjoner med eldre pasienter og identifisere faglige, juridiske og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak 
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenester for eldre 
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar brukermedvirkning og pasientens deltakelse, og kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp
  • kan innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde utføre sykepleie etter individuelle behov hos eldre pasienter, i tråd med prinsippene for personsentrert omsorg
  • kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre pasienter
  • kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre pasienter, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
  • kan bidra til kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet på arbeidsplassen ved å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid innenfor et avgrenset område
Faginnhold og struktur

Fagskoleutdanning i eldrehelse er et fleksibelt og modulbasert studietilbud på deltid. For å få godkjent fagskolegraden med 60 studiepoeng må studenten gjennomføre 3 obligatoriske og 3 valgbare moduler à 10 studiepoeng hver. Den ene obligatoriske modulen, kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid, er avsluttende modul som må gjennomføres til slutt i studieløpet for å få godkjent fagskolegrad i eldrehelse. Studenten kan også velge å ta enkeltmoduler à 10 studiepoeng. Fagskolene vil tilby flere moduler per semester og ut fra det kan studenten velge rekkefølgen på sitt studieløp. Hver modul gjennomføres over 10-12 uker. Det vil totalt være 8-10 nettsamlinger i løpet av hver modul og 1-2 fysiske samlinger à 1-3 dager. Nettsamlingene vil vare i 2 timer etter kl. 12 på en fast ukedag. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudium. Total arbeidsmengde per modul er beregnet til 250 timer, derav 40-50 timer til undervisning og veiledning. Det forventes at studentens selvstudium, forberedelser og annet eget arbeid i snitt vil utgjøre omtrent 15 timer per uke.

Obligatoriske moduler

Her følger en kort presentasjon av faginnholdet i hver utdanningsmodul.

Utdanningsmodul i personsentrert omsorg, relasjon og kommunikasjon

Utdanningsmodulen skal gjøre studenten i stand til å gi personsentrert omsorg i praksis gjennom bruk av et tydelig verdigrunnlag, individuell tilnærming, forståelse av personens perspektiv og et tilrettelagt sosialt miljø i tråd med VIPS-rammeverket. Det blir vektlagt betydningen av en god relasjon, tilpasset kommunikasjon og samhandling. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle sin personlige og faglige kompetanse slik at de kan identifisere, planlegge, utføre og evaluere personsentrert omsorg til eldre.

Utdanningsmodul i geriatrisk sykepleie

Utdanningsmodulen skal utvikle kompetanse til å observere og vurdere eldre pasienters helse og funksjon og kunne iverksette og evaluere aktuelle tiltak i et tverrfaglig samarbeid. Studenten vil få økt kunnskap om kjennetegn ved den geriatriske pasienten når det gjelder skrøpelighet, komorbiditet (samsykelighet), funksjonssvikt og polyfarmasi (bruk av flere legemidler samtidig). I tillegg vil studenten få kompetanse innenfor områdene: ernæring og væskebalanse, munnhelse, eliminasjon, aktivitet, søvn og hvile og smertelindring.

Utdanningsmodul i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid (avsluttende modul)

Utdanningsmodulen skal gi studenten forståelse for hva kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten til eldre betyr for den eldre pasienten, de pårørende og samfunnet. Modulen skal også gi studenten kunnskap og erfaring med kvalitetsforbedring på egen arbeidsplass ved å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid innenfor et avgrenset område.

Valgbare moduler

Utdanningsmodul i demens og utfordrende adferd

Utdanningsmodulen skal utdanne yrkesutøvere som forstår konsekvensene av demens. Studenten skal få kompetanse i å kartlegge, forebygge og behandle utfordrende adferd basert på personsentrert omsorg.

Utdanningsmodul i hverdagsmestring hos eldre med angst og depresjon

Utdanningsmodulen skal gi kompetanse i arbeid med eldre personer med angst og depresjon. Studenten vil få kunnskap om utfordringer angst og depresjon kan gi eldre og om hvordan helse- og omsorgspersonell kan bidra til at de kan mestre daglige gjøremål og utordringer. Målet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk forståelse som identifiserer og kartlegger, planlegger, iverksetter og evaluerer hverdagsaktiviteter i samarbeid med den eldre og eventuelt dens pårørende.

Utdanningsmodul i miljøbehandling i praksis

Utdanningsmodulen skal utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til å kartlegge, planlegge, iverksette og evaluere miljøtiltak i samarbeid med pasienter, andre yrkesgrupper og eventuelt pårørende og frivillige.

Utdanningsmodul i velferdsteknologi til eldre

Utdanningsmodulen skal gi studenten kunnskap om velferdsteknologi og hvordan det kan implementeres og brukes i helse- og omsorgstjenesten. Studenten skal få økt kompetanse i kartlegging og identifisering av eldres behov for velferdsteknologiske løsninger, samt hvordan disse behovene kan møtes.

Utdanningsmodul i palliasjon

Utdanningsmodulen skal utdanne yrkesutøvere som tar initiativ til å utføre lindrende pleie og omsorg til eldre. Studenten skal utvikle sin personlige og faglige kompetanse i omsorgen til eldre pasienter i palliativ fase og eventuelt deres pårørende. Studenten skal kunne tilrettelegge for livskvalitet og en verdig død.

Opptakskrav

Autorisasjon som helsefagarbeider og andre med tilsvarende fagbakgrunn (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere).

Dersom studenten kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan studenten tildeles plass. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Fagprøven må være gjennomført innen 1. oktober i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven, ikke fullfører fagprøven.

Politiattest

For å kunne gjennomføre den avsluttende modulen i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.

Poengrangering og søknad

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside. 

Undervisning-, lærings, - og vurderingsformer

Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og reflektere over egen læring og tar aktiv del i læringsmiljøet.

Undervisningsformer

Følgende læringsformer er sentrale i utdanningsmodulene innen eldrehelse:

Ferdighetstrening

Ulike former for ferdighetstrening er en sentral del av utdanningen.

Forelesning

Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagfeltet. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av undervisningen i form av video, podkast, e-læring etc.

Gruppearbeid

Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til faglig utvikling, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.

Refleksjon

Gjennom refleksjon bevisstgjøres studenten blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.

Studiekrav og arbeidskrav

Studiekrav er obligatoriske studentarbeider som settes som vilkår for at studenten skal få vurdering i modulene. Studiekravene må gjennomføres på egen arbeidsplass i samarbeid med yrkesfeltet. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for modulkarakteren. 

Veiledning

Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med studiekrav og i forbindelse med avsluttende prosjektoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

Læringsformer
  • Arbeidskrav
  • Videoundervisning
  • Ferdighetstrening
  • Fordypningsarbeid
  • Forelesning
  • Gruppearbeid
  • Praksis
  • Prosjektarbeid og problembasert læring
  • Refleksjon
  • Samarbeid med yrkesfeltet
  • Veiledning
Vurderingsformer

Det gis en sluttvurdering i hver modul med bestått/ikke bestått basert på læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle modulen. For avsluttende modul, kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid på egen arbeidsplass, som består av en skriftlig innlevering og en muntlig høring, gis det gradert karakter fra A til F.

Skikkethetsvurdering

Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Vurderingskriterier

Vurderingskriterier for studiekrav i modulene er:

  • Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
  • Følger formelle krav til innhold i studiekrav
  • Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)
Godkjent av
Marit Hagen Øygarden
Sist revidert
15.08.2024