Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn

Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne. For å sikre en nasjonal standard for fagskoletilbudene, tok arbeidslivets organisasjoner initiativ til å få etablert felles planer utarbeidet av nasjonale utvalg. Nasjonalt råd for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NFFHO) utvikler og vedlikeholder planer for helse- og oppvekstutdanninger.

Helsedirektoratet overførte i 2011 ansvaret for utvikling av planverk for helseutdanningene til utvalget. Nasjonale planer er rammer som skal sikre at tilsvarende fagskoleutdanninger holder høy og tilsvarende kvalitet og kan gjenkjennes fra skole til skole. Disse rammene er ment som et grunnlag når tilbyderne skal utarbeide sine studieplaner. Det er skolenes egne studieplaner som utgjør det faglige grunnlaget for godkjenning av skolenes utdanninger, og den enkelte tilbyders styre har ansvaret for utvikling og vedlikehold av disse.  NFFHO er et organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og relevante myndigheter

Nasjonalt råd for helse- og oppvekstfag (NFFHO) er tildelt midler av Utdanningsdirektoratet til utarbeidelse av nasjonal plan for fagskoleutdanning innen oppvekst. Planen er fagspesifikk og skal sammen med «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, generell del» dekke alle emner for en fullstendig ettårig fagskoleutdanning innen oppvekstfag.

Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage og skolesektoren.

I Kunnskapsdepartementets strategiplan Kompetanse for fremtidens barnehage, blir fagskoleutdanningen fremhevet som en viktig del av system for kompetanseutvikling i barnehagen.

FNs barnekonvensjon ble innlemmet i norsk lov 1. oktober 2003 og gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Konvensjonen gir alle barn rett til egen identitet, språk, utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse ut fra egne forutsetninger. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.

Både barnehagers og skolers styringsdokumenter vektlegger høyt behovet for kompetanseheving i arbeidet med språk og flerkulturelt arbeid. NOU-utredningen mangfold og mestring konkluderte med at dagens situasjon i skolen ikke er tilfredsstillende, og utvalget pekte på at det trengs en holdningsendring slik at flerspråklighet ses på som en verdi. Det trengs også mer kunnskap og kompetanse i skolen på hvordan de skal forholde seg til en sammensatt flerkulturell elevgruppe. Med bakgrunn i NOU-utredningen blir det i St.Meld 6. (2012-2013) løftet fram at barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke skal møte flere barrierer enn andre barn og ungdom. Det blir også lagt vekt på at alle skal få likeverdig, tilpasset opplæring i barnehage og skole. Flerspråklighet er en ressurs og språklig og kulturelt mangfold må anses som en naturlig og positiv del av dagens barnehage og skole.

Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver regulerer barnehagesektoren i Norge. Både i barnehageloven og rammeplanen er arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse beskrevet som en viktig oppgave for barnehagene. I barnehagelovens formålsparagraf står det bl.a. at: Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det videre beskrevet at: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Videre står det: Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

Skolens opplæringslov vektlegger arbeid med språk og kulturelt mangfold, og har dette beskrevet i lovens overordnede mål under verdier og prinsipper. Her står det bl.a. at: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet.

Endrede samfunnsforhold som full barnehagedekning har ført til at de fleste barn under opplæringspliktig alder nå går i barnehage. Økt globalisering har i tillegg ført til at samfunnet er mer mangfoldig enn før. Siden 2005 har antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene steget fra 14 000 til 41 000.

I samme tidsrom har dekningsgraden blant minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år økt fra 54 til 79 prosent.  Barn i Norge vokser derfor opp inn i et samfunn preget av etnisk, kulturelt og språklig mangfold. 

I Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanse og rekruttering innenfor barnehagesektoren (2014-2020), «Kompetanse for framtidens barnehage» fremheves personalets kompetanse som en nøkkelfaktor for kvalitet i barnehagen. Strategien løfter bl.a. frem språk, danning og kulturelt mangfold som sentrale satsingsområder når det gjelder kompetanseheving i barnehagesektoren.  

For å styrke barnehagers og skolers kompetanse i arbeid med barn/elever som har flerspråklig/flerkulturell bakgrunn, har Utdanningsdirektoratet dessuten igangsatt satsingen «Kompetanse for mangfold» i perioden 2013-2017.  Også i denne vektlegges en helhetlig forståelse og tilnærming i arbeidet med å styrke barnas språk og mulighet for mestring.

Det er et mål at denne fagplanen, i fordypningen: Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn, skal bidra til å støtte opp under dagens og fremtidens kompetansebehov.

Utdanningen tar sikte på å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene med gode kunnskaper og ferdigheter om barn og unges situasjon i dagens Norge og aktuelle utfordringer som vi står overfor.  Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe.
Det er et mål å legge til rette for at så mange barn og ungdommer som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage, skole og fritidstilbud.

Som ferdig yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst, skal studenten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger, fritidsklubber og andre offentlige eller private etater som barnevernstjenesten og andre institusjoner for barn og unge. Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet gode ferdigheter i samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst og ha evne til tilpasning i faglige virksomheter og arbeidsforhold i stadig endring.

En fagskoleutdanning i oppvekstfag med fokus på språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn er et viktig bidrag til å tilføre etterspurt kompetanse i fagfeltet. Fagskoleutdanning innen oppvekst skal utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene, og gi høy yrkesetisk forståelse og gode kunnskaper om barn og unges situasjon og aktuelle utfordringer i dagens Norge.

Videreutdanning er formaliserte tilleggsutdanninger ved fagskoler, høgskoler og universiteter, og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen oppvekstsektoren.

Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning, og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og ved de virksomhetene som arbeider med barn og ungdom i tråd med sentrale føringer.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å tilby et fagskoletilbud innenfor området språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn. Mange barne- og ungdomsarbeidere har ytret ønske om en videreutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse ønskene.

Fagskoleutdanning i arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn har som overordnet læringsutbytte å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barna og deres familier, samt medarbeidere på arbeidsplassen. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen oppvekstsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om pedagogiske og didaktiske begreper, prosesser og verktøy som anvendes i arbeid med språklig og kulturelt mangfold i barnehage, skole og SFO
• har kunnskap om flerspråklighet og flerkulturelt arbeid og hva som fremmer mangfold, inkludering og medvirkning i arbeid med barna og i samarbeid med foreldrene
• har kunnskap om systematisk språkarbeid for barn 0-11 år
• har innsikt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skolens opplæringslov, og aktuelle veiledere knyttet til arbeidet med språklig og kulturelt mangfold i møte med barn
• har kunnskap om ulike instanser innen oppvekstsektoren som har kompetanse på språk, flerspråklighet og flerkulturelt arbeid, og har kjennskap til organiseringen av disse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om språk, flerspråklighet og flerkulturelt arbeid som grunnlag for pedagogiske arbeid rettet mot barn i barnehage, skole og SFO
• forstår betydningen av å legge til rette for en barnehage og skole der inkludering og mangfold er viktige verdier, og forstår betydningen av at ressurser i arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse benyttes til det beste for barnet  

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om etikk, relevant lovverk og nasjonale planer i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid med språk, flerspråklighet og flerkultur i barnehage, skole og SFO
• kan anvende begreper, teorier og sin praktiske kunnskap for å observere, kartlegge og identifisere problemstillinger i arbeid med språklig og kulturelt mangfold i møte med barn
• kan anvende ulike pedagogiske og didaktiske metoder i arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehage, skole og SFO, både selvstendig og i samarbeid med annet fagpersonell
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for faglige problemstillinger i arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell forståelse i barnehage, skole og SFO
• kan anvende relevante faglige verktøy for å kartlegge barnehagens og skolens språkmiljø og iverksette tiltak som fremmer barns språkutvikling og flerkulturelt arbeid

Kandidaten

• har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og muligheter i arbeid med å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø og å synliggjøre mangfold i barnehagen, skolen og SFO
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som anerkjenner ulik språklig, religiøs og kulturell identitet hos barnet, og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres til barnets beste
• kan utføre språk og flerkulturelt arbeid i barnehagen og skolen som bidrar til samarbeid med foresatte og som ivaretar både barnegruppens og enkeltbarnets behov
• kan bygge relasjoner med kollegaer og andre samarbeidspartnere gjennom samarbeid om språk og flerkulturell forståelse i barnehage, skole og SFO
• kan i samarbeid med pedagogisk ansvarlig utvikle, og individuelt tilpasse arbeidsmetoder knyttet til språk, flerspråklighet og flerkulturelt arbeid gjennom tverrfaglig samarbeid, kunnskapsdeling, veiledning, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i møte med barn, kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Barne- og ungdomsarbeiderfaget i utdanningsprogram for helse og oppvekst

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Med realkompetanse menes all formell og ikke - formell kompetanse som en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere at de har fylt 23 år.

I tillegg må søker ha et av følgende punkter:

• bestått teori til fagprøven innen Barne- og ungdomsarbeiderfaget, og minimum 3360 timer relevant praksis (2 år)
• minimum 8400 timer relevant praksis (5 år)
• kompetanse tilsvarende VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidaten må bestå fagtest som bygger på gjeldende VG3 læreplanen og ha minimum 5000 timer relevant praksis (3 år)

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren både offentlig og privat. Eksempel kan være barnehage, skole, SFO, barneavdeling på sykehus. Utdanningen kvalifiserer ikke til fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. I løpet av studietiden på 2 år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 6 emner, hvorav emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er praksis og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer, fordelt over to praksisperioder, og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet.
Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass. Fagskolen Tirna kan bistå ved behov. Det må sikres at studentene får muligheten til å jobbe med språk, flerspråklighet og flerkulturelt arbeid i barnehagen, skole og SFO og nå læringsutbyttet for praksis.

Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og rådgiver/ansvarlig for praksis ved Fagskolen Tirna på forhånd. Det inngås skriftlige praksisavtaler mellom Fagskolen Tirna og aktuelle praksisplasser.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave.

Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emne fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes.

Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emne skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A – F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått, eller karakteren Bestått/ikke bestått. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren D eller bedre. Det fremgår under det enkelte emne hvilken vurderingsform som benyttes.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de oppvekstfaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin oppgave skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet.

Ved emneoppgaver skal oppgaven synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Se hvert enkelt emne for karakterskala. Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i praksis.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).