Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen
Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen
Byggenæringens landsforening (BNL) utarbeidet i 2017 (rapport 19.02.17) sammen med flere aktører i næringen et «Digitalt veikart – for en heldigitalisert, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring (bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen)». Konklusjonen i rapporten er at gjennom heldigital planlegging og utførelse og drift med digitalt støttede arbeidsprosesser skal næringen få flere positive effekter. Det er i form av billigere og bedre byggverk, reduserte klimagassutslipp, mer effektiv ressursbruk og økt eksport av produkter og tjenester. I rapporten skrives det at "Digital kunnskap og ferdigheter er i kartleggingsarbeidet identifisert som kanskje den største utfordringen for å få til en heldigitalisering av BAE-næringen." Studiet «Den digitale fagarbeider for bygg og anleggsnæringen» tar sikte på å imøtekomme denne utfordringen.
Digitalisering er i ferd med å endre hvordan bygg- og anleggsnæringen arbeider. Næringen vil i større grad bruke for eksempel roboter og droner i utførelsen av oppgavene i produksjonen. Produsenter av maskiner, båter og biler har lenge brukt 3-dimensjonale tegneprogram for å digitalt modellere produktene før det når produksjonslinjen. Man har på den måten redusert feil som tidligere dukket opp med tradisjonelle «flate» tegningsprosesser. Kravene til funksjonalitet i dagens bygninger gjør at de i noen tilfeller kan sammenliknes med maskiner i kompleksitet. I mange tilfeller, særlig på de større byggeplassene i østlandsområdet, men også i andre byer og områder i Norge, blir det også vanligere og vanligere at de digitale modellene eller bygningsinformasjonsmodellene (BIM-modellene) laget av arkitekter/ingeniører brukes rett på byggeplass, i BIM-kiosker, på nettbrett eller på mobiler. Bygge- og anleggsnæringen trenger fagarbeidere som kan håndtere de digitale modellene av bygg og tekniske anlegg. Fagarbeidere vil også måtte håndtere digitaliseringen knyttet til informasjonsflyt som dagens og morgendagen prosjekter krever.
Digital kompetanse hos fagarbeiderne
Digital kompetanse hos fagarbeiderne er en forutsetning for å bygge samhandling og god kommunikasjon i byggeprosjektene. Fagarbeideren er den siste leddet i planprosessen og den første kontrolløren i byggeprosessen. Selvstendige fagarbeidere er en styrke for effektivitet og konkurransekrav i den norske byggenæringen. For å opprettholde dette er man avhengig av tilførsel av ny kompetanse og kompetansevedlikehold. I den digitale endringen i byggenæringen er dette svært viktig.
Digitale byggeplasser krever derfor digital opplæring av bygningsarbeiderne. Fagarbeideren tilbys praktisk digital kompetanse gjennom videreutdanningen «Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen» for å mestre utfordringene i en stadig økende digital hverdag på bygge- og anleggsplassen. Her vil fagarbeideren bli i stand til både å bruke de digitale plattformene og modellene på en grunnleggende måte og også å stille krav til modellene.
Det er viktig og avgjørende å sikre tilgang til kompetent personell og for den enkelte fagarbeider å jevnlig bli oppdatert med ny kompetanse. Dette både for å være faglig relevant for arbeidsmarkedet, men også for å kunne få del i helsegevinstene det ofte er med ny teknologi, i form av mindre statisk og fysisk belastende arbeid. Påfyll av ny kompetanse og jevnlig oppdatering er også den eneste måten å beholde den norske fagarbeideren som den selvstendige og ansvarlige arbeidstakeren vi kjenner, et konkurransefortrinn norsk næringsliv ikke har råd til å miste.
For å nå målene som er satt til bransjen, er det avgjørende å sikre tilgang til kompetent personale for å møte de utfordringene som kommer med endring av byggemåter, digitale byggeplasser og krav. En fagskoleutdanning vil gi status til fagarbeiderens fagområde innen dette.
Videreutdanning med fordypningen Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen
Fagskolen Oslo har utviklet et samlingsbasert studium «Den digital fagarbeider forbygg- og anleggsnæringen» i samarbeid med BNL og Fellesforbundet på bakgrunn av innspill fra næringslivet i regionen om deres kompetansebehov. Fagskoleutdanningen vil gi formell kompetanse. Dette gir også merverdi for bransjen som bestiller, ved at kvaliteten på leveransen blir sikret.
Bransjen vil kunne bidra med ekstern kvalitetssikring, lærekrefter, prosjektoppgaver og andre læringsressurser. Bransjen vil, i samarbeid med fagskolen, også kunne bidra til å utvikle kompendier og undervisningsmateriell, samt opplæringsplaner basert på bedriftenes erfaringer.
Forkortelser, forklaringer og begrunnelser av begrep og roller
2D anvendes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger.
3D-modellering er å tegne/modellere en bygning i alle tre dimensjoner.
4D-funksjonalitet betyr visning av framdrift gjennom animasjon.
Fagarbeider er en yrkesutøver som i det norske utdanningssystemet har avlagt og bestått fag- eller svenneprøve og har mottatt fagbrev eller svennebrev.
Bas er en leder for et lite arbeidslag.
Verneombud er en valgt person i en bedrift eller organisasjon som skal se til at virksomheten ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i tråd med Arbeidsmiljøloven. Verneombud i dette studiet er personer som gjennomfører vernerunder for først og fremst arbeidernes sikkerhet i forhold til fysisk risiko.
Servicearbeider er også en fagarbeider, som utføre serviceoppdrag innen byggebransjen. Vedkommende kommer til typiske arbeidsoppgaver som avdekkes og utbedres på stedet.
Selvstendig håndverker er en fagarbeider som ansvaret for prosjektet selv og typisk jobber alene innen sitt fagfelt.
BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell
IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs. kommuniseres) i et byggeprosjekt.
ICE = Integrated Concurrent Engineering (Samhandlende digital prosjektering)
VDC = Virtual Design and Construction (Helhetlig metodikk for digital prosjektering)
MMI = Modell Modenhets Indeks (også kjent som LOD: Level of development), dvs. hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket. (Hva skal modelleres når?)
AR = Augumented Reality (utvidet virkelighet eller «Auka Røynd»)
VR = Virtual Reality (Kunstig virkelighet)
BCF = BIM Collaboration Format (et viktig samhandlingsformat for BIM-modeller)
As-built = Som bygget
Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innenfor det som forventes av en fagarbeider. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også som mål at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.
Studenten:
- har kunnskap om generell og yrkesfaglig digital kommunikasjon som kreves av en digital fagarbeider
- har innsikt i digitale verktøy og metoder som kan være med på å effektivisere ulike operasjoner og dermed bidra til økt verdiskapning i bransjen og samfunnet
- har kjennskap til teknologi og instrumenter som brukes til dokumentasjon på en moderne bygg- og anleggsplass
- har innsikt i standarder og krav til kontrakter som er aktuelle i den digitale hverdagen
- kan utvikle og oppdatere sin kunnskap i digitale verktøy og i utfordringer ved bruken ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt
Studenten:
- kan rapportere og dokumentere oppstart, gjennomføring og avslutning av arbeidsoppgaver basert på krav i prosjekter ved bruk av ulike digitale verktøy
- kan kommunisere digitalt på tvers av ulike fagkompetanser på arbeidsplassen
- kan planlegge og gjennomføre bestillinger opp mot leverandører ut fra en digital modell / digitale dokumenter
- kan benytte digitale verktøy og instrumenter som en hjelp i produksjonen på arbeidsplassen og vurdere bruken av ulike verktøy
- kan vurdere behovet for bruken av framtidsrettet teknologi og digitale kompetansebibliotek til å finne løsning på utfordringer, gjennomføre tiltak og kontrollere arbeidsoppgaver
- kan utnytte digital kommunikasjon innen dokumentasjon, planlegging, avvikshåndtering og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Studenten:
- kan følge faglige, etiske og juridiske krav når digitale verktøy brukes til å utføre arbeidsoppgaver
- kan bruke kompetansen i digitale verktøy og digital teknologi til å gi tilbakemeldinger om bruksverdien av digitale verktøy og kommunisere om og forbedre arbeidsprosesser
- kan ivareta behovet for tverrfaglig kommunikasjon i bruken av digitale verktøy, teknologier og instrumenter
- kan utføre og dokumentere arbeidet etter kravene stilt i det enkelte prosjekt og i samsvar med standarder på digitale plattformer
For supplerende regler se fagskolens lokale forskrift kapittel 3.
Relevante fag-/svennebrev
Følgende fag-/svennebrev innenfor utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og elektro og datateknologi gi grunnlag for opptak:
Anleggsgartner, anleggsmaskinfører, anleggsrørlegger, asfaltør, banemontør, brønnborer fastland, fjell- og bergverksarbeider, fundamenteringsarbeider, vei- og anleggsfagarbeider, veidrift- og veivedlikeholdsarbeider, betongfagarbeider, mur- og flislegger, isolatør, taktekker, blikkenslager, industrimaler, maler, rørlegger, tømrer, byggmontør, glassfagarbeider, steinfagarbeider, stillasbygger, fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner, automatiker, låsesmed, tavlemontør, droneoperatør, elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, telekommunikasjonsmontør, kulde- og varmepumpetekniker og ventilasjonstekniker
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Yrkespraksis og annen realkompetanse må være relevant for innholdet i det studiet det søkes på slik det går frem av studieplanen for studiet. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Teorien skal gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at studenten skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden.
Utdanningen starter med "Introduksjon og oppstart" i emnet Grunnleggende digitale ferdigheter som gir et teoretisk og praktisk grunnlag for videre arbeid med de ulike digitaliseringsemnene for en fagarbeider. I emnene digital hverdag og digital produksjon er sentrale tema administrering, utbedring og dokumentasjon i bruken av digitale verktøyer som kompetansegrunnlag for det praktiske arbeid. Emnet VDC, Lean og kontrakter blir det vist hvordan VDC og Lean fungerer i bransjen, basert på praktisk og teoretiske oppgaver. Det vektlegges også hvordan kontraktsform spiller inn på prosjektet og hvordan jobbe med avvik basert på jus og etikk.
Ansatte fra ulike praksisfelt kan bli brukt som eksterne forelesere i ulike emner for å aktualisere innholdet. Foreleserne samarbeider med lærerne om planlegging av faglig innhold og arbeidsformer.
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene.
Det er mulig å ta bare ett eller noen av emnene i samsvar med retningslinjene nedenfor:
All andre emner bygger på emnet Grunnleggende digitale ferdigheter. Dette emnet må derfor tas først hvis studenten ikke kan dokumentert tilsvarende realkompetanse.
I emnene Digital hverdag og Digital produksjon er det to trinn som hver for seg bygger på hverandre.
- Studenten må først ta digital hverdag I før de kan ta digital hverdag II hvis de ikke kan dokumentert realkompetanse tilsvarende trinn I
- Studenten må først ta digital produksjon I før de kan ta digital produksjon II hvis de ikke kan dokumentert realkompetanse tilsvarende trinn I
Emnet VDC, Lean og kontrakter kan tas av alle som har tatt emnet Grunnleggende digitale ferdigheter eller kan dokumentert tilsvarende realkompetanse
Eksempler på kombinasjoner:
- Kun grunnleggende digitale ferdigheter, og digital produksjon I og II
- Kun grunnleggende digitale ferdigheter og VDC, Lean og kontrakter
- Dokumenterer realkompetanse i grunnleggende digitale ferdigheter og tar bare digital hverdag I og II
Studentene velger selv om de vil ta ett, flere eller alle emnene. For å få vitnemål må alle emner tas. De som tar ett eller et utvalg av emnene får en karakterutskrift der emnenavn, karakter og antall studiepoeng oppgis.
Lærerstyrt undervisning på samlinger utgjør totalt 72 timer fordelt på 12 samlinger, hver på 6 timer. Nettbaserte forelesninger utgjør totalt 36 timer som gjennomføres mellom samlingene. Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen.
Samlingene er obligatorisk – se oppmøtekrav under kapitlet om «vurdering».
|
Emne/Modul |
St.p. |
Ant.samlinger* |
Lærerstyrt |
Nettbaserte |
Veiledning |
Selvstudium |
Sum ant. timer |
|
Grunnleggende digitale ferdigheter |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
Digital hverdag I |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
Digital produksjon I |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
Digital hverdag II |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
Digital produksjon II |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
VDC, Lean og kontrakter |
2,5 |
2 |
12 |
6 |
15 |
35 |
68 |
|
Til sammen |
15 |
12 |
72 |
36 |
90 |
210 |
408 |
*antall samlingsdager per emne. Samlingene varer vanligvis 6 timer.
Læringsformene skolen benytter, skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Problembasert læring:
En problembasert læringsform tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring.
Selvstudium og ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten forbereder seg før samlinger og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer på eventuelt egen arbeidsplass. Studenten kan lage egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og veiledning:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning både på samlingene og nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder.
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt og muntlig i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students eller gruppes behov. Veiledningen kan også knyttes til praktiske øvelser som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller andre egnede lokaler.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor arbeidskrav at studenten skal levere en logg der det blant annet reflekteres over læreprosessen etter å ha fullførte et emne.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Praktiske øvelser:
Oppfølging av studentene under studiets praktiske elementer foregår i skolens tilpassede arealer for digital samhandling eller eventuelt ute i bedrift. Utstyr for praktiske øvelser på samlinger er tilpasset og kjøpt inn for dette studiet. Utstyret er basert på tilbakemeldinger fra næringen og primært i samarbeid med bedriftene. Dette er utstyr som undervisningen bygger på, som digitale stasjoner, nettbrett med programvare for studiet, etc.
Enklere øvelser utføres av studentene ved bruk av private mobile enheter (nettbrett/smarttelefoner). Dette kan skje utenfor skolens arealer for eksempel på egen arbeidsplass.
Oppgaver
Underveis i de ulike emnene blir det vektlagt mindre arbeider, der studentene jobber faglig og på tvers av ulike faggrupper. Oppgavene en viktig del av læringsaktivitetene som gjør studentene i stand til å samarbeide bedre ute på prosjekt i næringslivet. Det vil når det er mulig, bli tilrettelagt for at studenten kan benytte digitale programmer/verktøy som benyttes på egen arbeidsplass, for å løse oppgavene.
Digital læringsplattform:
Nettbaserte forelesninger over bestemte temaer vil bli gitt av skolens lærere, bransjerepresentanter, bedrifter, programvareleverandører og andre.
Fagskolen anvender Teams som læringsplattform, og studentene benytter skolens utstyr og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på Teams eller andre relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i Teams. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering og arbeidskrav:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med ett obligatorisk arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Teams.
- Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen tre uker.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav.
- Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.
Karakter i emnet - sluttvurdering
For å få karakter i emnet, må arbeidskrav i emnet være godkjent. I tillegg til godkjente arbeidskrav, der det krav om 75 % oppmøte på samlinger i emnet. Dersom arbeidskravene ikke er godkjent eller krav til oppmøte ikke er oppfylt, vil studenten normalt ikke bli vurdert med karakter i emnet.
Emnene i studiet vurderes med karakter bestått eller ikke bestått. Grunnlaget for karakteren er arbeidskrav i emnet.
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for vurdering:
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap.6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo § 3-13.
Søknad om godskriving eller fritak bør framsettes skriftlig i forkant av studiet eller så raskt som mulig og senest innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler, lisenser og egen PC. Studiet er offisielt akkreditert og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.
Anbefalt krav til PC og digitalt utstyr:
- Prosessor Minne (RAM) Minimum Intel Core i5 AMD eller Ryzer 5 (Anbefalt Intel Core i7 AMD Ryzer 7)
- Minne (RAM) 16-32 GB
- Skjermkort (Dedikert skjermkort) 4 GB VRAM (anbefalt 6 GB)
- PC-mus
- Portabel skjerm
- En minnepinne på minimum 8GB, brukes til formatering av pc.
Du må ha administratorrettigheter på PC'en. Det vil være nødvendig å installere programvare på PC’en som en del av undervisningen. Du må ha et Windows-basert operativsystem. Vi anbefaler ikke Mac. Du får Office365 av skolen, og virusbeskyttelse er integrert i Windows 10/11.