Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

• aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
• arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
• fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
• studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
• tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Veiledning

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform

Fagskolen anvender Teams som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på Teams. Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. 

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av Teams.

Mappemetodikk og refleksjonsnotat

«Mappe» i denne sammenhengen, er en arbeids- og læringsprosess som dokumenteres i form av besvarelser levert til veiledning og deretter til endelig vurdering og kan erstatte tradisjonell skriftlig eksamen. Mappemetodikk betrakter studentenes arbeidskrav som en prosess. Arbeidskrav er ikke avsluttet ved innlevering, men benyttes som grunnlag for veiledning om hva studenten bør arbeide videre med. Hensikten er å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og at studentene kan benytte kommentarene til å videreutvikle sitt læringsutbytte før neste innlevering.

Veiledning og selvrefleksjon er sentralt i mappevurdering. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Studenten skal derfor levere et individuelt refleksjonsnotat med beskrivelse av arbeidet som er gjort, egen vurdering av arbeidet, egen vurdering av progresjon og læringsutbytte relatert til egen innsats og den veiledningen som er gitt.  Refleksjonsnotatet er godkjent ved innlevering innen angitt frist når det oppfyller der formelle kravene til innhold.  

Problembasert læring og prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.

Fordypningsoppgave

For å gjennomføre eksamen må alle tidligere arbeidskrav, samt praksisperioden være fullført. Tema for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og konkret. Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven skal være knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Tema for fordypningsarbeidet skal vise etisk refleksjon, faglig forståelse, bruk av relevant teori og erfaringer fra praksis.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 300 timer og gjennomføres over 10 uker.

Gjennomføring av praksis

Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Studentene utarbeider egne mål i samarbeid med veileder på praksisplassen. Målene for praksisperioden må gjenspeile innholdet i teorimodulene.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.

Praksis kan gjennomføres på to måter:

1. Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
2. Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.

Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse.

Se ellers egen praksisveileder og beskrivelsen av praksisemnet.