Psykisk helse og livsmestring i ungdomsskole og videregående skole

Med forbehold om finansiering.

Utdanningen i psykisk helse og livsmestring i ungdomsskole og videregående skole svarer på et økende samfunnsmessig behov for spesialisert kompetanse rettet mot ungdoms psykososiale miljø. Som en sentral arena for ungdoms utvikling stiller skolen i dag høye krav til ansattes evne til å fremme god helse og håndtere komplekse utfordringer knyttet til sårbarhet og utenforskap. Studiet gir ansatte verktøyene som er nødvendige for å identifisere behov og iverksette målrettede tiltak i tråd med nasjonale føringer for folkehelse og livsmestring.  Kompetansen er særlig relevant for arbeidslivet da den styrker skolens kapasitet til å utøve tidlig innsats og forebygge frafall.

Arbeidsgivere i skolesektoren etterspør profesjonsutøvere som kan kombinere teoretisk innsikt i ungdomspsykologi med praktiske ferdigheter i relasjonsbygging og veiledning. Utdanningen bidrar til å tette gapet mellom generelle pedagogiske rammer og behovet for spesialisert oppfølging av enkeltelever og grupper som står i fare for marginalisering.  Gjennom studiet styrkes yrkesutøveren i rollen som brobygger mellom eleven, skolen og tverretatlige samarbeidspartnere som PPT, barnevern og helsetjenester. Kandidaten tilegner seg dypere forståelse for sammenhengen mellom et trygt læringsmiljø og elevenes emosjonelle og sosiale utvikling. Dette inkluderer kompetanse i å anvende gjeldende lovverk, etiske prinsipper og dokumentasjonskrav på en måte som sikrer forsvarlig og profesjonell oppfølging.

Utdanningen har som mål å heve kvaliteten i det direkte arbeidet med ungdom ved å integrere forebyggende strategier mot mobbing, rus og digitalt utenforskap i den daglige praksisen. Ved å styrke kandidatens refleksjonsevne og metodiske tilnærming, legges det til rette for en mer inkluderende skolekultur der livsmestring blir en integrert del av utdanningsløpet. Dette er avgjørende for å skape en hverdag som fremmer mestring, tilhørighet og robusthet hos alle elever.

Målgruppen for utdanningen er barne- og ungdomsarbeidere samt andre ansatte med relevant fagbrev eller realkompetanse som arbeider i ungdomsskolen eller i videregående opplæring. Utdanningen er lagt opp for å kombinere teoretisk fordypning med praktisk anvendelse på egen arbeidsplass, noe som sikrer at kompetansen er direkte overførbar til praksisfeltet.

Etter fullført og bestått utdanning har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen ungdomspsykologi, relasjonskompetanse og emosjonell utvikling i arbeid med psykisk helse og livsmestring i skolen
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet, herunder opplæringsloven, folkehelseloven, taushetsplikt, meldeplikt og nasjonale føringer for tidlig innsats og livsmestring
• har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet i ungdomsskole og videregående skole, inkludert tverretatlig samarbeid og samhandling med aktuelle støttetjenester
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om psykisk helse, forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak i tråd med utviklingen i fagfeltet
• forstår egen bransjes og yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv, herunder betydningen av inkluderende læringsmiljø, tidlig innsats og forebygging av utenforskap

Kandidaten 

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til ungdoms psykiske helse, livsmestring og psykososiale læringsmiljø
• kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer, herunder observasjon, dokumentasjon, veiledning og relasjonsbyggende metoder
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling, og bruke dette til å belyse spørsmål om forebygging, inkludering og oppfølging
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak for enkeltelever og elevgrupper
• kan anvende faglig kunnskap for å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak mot mobbing, digitalt utenforskap, rusmiddelproblematikk og andre forhold som påvirker ungdoms livsmestring

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeid med ungdoms psykiske helse og livsmestring i skolen
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket, med vekt på respekt, medvirkning, inkludering og forsvarlig oppfølging
• kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov og tilpasse tiltak til ungdommers ulike forutsetninger, livssituasjoner og behov for støtte
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper, for å sikre helhetlig og koordinert oppfølging
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og tjenester av relevans for yrkesutøvelsen, herunder tiltak som styrker skolemiljø, livsmestring og forebyggende praksis

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til utdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren. Eksempel kan være arbeid ved barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern etc.  

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.  

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad". 

Denne utdanningen krever gyldig politiattest. Før du kan søke om politiattest trenger du bekreftelse på formål fra skolen. Attesten skal leveres på læringsplattformen (frist for innlevering blir publisert på læringsplattformen). Innlevert politiattest kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).